fredag 3. januar 2014

Redningsaksjon, bestemorrute-teppe (med bilderas)

Når nettene blir lange, og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin; "Hvis alle blir liggende her i hiet skal jeg gå bort til finstua og hente noe deilig ull som dere kan varme dere på". Og så dro hun opp til stua, der det lå et varmt og fristende ullteppe over sofaen. Musemor visste at hun ikke ville klare å ta med seg hele teppet, så hun valgte seg ut to ruter på kanten som hun trodde ungende ville like og gnagde dem forsiktig ut. Deretter tok hun en kjapp tur opp på stuebordet for å hente noen peanøtter fra skålen som alltid sto der, og så pilte hun tilbake til hiet sitt. Museungene ble kjempeglade for både teppet og nøttene, og sov godt og varmt hele vinteren. Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute ... for musene.



Lureteppe
Som nevnt tidligere er stemoren og lillesøsteren min arvtakere til mye misunnelsesverdig hjemmeproduksjon. Denne posten handler om det min farmor kaller et "lureteppe", som vi vanligvis kaller bestemorteppe (farmor sier at det kalles lureteppe fordi det er perfekt til å ta seg en liten lur under, men det vet jeg ikke om stemmer). Dessverre har akkurat dette lureteppet hatt besøk av en liten mus som har gnagd litt i to av rutene. Hun har vært hensynsfull og begrenset seg til de to rutene, men det beste hadde jo vært hvis hun ikke hadde tatt noen i det hele tatt.

Her har musemor forsynt seg.
Siden jeg har heklet ett (!) teppe er jeg familiens hekleekspert, så jeg fikk i oppgave å prøve å reparere disse rutene for at ikke ivrige barnehender skal plukke teppet ytterligere fra hverandre. Utfordringene ved å prøve å reparere noe man ikke har laget selv er flere; jeg vet ikke hvilket garn som er brukt (men jeg kan nok trygt anta at det dreier seg om et garn som ikke lenger er i produksjon). Jeg vet ikke hvilken oppskrift som er brukt, og ettersom teppet har tovet seg en del er det ikke så lett å se det sånn helt umiddelbart.

Jeg valgte å bruke Rauma-garn til reparasjonen, både fordi Rauma har et stort utvalg farger, som øker sjansen for å finne noe som passer i teppet, og fordi teppet er strikket i ubehandlet ull. Jeg kjøpte sort Rauma 2 tr. Gammelserie, som er det garnet som ligner mest på det originale. Dessverre fant jeg ingen passende rutefarger i gammelserien, så jeg kjøpte orange Finullgarn til ruten. Ettersom jeg ikke strikker noe særlig med Finull (ennå?) og jeg bare trengte noen få meter ble det litt overkill å kjøpe flere forskjellige farger.

Klipp-klipp. Nå er det ingen vei tilbake!
Jeg begynte med den ruten med mest avgrensede skader. Etter å ha nistirret på både ødelagte og hele ruter konkluderte jeg med at rutene er strikket i grupper av 3 staver, med 3 luftmasker mellom hver stavgruppe. Jeg heklet de to innerste rundene av en bestemorrute i orange, og så kom utfordringen; Å få luftmaskebuene i runde tre til å gå gjennom de svarte stav-gruppene i siste omgang av ruten.

lm-buen og arbeidstråden er
trukket gjennom stavmaskene.
Først måtte jeg selvfølgelig fjerne ruten som var i teppet fra før. Jeg klippet over garnet bare et sted, og så rekket jeg forsiktig opp, samtidig som jeg tredde en hjelpetråd gjennom løkkene for at de ikke skulle rakne.

Nå var hele orginalruten ute og bare den svarte kanten gjensto. Etter å ha heklet den første stavgruppen i runde tre heklet jeg tre luftmasker. Så dro jeg løkken i enden av luftmaskene langt ut, så det ikke skulle rakne, tredde løkken på en nål og dro nåla gjennom den svarte stavgruppen. Så dro jeg arbeidstråden gjennom og begynte på neste stavgruppe (her måtte jeg naturligvis klippe av arbeidstråden ved nøstet for å få den gjennom stavgruppen). Deretter var det bare å gjenta denne prosedyren til hele ruten var festet i svarte stavgrupper.


Sånn ble ruten seendes ut til slutt.
.

Den andre ruten var mer ødelagt, så her måtte jeg også lappe litt i det svarte.

På bildet til høyre har jeg heklet fastmasker
langs den revnede kanten for å stabilisere.
Den innerste ringen har fått en lm-bue i orange Finullgarn.
Den ytterst ringen har en stavgruppe i grønt garn,
fordi hverken gul eller grønn strakk til alene.
Det fine med at jeg hadde rekket den første firkanten så forsiktig opp var at jeg kunne gjenbruke noe av garnet her. Den ytterste runden måtte bli orange i denne ruten også. Etter at jeg hadde heklet den inn på samme måte som rute nummer en gikk jeg over med den svarte tråden og forsterket litt.

Rute nummer to ble med andre ord litt mindre påfallende enn rute nummer en, og med litt bruk og hverdagstoving blir den sikkert nesten ikke mulig å skille fra de andre. Hvis jeg bygger meg opp et lite Finulllager er det ikke utenkelig at jeg rekker opp den ensfargede ruten og gjør den flerfarget ved en senere anledning, men i mellomtiden skal teppet får dra tilbake til eierene sine.


Finito!

6 kommentarer:

  1. Imponerende arbeid. Ikke lett å ordne opp i noe du ikke selv har heklet i utgangspunktet. Godt gjort!!

    SvarSlett
  2. For et flott teppe! Så bra du tar jobben med å reparere det, syntes du klarte det veldig bra:)

    God helg videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Jeg er enig; teppet er veldig flott, og et imponerende tålmodighetsarbeid.

      Slett
  3. Flott innlegg. Fint med slike bruksanvisninger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo en ganske spesifikk problemstilling, så det er ikke sikkert at den blir så nyttig for noen andre, men nå finnes det i alle fall en bruksanvisning :)

      Slett

Tusen takk for at du tar deg tid til å kommentere!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...