Fair isle vest

Da jeg var på Stitches West fant jeg et nydelig ufarget alpakka-garn i flere forskjellige naturfarger. Nøstene sa klart i fra til meg at de hadde lyst til å holde sammen, så de trengte å bli strikket inn i et plagg der de fikk leke sammen i hver eneste omgang. Dessuten syntes nøstene at de var så myke og gode at de nok ville ha det best hos noen som var liten og ny i verden.

Mmm, naturfarger!

Inspirert av Pinneguris nydelige (men uferdige?) høstjakke la jeg opp bolen til en liten jakke. Da jeg kom til ermedelingen innså jeg at jeg ikke hadde nok garn, så jeg improviserte og lagde en vest i stedet.

Rygg

Vesten er strikket rundt og klippet opp. Fordi alpakka er veldig glatt er klippekantene forsterket med symaskin.

Front

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Størrelse: 6 mnd
Garn: Alpaca fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm
På ravelry: Natural fair isle

I found 3 skeins of undyed alpaca at Stitches West. They told me they wanted to be knit together for someone small. I planned on knitting a cardigan, but due to lack of yarn they ended up as a vest.

Akryl til babyer og andre kulturforskjeller

Når man flytter til et nytt land er det mange ting som er forskjellig. Mat, sosiale koder og værforhold er noen av de tingene man må regne med at blir annerledes når man velger å flytte langt av gårde. Etter at jeg flyttet til San Francisco har jeg latt meg overraske av hvor forskjellig strikkekulturer kan være, og hvilke faktorer som påvirker hva og hvordan folk strikker.

Alle bildene i denne blogposten er fra Stitches West, en stor strikkekonferanse jeg var på for et par uker siden.

Garn og strikkevaner
Jeg får veldig mye kommentarer på flerfargestrikken min, rett og slett fordi det ikke er så mange her som strikker  mønster i flere farger. Derimot strikkes det mye strukturstrikk og hullmønster. Jeg har også merket meg at de amerkanske strikkerene jeg har møtt strikker færre gensere og flere sjal og skjerf. Jeg vet ikke hva som førte til hva, men faktum er at garnet amerikanere har tilgang til ikke egner seg for genserstrikking og flerfargestrikk heller.

Jeg fant noen gensere, men det var dårlig med flerfargestrikk.

Å gå i garnbutikker og på strikkekafe i USA er en annerledes og langt mer taktil opplevelse enn å gjøre det samme i Norge. Her tar jeg meg i å prøve å kjøpe garn med fingrene - garnet vurderes først og fremst på hvor mykt det er, heller enn farge og tykkelse og materiale. Å gå på strikkekafe dreier seg i stor grad om å kose meg hverandres garnnøster. Selv om jeg får gode reaksjoner på det jeg faktisk produserer ser jeg at amerikanerene jeg møter ikke er så imponert over det norske garnet jeg strikker med - det er rett og slett ikke mykt nok.

Vakkert garn

For å få garn som kjennes mykt ut har amerikanske produsenter en tendens til å spinne garnet sitt ganske løst. Hvis man skulle brukt løst spunnet merino i en genser kunne det fort blitt både slapt og nuppete. I et sjal funker det derimot ofte helt utmerket.

Sjal

Jeg synes også at jeg ser mer selvstripende garn i amerikanske butikker og på pinnene enn i Norge. Jeg synes stort sett at selvstripende garn kan bli ganske masete og ikke så fint, men jeg skjønner jo at når man ikke strikker med flere farger er det er grei måte å få litt mer liv i strikketøyet. På den annen side - selvstripende garn gjør det jo heller ikke spesielt lett å strikke flerfargestrikk.

