fredag 28. februar 2014

Redesign-skjørt

Skjørt av gammel skjorte
Utgangspunktet
Nå som jeg har lært litt mer om symaskina mi var det fristende å gi seg i kast med et prosjekt som har ligget og murret i bakhodet en stund.

Utgangspunktet var denne bomullsskjorta som jeg arvet av eksen min. Jeg har lenge tenkt at det må gå an å redesigne den, men jeg har ikke helt funnet ut hvordan. Men så kneppet jeg igjen knappene og trakk den over hofta, og da så jeg det med en gang - det er jo et skjørt!

Første prøving
Skjørtet er sydd helt på gefülen, men her kommer en slags beskrivelse av hva jeg gjorde.

Da jeg prøvde skjorten på fant jeg ut at skjørtet passet fint opp til rett over lommene på brystet. Jeg klippet av ermene utenfor sømmen, og klippet tvers over skjorta, et lite stykke opp på den grønne stripen. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne tatt med mye mer av det grønne, og fått mer sømmon.
Klippet og klar for å sy
Først sydde jeg sammen knappebåndene - to sømmer på hver side, så de ikke skal poppe opp første gang jeg løper til bussen. Uten mønster ble det mye prøving. Jeg festet sikkerhetsnåler i ermeåpningene og prøvde å finne ut hvor stramt skjørtet burde være.

Sikkerhetsnåler - amatørsyerskens beste venn
Til slutt fant jeg riktig fasong, sydde i en glidelås i den ene ermeåpningen og sydde den andre åpningen rett sammen. Så brettet jeg ned det grønne så skjørtet ble bare grått på toppen. Jeg la en tynn strimmel tykt bomullslerret mellom det grønne og grå her for å stive opp denne sømmen litt. Til slutt klippet jeg løs halsknappen og sydde den fast over glidelåsen for å få en litt morsom finish.

Har fortsatt ikke helt dreisen på glidelåssying.
Jeg ble ganske fornøyd, jeg. Dette tok ca 3 timer fra begynnelse til slutt, og jeg brukte bare ting jeg hadde liggende. Og ikke minst frister det til å sy mer av brukte klær og tekstiler - på søndag skal jeg på loppis og prøve å finne stoff til flere prosjekter!

onsdag 26. februar 2014

Røff tunika

Selv om jeg har noen strikkebøker (5 ved siste telling) må jeg innrømme at jeg oftere blar gjennom oppskrifter på Ravelry enn gjennom de fysiske bøkene. Det hender ganske ofte at jeg blar gjennom oppskriftene til bøker jeg eier på Ravelry, velger noe jeg vil strikke, og henter ut boka og leser oppskriften. Derfor har jeg strikket lite fra den første strikkeboka jeg fikk, Strikkelyst. Enda den er proppfull av oppskrifter er de aller færreste av dem lagt ut på Ravelry, så jeg kommer rett og slett ikke på å strikke noe derfra. Jeg vet at jeg som
bruker kan legge ut mønstre, men hvorfor legger ikke forlag eller forfatter ut mønstre selv? Det må da lønne seg at potensielle kjøpere kan titte på mønstrene når de vurderer å kjøpe boka?

Jeg fikk et innfall om å bla gjennom den fysiske boka, og da falt jeg for mønsteret Røff tunika. Den er strikket ovenfra  og ned med rundsal og mønster, og jeg trenger å øve meg på mønsterstrikk. Jeg synes nemlig det er veldig vanskelig å få fint, men øvelse gjør mester.


Strikkefastheten min endret seg en del noen cm nedover på bolen, etter at jeg rekket opp et stykke av bolen og strikket den på nytt. Strikkefasthet er ikke en styrke hos meg, og overgangen var ganske merkbar før blokking, men nå synes den ikke noe særlig. Grunnen til at jeg rekket opp var at jeg syntes genseren ble litt vid, så jeg ville ta inn ekstra masker både i ryggen og sidene. Fordelen med å strikke ovenfra og ned er at det er så lett å gjøre endringer etter eget forgodtbefinnende. Nå er den mye smalere nederst enn øverst, og jeg synes det ble kult, selv om det ikke er helt etter oppskriften. For ikke å snakke om at jeg synes den sitter veldig pent på.

Jeg er fornøyd, altså, selv om jeg ser litt morsk ut.

