fredag 20. november 2015

Den "kreative" prosessen

Det er ikke uvanlig å la seg inspirere når man skal skal lage noe. Papilio, f.eks, er inspirert av dette skjerfet til Lone, som igjen er inspirert av dette vottemønsteret. Ishavsgenseren er en mer eller mindre direkte kopi av Gretes versjon, som sannsynligvis er inspirert av dette bildet.

Ishav
Problemet mitt oppstår de gangene jeg tror jeg har funnet på noe lurt som jeg siden oppdager at jeg har stjålet fra noen. Og det skjer faktisk rett som det er.

Pinnsvinjakka
Pinnsvin-jakka, for eksempel, kom jeg på på en hyttetur sommeren 2014, og det var først etter at jeg hadde strikket jakka ferdig at jeg (gjen)oppdaget dette prosjektet, som med over 37000 (!) hjerter er et av de mest populære prosjektene på Ravelry.

Liten kyse
Det samme skjedde da jeg strikket en liten kyse med dette nydelige mønsteret, og syntes jeg hadde hatt en veldig god ide. Senere oppdaget jeg denne blogposten hos to vrange, der jeg til og med hadde kommentert hvor fin jeg syntes hennes versjon ble.

I et hjørne av forelesningsnotatene
Siste nummer i rekken av "kreative" ideer er noe jeg faktisk aldri strikket, men som jeg doodlet meg frem til i margen på forelesningsnotatene mine. Jeg skulle strikke Nøstebarns kragejakke og hadde lyst til å strikke litt mønster på. I den grove, tykke spælsau-ull jeg ville bruke tenkte jeg at det kunne passe med noe sauemotiv, a la Pineguris sinnasaujakke, bare nederst på bolen. For at det ikke skulle bli for tomt på toppen tegnet jeg inn et mønster i raglanfellinga, og tenkte at jeg kunne bruke diagrammene fra Kate Davies' Epistrophy. Mens jeg doodlet begynte jeg å få en murrende følelse i bakhodet av at det var noe kjent med dette designet. Lignet det ikke litt på en barnejakke jeg har sett på Pinneguris Ravelry-side?

Pinneguris versjon.
Ikke rart man får lyst til å herme!
Tegningen var jo omtrent en eksakt kopi, og den gode "ideen" ble forkastet. Jeg endte opp med et annet garn og et annet design (og herming fra en annen kilde), og er egentlig godt fornøyd med det.

Det jeg endte med å strikke.
Inspiration can come from many places, but sometimes my brain takes stuff I've seen, and presents it back to me as new ideas, despite them being anything but. The Ishav sweater was a conscious imitation, while my hedgehog jacket and small bonnet where unconscious imitations of things I later discovered I had actually seen before (and in the case of the small bonnet, had even commented on). Latest in the line of unconscious imitations was a sketch of a jacket that turned out to be based on a design by Pinneguri. Luckily I discovered my plagiarism before casting on and ended up doing something else instead.

torsdag 12. november 2015

Umiddelbar behovstilfredsstillelse

Eller instant gratification, om du vil.

Etter å ha brukt 3 måneder på den samme jakka var det på tide med noe enkelt og raskt. En liten traktoropptatt gutt hadde bursdag, og på tykke pinner er en bursdagsgave rask å strikke.



På tross av at jakka er strikket som en motvekt mot Papilio er den jammen litt inspirert likevel. Ermene i raglan-fellingen er strikket i gobelinstrikk (intarsia) for at stripemønsteret skal fortsette hele veien opp.



Blåne Pelsullgarn var et nytt bekjentskap for meg. Jeg likte garnet, men synes det ble litt for kompakt med strikkefasthet 15 m pr 10 cm. Neste gang går jeg nok opp til pinne 5 eller 5,5.

A child sized jacket on larger needles to offer some instant gratification after Papilio, which was an everlasting project. Intarsia on the raglan sleeves to maintain the stripes all the way up the yoke. Tractor in duplicate stitch because the recipient loves tractors.

De myke fakta;
Mønster: Nøstebarns #1934 Kragejakke
Størrelse: 2 år
Garn: Hifa Blåne
Pinner: 4.5 mm, 3.5 til ribb.
På ravelry: Stripes and a Tractor

mandag 2. november 2015

Strikk i bruk: Nøstebarnteppe

Jeg strikket et lite nøstebarnteppe til jul, som skulle fungere som reservekosefille for en liten gutt jeg kjenner. Kosefillen ble blankt avvist til fordel for hans gamle, ihjelvaskede, tovede koseteppe. Når det gamle teppet ble borte og det nye hadde vært en tur i vaskemaskina på 30 grader fikk gaven endelig komme til sin rett og er nå høyt elsket. Det er ikke alltid det som vi strikkere synes er fint som fungerer best for dem vi strikker til.
Før og nå.
Uelsket og elsket
Sometimes what we think our recipients should want and what they do want are two different things. The pictures represent the same blanket when it was new and unpopular, and now, when it is old, ugly felted and loved by its two year old owner.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...