Masete

Tåler babyer ull?
Jeg hadde en opphetet diskusjon med en dame i en strikkebutikk når jeg skulle hjelpe en amerikansk venninne å velge ut garn til et babyteppe. Damen i butikken mente bestemt at babyer ikke kunne bruke ull, ikke en gang merino, fordi det både klør og ikke kan vaskes i maskinen. Jeg måtte faktisk vise henne banderolen i et av merinogarnene i butikken før hun ga seg på at merinoull kan maskinvaskes. Hun sto likevel hardnakket på at det ville grense til barnemishandling å strikke et babyteppe i merinoull. For meg som kommer fra et land der folk strikker babyklær i ren ull og akryl regnes som uegnet for klær til både barn og voksne var det en ganske underlig opplevelse. Jeg tror damen i butikken syntes det var like underlig, og hun gikk langt i å antyde at jeg kanskje ikke snakket godt nok engelsk til å forstå forskjellen på "wool" (ull) og "yarn" (garn).

Unntak: Babyjakke i merinoull og flerfargestrikk.

Til syvende og sist var det opp til hun som faktisk skulle strikke i garnet å velge, og hun valgte en blanding med 70 % akryl. Det jeg syntes var uendelig fascinerende var at hun kjente på både akrylgarnet og merinoen og bestemte seg for akrylgarnet fordi hun synes det var mykere. Jeg syntes derimot at akrylen kjentes både stiv og knirkete ut sammenlignet med 100% merino. Det sier kanskje noe om hvor mye man påvirkes av kultur og forventninger, selv når det kommer til ting man skulle tro var helt objektivt, som hvor mykt et garn kjennes ut.

Jeg tok med meg et par prosjekter i kofferten da jeg flyttet hit. Nå som de er nesten ferdig er det på tide å prøve seg på litt amerikansk strikk med amerikansk garn. Som de sier her i Junaiten - "When in Rome, do as the Romans do". Wish me luck!

Sukkertøy og søte saker

Jeg fikk plutselig så lyst til å strikke Aviatrix. Ikke fordi jeg planlegger å gi den til noen, men fordi det er et morsomt lite mønster som gir veldig søte resultater. Dessuten hadde jeg garn igjen etter å ha strikket gavesokkene.

Aviatrix var et gratismønster i mange år, men nå er det blitt et betalingsmønster. Jeg hadde ikke spart på mønsteret fra sist jeg strikket lua så jeg kjøpte det på nytt. Vel verdt investeringen, dette er sikkert ikke siste gang jeg strikker luer av dette mønsteret. Det er helt avhengighetsskapende og veldig kjapt å strikke opp.

Luene er strikket med forskjellige teknikker for forkorta rader. På den med rosa ribb brukte jeg "wrap & turn" metoden, men på lua med lilla ribb brukte jeg "german shortrows". Det er ikke så lett å se forskjell på bildene, men i virkeligheten synes jeg at german short rows ble litt penere.

De myke fakta;
Mønster: Aviatrix hat
Størrelse: Nyfødt & 3 mnd
Garn: Mor Aase Supersoft
Pinner: 3 mm
På ravelry: Aviatrix

A couple of little Aviatrixes, just for fun and to play around with different techniques for short rows. I'm really liking German short rows at the moment.

Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Gavesokker

Jeg har flyttet til den andre siden av Atlanterhavet for en stund, og i den forbindelse var det noen hjelpsomme damer som fortjente en gave. Det har vært nok norske studenter her til at jeg antar at de har fått dosen sin av Freia melkesjokolade, og siden flerfargestrikk er utrolig eksotisk her i San Francisco ble det mønstrede sokker.

Russesokker

Jeg gikk for latmanns-løsningen og valgte meg en oppskrift på pinne 3.5 med etterpå-hæl. Oppskriften Russesokker er hentet fra boka Strikkelyst, men finnes også som gratisoppskrift her.

Jeg strikket to varianter av disse sokkene, men det første ble gitt bort for jeg rakk å ta skikkelige bilder. I den første varianten fulgte jeg oppskriften og strikket to stjerner før jeg strikket hælen, men det gjorde bare at de ble litt for lange og veldig trange øverst på leggen. Versjon nummer to fikk nøye seg med en stjerne før hælen.

