Fra Vilhemlina til Vilhelm

For 3 år siden strikket jeg to dukker etter oppskriften til Arne og Carlos. Grunnen til at jeg strikket to var at hun som skulle få Zerlina-dukken har en liten bror. Jeg har søsken selv og vet hvor opptatt barn kan bli av urettferdighet, så for å ikke bidra til søskenrivalisering strikket jeg en dukke til lillebror i samme slengen. Nå har han blitt stor nok til å leke med dukker, så det var på tide å gi Vilhelmina en liten overhaling. Den første dukken ble laget for å ligne så mye som mulig på mottakeren, så Vilhelmina måtte til frisøren.

Før og etter.
Informasjon om Vilhelminas klær finnes her.
Informasjon om Vilhelms dress er her.

I tillegg til å bytte hår strikket jeg opp en ny liten garderobe. For første gang prøvde jeg å sy litt dukkeklær også. Dukkene har små smale hofter at det er nesten umulig å få bukser til å holde seg oppe på dem, i alle fall hvis det skal være mulig å få buksen over de svære føttene. Da jeg prøvde knyting i livet i stedet for strikk gikk det bedre.

Buksen er sydd i stoff fra stoff og stil

I likhet med Zerlina-dukken fikk Vilhelm en liten koffert med klær og reiste til Oslo.

The second doll I made three years ago has had a gender change and moved to his new owner with a new wardrobe. This time I even tried sewing a pair of pants for him.

Flettegenser

I sommer besøkte jeg en jeg kjenner i Wisconsin (midtvesten). Som en konsekvens av dårlig planlegging gikk jeg tom for garn*. Heldigvis var jeg på besøkt hos en jeg hadde møtt via Ravelry, så det var ikke noen manko på garn og mønster jeg kunne bruke.

Jeg overtok en haug mørkegrønt merinogarn og fant fram en flettegenseroppskrift fra boka Knitting for Kids. Boken viste seg å være oversatt til engelsk fra svensk, der den heter Sticka smått. Det var mange veldig søte oppskrifter, men om jeg ikke hadde kunnet både engelsk og skandinavisk strikkespråk er jeg jammen ikke sikker på at jeg ville forstått noen ting, for boken virket ikke som om den var oversatt av en strikker.

Rar raglan

Siden jeg har helt vegring mot å sy i strikketøyet mitt gjorde jeg om oppskriften til rundstrikket raglan. Jeg skulle nok jobbet litt mer med designet der, det ble litt snodig i raglan-fellingen. Neste gang legger jeg inn en flette i fellingen.

De myke fakta;
Mønster: Braided sweater
Størrelse: ca 2 år
Garn: DK Merino Superwash
Pinner: 4 mm
På ravelry: Braided sweater

* Teknisk sett gikk jeg tom for garn som jeg hadde lyst til å strikke med, men det går vel ut på det samme.

Visiting a knitting friend in Wisconsin I ran out of yarn and inspiration. She gave me some DK Merino Superwash from Plymouth Yarn, and let me have a go at her pattern collection. I found Knitting for Kids, which really appealed to me. After six months in the states I apparently hadn't really gotten very well integrated, because the book turned out to be Swedish, originally. The translation was pretty sloppy, but I figured it out because I know Scandinavian knitting terminology. Seeing as I hate sewing my knitting I changed the pattern to be knit in the round with a raglan yoke. The raglan didn't work to well, next time I'll put a braid between the decreases.

Året som gikk, 2016

Bloggen har blitt sørgelig forsømt i år, men i dag er det bloggens 3-årsdag, og da må det tradisjonen tro lages årskavalkade. Kanskje dette blir en motivasjon til å blogge litt igjen også? Strikkeåret 2016 kjennetegnes av at jeg har vært på utveksling i et halvt år og opplevd nye strikketradisjoner, etterfulgt av et halvt år med nesten fullstendig strikketørke mens jeg skrev masteroppgave.

Babyjakke, dukkeklær, hverdagsgenser
Gavesokker

Statistikk

Jeg har fullført 21 prosjekter i år. Det er en betydelig øking fra i fjor, noe som overrasket meg. Jeg har nemlig følt at jeg ikke har fått strikket noen ting i år, men produktiviteten i første halvår kompenserte tydeligvis for strikketørken i årets siste måneder.

