Prøvelapp

Som jeg nevnte for et par uker siden får man mange forespørsler om strikkehjelp når man strikker så mye offentlig som meg. Jeg har overbevist mange venninner om at de må begynne å strikke, eller kanskje mer presist, at de bør begynne igjen - de fleste av dem har strikket et skjerf eller tovede tøfler før.

"Jeg kan hjelpe deg" sier jeg. "Det er ikke så vanskelig å strikke etter mønster, jeg forklarer deg det hvis du står fast!" annonserer jeg selvsikkert. Og så går de av gårde og kjøper et garn fordi de likte fargen, de strikkepinnene som står på bandreolen og så finner de en oppskrift som overhode ikke stemmer med strikkefastheten til garnet.

"Det går bra", trøster jeg. "Strikk en prøvelapp, så kan jeg tilpasse oppskriften til din strikkefasthet".

En liten lapp som skal la meg måle strikkefasthet både i høyden og bredden.

Jeg ser at jeg med fordel kunne gitt litt tydeligere instruksjoner.

Strikkelærling

Noe av det morsomste med å strikke så mye og så offentlig som jeg gjør, er at du får gleden av å være mange menneskers "strikkeekspert". Rett som det er får jeg spørsmål om hvordan votter skal felles eller bilder av noens første strikketøy. I jula spurte min eldste lillesøster meg om jeg kunne lære henne å strikke sokker.

Min filosofi når det kommer til å lære å strikke er at det er best å lære ved å lage noe man faktisk har lyst på. Greit at man "skal" eller "bør" begynne med enkle ting, og at hælfelling visstnok er forferdelig vanskelig, men det beste er jo å strikke noe man er motivert for. Lillesøster kunne strikke rett, for hun strikket et halvt skjerf for to år siden. Så jeg minnet henne på hvordan man legger opp, lærte henne å strikke vrangt, forklarte prinsippene bak magic loop og veiledet henne gjennom hælfellingen. Og på bare noen få dager i jula hadde hun produsert to flotte sokker til seg selv!

Hun var ganske stolt, og jeg er om mulig enda stoltere. Tenk at dette er hennes andre strikkeprosjekt noen sinne!

De myke fakta;
Mønster: En blanding av forskjellige dropsmønstere til Fabel
Størrelse: 38
Garn: Fabel, holdt dobbelt
Pinner: 4 mm
Mesterstrikker; Lillesøster

Masker og fletter

Når jeg strikker tiltrekker jeg meg både kjente og ukjente barn som vil vite hva jeg gjør, hva jeg lager og om de kan få være med. Trikset mitt pleier å være å la dem holde nøstet, og hvis de ikke er supertålmodige får de dra tråden ut og surre den rundt nøstet igjen og igjen mens jeg strikker. Det pleier å være overraskende populært hos de under 5.

Takk for hjelpen!

Når de blir litt eldre, derimot, skjønner de at nøsteholdingen egentlig ikke bidrar med så mye, og da vil mange av dem gjerne strikke selv. En 6-åring jeg kjenner hadde sett Braided-pannebåndet mitt, og mente at det der burde hun også kunne lage.

Easy-peasy, liksom.

For å øve seg på å strikke, frem til hun fikk tak i sitt eget garn i riktig farge (hvitt hadde hun planlagt, det ville sikkert mamma'n hennes vært fornøyd med), fikk hun lov å prøve seg litt på det strikketøyet jeg holdt på med. Hun satt på fanget og jeg ledet hendene hennes gjennom hele prosessen, inn i masken, hente tråden, ut av masken, slippe masken, gjenta. Det gikk ganske sakte, så da hun følte seg ferdig hadde hun strikket ca 10 masker.

Hun: Hvor mye har jeg laget?

Jeg: Disse maskene.

Hun; Men det er jo ingen fletter!?

Hvor er flettene!?
Nei, si det...