I ettertid ser jeg at jeg gjerne skulle hatt forkorta rader bak i nakken for å gjøre den litt høyere bak enn foran. Da jeg kom på at forkorta rader er lurt var jeg nesten nederst på bolen, så da la jeg til noen forkorta rader der i stedet. Det er greit at rumpa blir holdt skikkelig varm, i alle fall ;)

Jeg syntes dette prosjektet var morsomt i begynnelsen, særlig i mønsterdelen på salen, men når jeg kom til bol og ermer begynte det å gå trått. Jeg blir veldig lei av store prosjekter hvor jeg må gjøre det samme igjen og igjen - i dette tilfellet glattstrikk, glattstrikk, glattstrikk. Det er kanskje derfor jeg strikker så mye babytøy?

Alt i alt ble jeg likevel veldig fornøyd med genseren. Den passer bra, og jeg er stolt over at mønsterdelen ble nogen lunde jevn og fin. Og jeg er fornøyd med fargene også, selv om de kanskje ikke er så veldig spennende.

Har blokket genseren så halsen ligger lenger ned foran,
og markert for meg selv hva som er bak :)
De myke fakta;
Mønster: Røff tunika
Størrelse: S
Garn: Mor Aase Superwash
Pinner: 3 mm, 3.5 mm
På ravelry: Prosjektside









I chose this pattern because I need to practice stranded knitting - I find it hard to make it even. The gauge changes a little on the body, because I ripped it after knitting half of the body. It turned out a little to big, so I tightened my stsiches and decreased quite a bit. The pattern doesn't include short rows, and when I realized I should have added some I was so far down the body that I ended up adding some near the bottom instead, and then I blocked the sweater to make the neck higher. All in all I was very pleased with the sweater.

fredag 21. februar 2014

På pinnene

Akkurat nå har jeg to prosjekter på pinnene.

Kernell i Drops BabyAlpaca Silk, som krever en del konsentrasjon og dermed er forbeholdt alene-tider som bybaneturer og hjemme-kvelder.

Her kan sminkepungen fra forrige innlegg også skimtes.

Når jeg trenger å kunne snakke og strikke samtidig strikker jeg en Mariusgenser til strikkedukkene. Jeg har nemlig lyst til å lære meg å montere isydde ermer, og da tenkte jeg det var best å begynne med å klippe i et prosjekt som ikke har tatt flere uker å strikke. Mønsteret er improvisert fram av bilder av Mariusgensere og grunnoppskriftene i strikkedukke-boka.



Beklager at det ble litt dårlige iPod-bilder i dag. Helt autentisk, men ikke så fint.

onsdag 19. februar 2014

Om bruksanvisninger og tutorials

Sminkepung etter Strikkepikens mønster
Jeg har oppdaget noe fantastisk - alle de føttene som følger med symaskinen, de har faktisk en funksjon! Hvem skulle trodd det? Ikke jeg i alle fall, jeg som har brukt standardfoten til alt.

Og ikke bare har de forskjellige føttene forskjellige funksjoner, men de står atpåtil forklart i bruksanvisningen som følger med symaskina. Hva gir du meg?!*










Jeg synes det kan være så inderlig kjedelig å lese bruksanvisninger, så jeg pleier å bare skumme de første sidene, og så hive meg uti det. Men "tutorials" på internett, med både fargebilder og videoer, det liker jeg. Ikke så rent skjelden følger jeg en Pinterest-lenke, oppdager en fantastisk ting man kan gjøre med kameraet eller symaskinen, og så sjekker jeg bruksanvisningen min og oppdager at akkurat samme triks står forklart (i knusktørre ordelag) der.

Knapper festet med knappefot.
Her kan man også skimte foret.
Etter en surferunde på Pinterest bestemte jeg meg for å lære meg å bruke både glidelåsfoten og knappefoten. Jeg synes det er morsommere å lage noe ordentlig med en gang, så jeg bestemte meg for å prøve meg på Strikkepikens kjempesøte sminkepung.

Min sminkepung er sydd av dongeri fra gamle jeans og foret er fra den samme lakenposen som jeg brukte da jeg sydde pinnemappen min. Jeg sydde ikke inn quiltewatt, både fordi dongeri er ganske stivt i seg selv, og fordi jeg ikke aner hvordan man bruker det. Jeg synes dongeri er helt supert å sy med. Jeg liker det litt røffe preget, samtidig som de ferdig produktene blir veldig robuste.




