mandag 23. februar 2015

Jakka som ikke ville samarbeide

To av jentene på kullet mitt har misunnelsesverdige røde raglanjakker. De er enkle, korte og har litt 50-tallspreg over seg, og hver gang jeg ser en av dem tenker jeg at jeg må strikke meg en sånn. Da jeg var i Riga og hamstret garn hadde jeg bare to prosjekter i tankene*; Pinnsvin-jakka og en rød raglan-jakke. Da jeg fikk en bok om å strikke gensere fra toppen og ned til jul var det klart for å strikke rød raglan til meg selv.

Først strikket jeg prøvelapp, regnet ut strikkefasthet og valgte størrelse fra boka. Jeg strikket med friskt mot gjennom hele raglanøkningen og et godt stykke ned på bolen før jeg måtte innrømme for meg selv at dette ble alt for stort. Så jeg rekket opp, gikk ned en størrelse, reduserte antall økninger i ryggen og prøvde igjen.
Ryggen på andre forsøk
På neste forsøk ble ermene alt for trange. Først tenkte jeg at det fikk bare gå, men etterhvert ble jeg såpass irritert av det at jeg rekket den opp og strikket dem på nytt med færre økninger. Jeg syntes at jeg fikk alt for mye stoff under ermet, og tenkte at det kanskje ville bli mindre synlig hvis ermet ikke satt så stramt på armen. 
For mye stoff under ermene og i livet
Fordi jakka skulle være kort droppet jeg figurforming i livet og strikket rett frem gjennom bolen. Problemet er at jeg alltid strikker jakkene mine akkurat like lange, og siden denne jakka skulle være kort klarte jeg ikke bestemme meg for når jeg skulle slutte. Så jeg strikket og strikket, og plutselig var bolen blitt like lang som den pleier.

For lang, for vid, for rett i livet
Så da satt jeg der, men en jakke som fortsatt hadde for mye stoff under ermet, som fortsatt var litt for vid over bysten, som var alt for lang og uten figurforming. Og da var jeg så lei at jeg rekket opp hele prosjektet. Nå har jeg fått mønsteret på Damejakka Ellinor av Pinneguri, og siden jeg vet at jeg blir fornøyd når jeg strikker etter hennes mønster så får det røde garnet gå til den i stedet. Og hvis jeg følger godt med kan det til og med være at jeg klarer å stoppe bolestrikkingen i tide til å få en kort rød jakke likevel.

De myke fakta;
Mønster: Basic raglan fra Ann Budd's Top-Down Sweaters
Størrelse: 36
Garn: Latvisk ull
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Red raglan

* Resten av garnet ble kjøpt uten en plan, noe som kanskje forklarer hvorfor det stort sett har blitt liggene i skuffen

----------------------------------------------
Two girls in my class have enviable short retro red cardigans, and I wanted one for myself. This cardi, however, gave me nothing but trouble. It's based on The Knitter's Handy Book of Top-Down Sweaters. The first version got to big. The second version fit all right in the chest put the arms got too tight, and I had too much fabric under the arms. Then I forgot to stop knitting the body in time and got a sweater that was too long and didn't have any shaping. Then I got sick and tired, ripped the whole thing out and started again with a new pattern.

mandag 16. februar 2015

Nye dukkeklær

Strikkedukkene har ikke fått så mye oppmerksomhet i det siste. Jeg så for meg da jeg strikket dem at jeg kom til å strikke nye klær til dem jevnt og trutt, men i praksis ble det sånn at jeg heller prioriterte klær til meg selv.
Mitt bidrag til bytteringen
Da jeg researchet dukkene før jeg strikket dem (hørte jeg noen si "nerd"?) ble jeg med i Facebook-gruppa Dokke-makere, og da administratoren der for noen uker siden satte i gang en byttering hev jeg meg på. Det er bra med et spark i baken for å få strikket noe nytt, og det tok ikke mer enn et par dager å lage en liten genser av latvisk garn, fra en genseroppskrift jeg har laget selv.


I bytte fikk jeg dette søte antrekket, en sydd olabukse og en strikket genser. Jeg må si at jeg synes det var jeg som kom best ut av denne byttehandelen.

tirsdag 10. februar 2015

Konsis mønsterskriving

Pinneguri skrev et innlegg om Maja-mössan på bloggen sin i juni. Dette gamle mønsteret er på bare 6 setninger, og blir en søt, liten kyse.


Jeg strikket mønsteret i Drops Big Merino og syntes det ble litt tett - det kan godt være kysen hadde blitt finere hvis jeg hadde gått opp til 4.5 mm.


Det tok en dag å strikke (på toget fra Oslo til Bergen), så strikkeprossessen er omtrent like kort som mønsteret.

De myke fakta;
Mønster: Maja-mössan
Størrelse: 6 mnd?
Garn: Drops Big Merino
Pinner: 4 mm
På ravelry: Maja-mössan

mandag 2. februar 2015

Prøvelapp

Som jeg nevnte for et par uker siden får man mange forespørsler om strikkehjelp når man strikker så mye offentlig som meg. Jeg har overbevist mange venninner om at de må begynne å strikke, eller kanskje mer presist, at de bør begynne igjen - de fleste av dem har strikket et skjerf eller tovede tøfler før.

"Jeg kan hjelpe deg" sier jeg. "Det er ikke så vanskelig å strikke etter mønster, jeg forklarer deg det hvis du står fast!" annonserer jeg selvsikkert. Og så går de av gårde og kjøper et garn fordi de likte fargen, de strikkepinnene som står på bandreolen og så finner de en oppskrift som overhode ikke stemmer med strikkefastheten til garnet.

"Det går bra", trøster jeg. "Strikk en prøvelapp, så kan jeg tilpasse oppskriften til din strikkefasthet".

En liten lapp som skal la meg måle strikkefasthet både i høyden og bredden.
Jeg ser at jeg med fordel kunne gitt litt tydeligere instruksjoner.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...