Hvilke typer garn jeg har brukt har endret seg en del fra i fjor. Jeg har hatt en nedgang i andelen ren ull, til fordel for superwash og bomull. Forklaringen på denne endringen er enkel nok: halve året ble tilbrakt i et land der selv merino regnes som et kløende garn. Da er det vanskeligere å finne ren ull å strikke av.





I kjent stil har jeg for det meste holdt meg til 3 mm-pinnene. I år la jeg ikke opp et eneste prosjekt på tykkere pinner enn 4 mm. Jeg vet tydeligvis hva jeg liker.









Andelen plagg i barne- og voksenstørrelse fordelte seg helt jevnt i år også. Jeg har strikket noen flere gaver i år enn i fjor, mens andelen plagg som er til meg selv har blitt halvert. Til gjengjeld havnet flere ting i lager-haugen i år enn i fjor. Jeg må begynne å jobbe med å gi bort en del av tingene fra den lagerhaugen før den vokser helt ut av proposjoner.







Jeg har strikket mer etter mønster og mindre av egne design enn i fjor. Det er nok en direkte konsekvens av at det ikke var så mye hjernekapasitet igjen til mønstermekking etter at oppgaven min hadde tatt det den trengte.








Kåringer

Ishav, Loppa
Fair isle-vest, Sjal

Favorittjakke: Loppa ble påbegynt i 2015, men fullført i 2016, og er en absolutt favoritt. Jeg elsker designet, passformen, fargene, alt!

Favoritt fra i fjor: Ishav må få en såkalt "honorable mention". Ved siden av Loppa er det den genseren jeg bruker mest, og siden jeg publiserte mønsteret i 2016 får den være med her.

Årets mottaker: Da min beste venninne fikk en liten gutt ble jeg plutselig veldig inspirert til å strikke babyklær igjen. Nesten alle barneklærne jeg har strikket i år er gitt til eller tiltenkt ham.

Nytt av året: Jeg strikket sjal for første gang i 2016, inspirert av amerikanerene jeg møtte på utveksling. Jeg skjønner jo godt hvorfor de liker å strikke sjal over dammen, det går veldig fort og greit, sammenlignet med å strikke gensere og jakker.

Årets best mottatte: Pokeballvotter til en lillebror som har den gode egenskapen at han gleder seg veldig over gavene han får (bloggpost kommer).

Fjorårets nyttårsforsetter
Årets første forsett var å fortsette å strikke til meg selv. Jeg sluttet jo ikke å strikke til meg selv, men jeg strikket mindre enn i fjor. Kanskje jeg bare har nok gensere (går det an?). Jeg har fortsatt å være flink til å si nei til bestillinger. Jeg har sagt ja til noen få, fordi jeg har noen kloke venner som har vett på å bestille bittesmå ting. Klart jeg kan strikke en glattstrikket lue på pinne 4, det tar jo én dag. Bestillinger på hele voksenplagg er fortsatt uaktuelt, og det lever jeg godt med.

Jeg hadde en plan om å publisere et par-tre mønster. Jeg har publisert Ishav og Elurra i år, men siden ble det stille. Jeg har noen ideer som skrangler rundt i hodet, så kanskje det kommer noe mer neste år? Fjorårets siste forsett var å strikke med garn jeg ikke kjente fra før. Mens jeg var i San Francisco fikk jeg prøvd ut en 4-5 amerikanske garntyper, og på stramt studentbudsjett er jeg fornøyd med det.

Amerikansk bomullsgarn - Dishie fra KnitPicks

Planen i 2017
Jeg har bestemt meg for en litt mindre spesifikk strikkeplan for 2017. Jeg skal strikke ting jeg har lyst til å strikke, og som jeg synes er gøy. Det vil si at jeg sannsynligvis kommer til å si nei til de aller fleste bestillinger, men at jeg kommer til å strikke gaver når inspirasjonen slår meg. Og så en liten spesifikk prediksjon til slutt: Jeg fikk Book of Haps til jul - kanskje strikker jeg meg en hap?

Tidligere årskavalkader:
Året som gikk, 2013
Året som gikk, 2014
Året som gikk, 2015