Nå trenger ikke jeg egentlig en sminkepung, ettersom jeg ikke sminker meg noe særlig. Men pungen har plass til et garnnøste og noen kroker eller pinner, så jeg skal nok finne et bruksområde for den.

Akkurat passe stor til et garnnøste og noen heklekroker. 

* For ikke å snakke om at bruksanvisningen forklarer hvordan man endrer trådstramheten - det viste seg at det var det eneste problemet med symaskinen.

søndag 16. februar 2014

Zerlina og Vilhelmina

Zerlina og Vilhelmina
Nå er dukkene mine endelig ferdig. Kroppene har vært ferdige lenge, men det har tatt lang tid å få håret på plass - rett og slett fordi jeg trodde det kom til å bli veldig kjedelig (og det hade jeg rett i).

Vilhelmina
Zerlina
Men nå er de i alle fall klare. Zerlina med det gule håret skal få flytte til en jente som nettopp hadde bursdag, og Vilhelmina med flettene skal få bo hjemme hos meg.

Vilhelmina har på seg en liten kopi av hjertejakken jeg har vist her på bloggen før, og Zerlina har på seg en kopi av en av mottakerens kjoler.









Begge to har fått støvler etter oppskriften på denne bloggen (den er på nederlandsk, men google translate og garnstudios ordliste har hjulpet meg med oversettelsen).
Kopien og originalen
 Og hvis noen av mine lesere har strikket disse strikkedukkene selv, så lurer de kanskje på hvordan jeg har fått dem til å posere stående. Løsningen er en tråd, en krok i veggen og litt fotoredigering til slutt.

Og nå har me juksa litt.
De myke fakta;
Mønster: Strikkedukker av Arne og Carlos
Garn: Dale Falk, Mor Aase Superwash og Smart
Pinner: 2.5
På ravelry: Zerlina og Vilhelmina

Finally finished my dolls. I procrastinated the hair, because I suspected (and was right to suspect) that the hair would be boring to sew on. The dolls are wearing copies of the recipients clothes: the heart cardigan and one of her dresses. The boots are from this pattern on a Dutch blog.

onsdag 12. februar 2014

Syskrinet mitt

Forrige gang jeg hadde sydilla* arvet jeg syskrinet til min oldemors søster, tante Tulli (jeg mistenker at hun ikke het Tulli på døpsattesten sin, men jeg vet faktisk ikke hva hun eventuelt egentlig het**). Tante Tulli døde da jeg var liten, men mannen hennes, onkel Henrik, levde til jeg var tidlig i 20-årene. De hadde ingen barn, så derfor gav onkel Henrik alle tingene deres til nevøene og niesene med familier. I tillegg til syskrinet arvet jeg en del stoff, blant annet det rødrutede stoffet jeg brukte i pinnemappen min.

Syskrin
Syskrinet var fullt av rare ting, noen ting kastet jeg, noe har blitt liggende i påvente av at jeg skal forstå hva det egentlig skal brukes til og noen ting bruker jeg rett som det er.


Hva er egentlig Malthol?
Min boks inneholder bare sikkerhetsnåler.
Det er utrolig stas å få arve noe så flott, både fordi jeg synes syskrinet er kjempepent å se på, og fordi det er hyggelig å dele hobby med kvinnene som kom før meg.

* Jeg sier forrige gang fordi jeg kjenner en ny sydille komme krypende.
** Mamma opplyser at hun het Kirsti. Heldigvis har hun bedre oversikt over familiehistorien enn jeg har selv. 

fredag 7. februar 2014

En litt stor sopp

Shroom i Drops Eskimo
Min yngste lillesøster bestilte en lue til jul. Helt spesifikt ønsket hun seg en Shroom, etter at hun stilte opp som modell på den forrige Shroom-en jeg strikket. Og Shroom er jo et av de raskeste prosjektene jeg vet om, så det var ikke noe i veien for å innfri det ønsket. Jeg brukte ca to timer på hele lua. En overkommerlig mengde tid, særlig tatt i betraktning at jeg bodde hjemme mens lua ble strikket og måtte begrense strikkingen til de gangene jeg satt på bussen på vei til eller fra en avtale som ikke inkluderte lillesøster.

