onsdag 31. januar 2018

FWSS-lue

Kleskjeden FWSS har mange fine luer som ser litt hjemmestrikket ut, og som dermed inspirerer mange strikkere til å strikke kopier, særlig ettersom FWSS tar en ganske stiv pris for luene sine. Når jeg søker på FWSS i prosjekter på Ravelry får jeg 170 treff, så det er ikke bare jeg som foretrekker å strikke luene selv, heller enn å betale 500 kroner for det som i prinsippet et et par dagers arbeid.


Denne lua er inspirert av en lue FWSS hadde i kolleksjonen sin i fjor. Jeg strikket den først til en venninne som ønsket seg en rosa lue, og siden jeg hadde kjøpt mer en dobbelt så mye garn som jeg trengte strikket jeg en til meg selv også.


For å få brukt opp litt garn strikket jeg ribben i patentstrikk. Resultatet var en lue som er så myk som en sky og så varm som en liten ovn.

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Garn: Dreamline Air og Dreamline Soul fra Du store alpakka
Pinner: 4 mm
På ravelry: FWSS hat with brioche


A hat in a fluffy alpacca yarn with a brioche stitch edging. So soft and warm.

onsdag 10. januar 2018

Hap

Som predikert i fjorårets årskavalkade ble et av årets store prosjekter en hap. Jeg fikk The Book of Haps av Kate Davies til jul i fjor. Davies lager fantastiske bøker om strikkingens historie, og jeg kjøper bøkene hennes nesten mer for å lese essayene enn for mønstrene.

Tagger
Shetlands haper ble opprinnelig strikket frem og tilbake fra den ytre borden og innover, på lange rette pinner, og bordene ble sydd sammen til slutt. Med moderne rundpinner er det like greit å begynne med det rillestrikkede midtstykket og deretter strikke utover, så jeg gikk for en sånn variant. Den blå borden er ganske lik Moder Dy-mønsteret i The Book of Haps, men bølgene er strikket over færre mansker, og siden jeg strikket rundt og rundt er bare hver 4. omgang strikket vrangt. Taggene tror jeg at jeg fant på selv.

Auld shell-kant i tre nyanser blått
Hapen er strikket i Holst supersoft, og er spindelvevstynn og myk og varm. Jeg fikk aldri ordentlig sansen for restegarnsgenseren min, så jeg rekket den opp og brukte garnet til den fargede kanten av hapen. Jeg hadde egentlig sett for meg at hapen skulle bli et restegarnsprosjekt, men jeg feilberegnet selvfølgelig og endte opp med å kjøpe et par ekstra nøster med hvitt.

Stort sjal
 Hapen ble litt for stor til å bruke som sjal, så den blir mest brukt som pledd. Det er akkurat passe stort til å ha i fanget når jeg strikker og ser på tv. For å få blokket det svære sjalet ønsket jeg meg en sjalstrekker av pappa.

Hapen mens den ble blokket
Det fine med å ha en pappa som er så flink til å snekre og bygge er at jeg kan sende ham en sånn tutorial og få tilbake en nydelig sjalstrekker. Jeg tredde en lang bomullstråd gjennom hver tagg og snurret dem rundt pluggene. Med nok strekking fylte sjalet til slutt hele rammen. Det morsomme med å blokke sjal på ramme er at det tørker nesten i det du henger det opp, fordi det får så mye luft fra alle kanter. Det er en fordel å ha en sprayflaske med vann som kan fukte sjalet litt mens det henger til strekk.

Mye ekstra garn rundt hjørneknottene
Det var et veldig morsomt prosjekt. Det tok lang tid, men det er nok variasjon til at jeg kom meg gjennom uten å kjede meg for mye.

De myke fakta;
Mønster: En variant av Moder Dy med andre tagger
Størrelse: ca 145 x 145 cm
Garn: Holst supersoft
Pinner: 5 mm
På ravelry: Hap

This years largest project was a hap inspired by Kate Davies' The Book of Haps. I really enjoyed Davies' essays on the knitting traditions of Shetland, but made the actual hap with a modern twist, knitting from the inside out. The border is a version of auld shell, and the lace edging is my own unvention. The hap is knit with the yarn from this sweater, which I frogged, and some supplementary white. My father made me a hap stretcher for my birthday.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...