Hælfelling

Av en eller annen grunn angir mønsteret at du skal strikke diamant-mønsteret over begge sidene av både hæl og tå. Det synes jeg er toppen av latskap fra designerens side med et mønster som egner seg så godt for felling. Det tok meg 2 minutter å lage et fellediagram som gjorde at bladmønsteret fortsatte ned hele hælen og ut på tåa.

Med unntak av det underlige designvalget likte jeg mønsteret godt. Det er ikke utenkelig at jeg henter det fram neste gang jeg trenger en kjapp gave.


De myke fakta;
Mønster: Russesokker fra boka Strikkelyst
Garn: Mor Aase Superwash
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Gifting socks og More gifting socks.









I have moved across the Atlantic for a while, and have knitted socks for two ladies who helped make the move happen. I chose the lazy way out and used a pattern that is knit on 3.5 mm needles with an afterthought heel. Seeing as colorwork is seen as very exotic here in San Francisco both recipients were suitably impressed. I had to modify the pattern a little, as for some inexplicable reason it's designed so that you use the diamond pattern both over and under the heel and toe. As far as I can tell there is no excuse for not continuing the leaf pattern all the way down.

Internasjonale lopper

Som jeg nevnte da jeg skrev om jakka som ikke ville samarbeide var det meste av Riga-garnet mitt kjøpt uten en plan. Loppa er et resultat av noe av det planløse-garnet, men det måtte suppleres med litt norsk Finull for å få nok farger i bærestrykket.

I kjent stil ligger jeg et stykke bak på trendene, med et Pinneguri-mønster som er halvannet år gammelt.

Jeg lærte av mine feil (og mine mer vellykkede modifiseringer) fra Sinnasaujakka - Loppa er strikket i en størrelse mindre for å ikke bli bulkete i ryggen (jeg flyttet ca 20 masker fra ryggen til ermer og forstykker), og jeg gjentok halsfellingen, selv om jeg valgte å gjøre den litt videre denne gangen.

Jakka er klippet opp uten heklekant, fordi jeg skulle sy på dette søte båndet jeg har kjøpt på Karmin Gaver og Garn i Kristiansand. Knappene er kjøpt på Britex, en stoffbutikk ved Union Square, som kan anbefales hvis du tar deg en tur til San Francico en gang.

Bildene er forøvrig tatt i Chinese Pavilion i Golden Gate Park, en kort rusletur fra huset mitt.

De myke fakta;
Mønster: Damejakka Loppa
Størrelse: S
Garn: Latvisk garn + Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Pink fleas

International fleas:
This cardigan is knit in the yarn I bought in Riga, and is supplemented with a couple of skeins of  the Norwegian yarn Finullgarn to get enough colors for the yoke. The construction is almost identical to the Angry sheep cardigan, which is the basis for my hedgehog version, so I knew what modifications I needed to make. The buttons are bought at Britex near Union Square in San Francisco (I highly recommend this store), and the pictures are from the Chinese Pavilion in Golden Gate Park.

Nytt mønster - Ishav

Jeg har gitt ut mønsteret på Ishav-genseren. Det koster 40 kroner og kan finnes her. Bruker du rabattkoden Ishav50 får du 50% rabatt til og med førstkommende onsdag.

Og sjekk ut alle de fine versjonene testerne mine har laget!

I've published the pattern for Ishav. It can be found here.

Prinsessebody

Løftet mitt om å strikke til alle som får barn på kullet har blitt aktuelt igjen, og jeg har strikket en liten gave til en jente som kommer til verden ganske snart.

Jeg likte veldig godt både lekedrakten og bodyen jeg har strikket fra Den store guttestrikkeboka i år, så valgte jeg å lete i Strikk til mamma og mini da jeg skulle strikke til en jente. Jeg falt for Lillesøsters matchende babydrakt, som er utrolig søt.