Dessverre har jeg ikke skrevet ned på Ravelry-siden til den forrige lua hvilken størrelse jeg strikket i. Jeg tenker rett som det er når jeg registrerer prosjekter at "Dette kommer jeg aldri til å trenge å vite igjen", og så lar jeg være å skrive inn f.eks størrelse på plagg eller typen strikkepinne. Men det må jeg slutte med, for jeg blir ofte veldig irritert å meg selv når jeg ikke finner den informasjonen igjen senere.
Fornøyd med ny lue
Denne gangen strikket jeg soppen i voksenstørrelsen, men da jeg så den på lurte jeg på om den kanskje var strikket i barn sist. I alle fall så den litt stor ut nå. Heldigvis var ikke jeg den eneste som hadde fått med seg at lillesøster ønsket seg lue, hun fikk i alle fall 5 luer i tillegg til Shroomen fra meg, så hun kommer til å forbli varm på ørene uansett.

De myke fakta;
Mønster: Shroom
Størrelse: voksen
Garn: Drops Eskimo
Pinner: 5.5 mm, 8 mm

tirsdag 4. februar 2014

En lang og tynn regnbue

Den første gangen jeg så noen strikke med Kauni var da Monstermønster la ut denne genseren på bloggen sin i september 2012. Da hadde jeg strikket i ca et år, og syntes genseren var kjempefin. I november la hun ut regnbue-teppet sitt, og da måtte jeg skrive opp Kauni på ønskelisten min til jul. Jeg fikk hele tre store nøster - nok til å strikke nesten hva som helst!

Nøstemaskin er kjekt å ha når man skal strikke i garn med lange fargeskift.
Men først måtte garnet lagres en stund, naturligvis. Det var ikke før jeg fikk Nøstebarn-boka til bursdag i april at jeg fant noe jeg ville bruke garnet til. Inspirert av frk. Snupp måtte det bli en Nøstebarndress. Så da nøstet jeg opp to like garnkaker og satte igang. Siden jeg lider av akutt Second Sock Syndrome strikker jeg alltid ermer og bein (og sokker og votter) samtidig med magic loop-metoden.
To ben på en gang; en kur for SSS.
Jeg droppa forkorta rader i ryggen for at stripene bak ikke skulle bli rare. Jeg la på litt ekstra på lengden for å kompensere for å droppe de forkorta radene, og så la jeg på litt ekstra fordi hele internett er enige om at Nøstebarn-oppskriftene er litt korte og brede og har godt av litt ekstra lengde, og så la jeg på litt ekstra fordi jeg misforsto oppskiften bittelitt, og vips, så hadde jeg en dress som passer til et ganske langt og tynt barn.
Lang og slank.
Da jeg kom til ermene støtte jeg på problemer. Hvis jeg bare strikker dem nedenfra og opp fra det stedet jeg er i nøstet, så kommer de jo til å kræsje helt med bolen. Perfeksjonist som jeg er måtte jeg forsøke å finne en bedre løsning enn det! Så da var det frem med nøstemaskinen, og så nøsta jeg opp littegrann på hvert nøste, til jeg kom til begynnelsen av neste farveskift (i mitt tilfelle, der garnet var i ferd med å skifte fra grønt til blått). Det oppnøstede garnet la jeg til side, for det skulle bli bærestykket. Så la jeg opp med provisional cast on og strikket ermene ovenfra og ned. Det ble ikke helt perfekt, skillet mellom erme og bol er fortsatt relativt synlig. Neste gang tror jeg jeg skal stikke hull på enda et nøste for å få det helt, helt perfekt.

Overgang fra erme til bærestykke.
Ikke så verst, men ikke helt perfekt.
Dressen er strikket rundt, og heklet sammen og klippet opp til slutt. Kauni er ubehandlet garn, så det er ikke skummelt å klippe i.

Jeg har to nøster og litt rester igjen. Tro hva jeg skal gjøre med dem? Skulle det skorte på ideer kan jeg vel alltids ta en titt på bloggen to vrange, der er det flust av inspirasjon og vakre plagg i regnbuegarn.

De myke fakta;
Mønster: Heil dress i dobbelt 2-tråds garn fra Nøstebarn
Størrelse: 3 år?
Garn: Kauni 8/2 Effektgarn og Kauni 8/2 Solids
Pinner: 3.5 og 4
På ravelry: Teletubby
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...