Jeg synes det var forferdelig vanskelig å få til noe skikkelig rynkefelt foran på brystet. Hvis noen har noen tips tas de i mot med stor takk. Jeg har lekt litt med tanken på å bare sy i et elastisk bånd på baksiden hvis jeg noen gang strikker denne igjen.

I likhet med lekedrakten fikk denne også bendelbånd og trykknapper i skrittet. Denne gangen kjøpte jeg sånne trykknapper som man hamrer inn, så det ble enda mer effektivt. Alt som reduserer arbeidstiden på monteringen betyr jo mer strikketid.

De myke fakta;
Mønster: Lillesøsters matchende babydrakt
Størrelse: 3-6 mnd
Garn: Drops Baby Alpaca Silk
Pinner: 3 mm
På ravelry: Prinsessebody

Princess romper
My promise to knit a little something for everyone in my class who has a kid has again become relevant. This little princess romper was knit for a girl arriving sometime in January. It's supposed to be gathered in the front, but I found that very hard to accomplish. The bottom is closed with snaps to make diaper changes easier.

Året som gikk, 2015

Årets oppsummering kommer litt sent denne gangen, fordi bloggens bursdag 2.januar ble tilbrakt i intens jet lag. Men bedre sent enn aldri, er det ikke sånn? Strikkeåret 2015 var preget i en nedgang i antall fullførte prosjekter. Det er flere grunner til det, men de viktigste er nok at jeg strikket flere voksenplagg, som tar lenger tid, og at jeg flyttet til et sted der jeg ikke var avhengig av kollektivtransport.

Statistikk

Året kan oppsummeres slik i tall:

Det har skjedd et skift i hvilke fibertyper jeg foretrekker. Mens superwash og alpakka var mest brukt i fjor har ren ull jobbet seg opp fra å være nest minst populær til å blir den fibertypen jeg bruker aller mest. Her er jeg nok på linje med mange av Norges strikkebloggere, og jeg har vært spesielt inspirert av Pinneguri og To vrange. Siden jeg har strikket mest i ren ull har Garnstudio og Sandnes måttet vike plassen for Holst og det latviske garnet jeg kjøpte da jeg var i Riga som de mest populære garnleverandørene.

Jeg strikker fortsatt mest på de tynne pinnene. Det er jo ingen grunn til å endre et system som fungerer.

I år lagde jeg akkurat like mange barneplagg som voksenplagg. Jeg tror aldri jeg kommer til å bikke over til mest voksenplagg, rett og slett fordi det går så himla fort å strikke barneklær at jeg alltid får tid til fler av dem.

Jeg var overrasket over at jeg har strikket betydelig flere gaver enn klær til meg selv i år, men det føles jo veldig bra. Selv om nyttårsforsettet i fjor var å si nei til å strikke ting til folk har jeg tydeligvis ikke blitt en ren ego-strikker. Kategorien "solgt" utgikk i år.

Utviklingen fra i fjor med å basere meg mindre og mindre på andres mønstre har definitivt fortsatt. Halvparten av prosjektene var egendesignet i år, og resten fordeler seg jevnt fordelt mellom bøker og Ravelry.



Kåringer

Noen prosjekter som fortjener spesiell oppmerksomhet:

Ishav, Lekedrakt fra Den store guttestrikkeboka, Papilio
Holst Supersoft
Babydrakt fra Strikk til Mamma og mini, Loppa og Elinor fra Ann Myhre.

Årets favorittplagg: Det er ingen tvil om at det må bli Ishav. Ishav er den genseren jeg bruker aller mest, og også den jeg får mest positive tilbakemeldinger på når jeg er ute i verden. Mønsteret på Ishav publiseres i løpet av neste uke.

Årets best mottatte: Årets best mottatte var også den gaven jeg brukte mest tid på, nemlig Papilio til bestevenninnen min. Og det var jo flaks, siden jeg ikke spurte henne på forhånd om hun ville ha den.

Favorittgarn: Ishav og Papilio har til felles at de er strikket i Holst supersoft. Jeg må si at jeg virkelig digger dette garnet! Det er billig, drøyt, kommer i masse nydelige farger og blir pent i flerfargestrikk. What's not to like?

Årets langdryge: I år som i fjor brukte jeg høsten på en evigvarende jakke. Denne gangen var det Loppa til Ann Myhre. Nå har den bare noen cm igjen på ermene, så jeg satser på at den blir ferdig til neste årskavalkade, i det minste.

Favorittdesigner: À propos Loppa, Ann Myhre er den designeren jeg har strikket mest fra i år, med både Loppa og Elinor (hvis jeg ikke regner med meg selv, da, men jeg har tross alt et snev av ydmykhet).

Favoritt-"forfatter": Jeg vet ikke hva det er riktig å kalle henne, men jeg har strikket en del fra Charlott Pettersens bøker i år og liker dem godt. Det er jo ikke Pettersen som skriver oppskriftene, men hun er flink til å sette sammen bøker, i alle fall.

Evaluering av fjorårets nyttårsforsetter

Nyttårsforsettene for fjoråret var å si nei når folk spør meg om å strikke ting til dem, å strikke mer til meg selv, inkludert mindre plagg, og å publisere mønster.

Dette er fortsatt målet.

Jeg har blitt veldig flink til å si nei til å strikke ting på bestilling, og det har vært deilig. Jeg har fortsatt å strikke ting til meg selv, men det har vært dårlig med småplagg. Og jeg har publisert et mønster, og mønster nummer 2 er rett rundt hjørnet. 75% måloppnåelse, det kan jeg være fornøyd med!

Planen i 2016

Planen for 2016 er ikke så forskjellig som i fjor. Jeg liker å strikke til meg selv, så det kommer jeg til å fortsette med, tror jeg. Jeg skal fortsette å si nei til bestillinger, og jeg skal publisere et par-tre mønster. Og så skal jeg strikke mer med garn jeg ikke kjenner fra før. Jeg har nemlig flyttet til San Francisco, så når jeg bruker opp det medbrakte norske garnet vil nok dette nyttårsforsettet gå av seg selv.

Tidligere årskavalkader:
Året som gikk, 2013
Året som gikk, 2014

Strikkefasthet, hva er det?

Når man skal gi ut et mønster er det vanlig å få en eller flere strikkere til å teststrikke det. Jeg har vært teststrikker for første gang, og strikket lue med et nydelig mønster.

Jeg har hatt teststrikkere selv, så jeg vet hvor viktig det er for designeren at teststrikkerne gjør en grundig jobb, og en av de tingene det er ekstra viktig å få til er strikkefastheten. Blir strikkefastheten feil får det man strikker naturligvis ikke riktig størrelse, og en av de tingene man ønsker å sjekke når man tester mønsterene sine er jo nettopp om størrelsene stemmer.

Så jeg målte hodeomkretsen min, strikket pliktskyldig prøvelapp, gikk ned en pinnestørrelse og strikket en prøvelapp til. Så satte jeg i gang, og strikket lue, og når den var omtrent ferdig og jeg kunne prøve den på så jeg at jeg kanskje burde strikket noen prøvelapper til, for den passet ikke.

Heldigvis fant jeg et barn å gi lua til, så den fikk komme til sin rett. Designeren tilga meg også.

Mønsteret ligger ute til salgs på Ravelry nå, og kan anbefales (og jeg anbefaler også at du treffer strikkefastheten, så du slipper å gi bort lua).

De myke fakta;
Mønster: Sweet Clematis hat
Størrelse: Youth (men det ble altså for lite)
Garn: Sandnes Smart
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Sweet Clematis

Tricky gauge:
I've been test knitting for another designer for the first time. I know how important it is for the designer that the gauge is right, so I knit two gauge swatches before casting on the hat. For some reason the gauge still turned out way too tight, so in the end the hat was gifted to a neighborhood kid.