lørdag 16. juli 2016

Grytekluter fra Rygja

Om noen ganske få dager reiser jeg hjem til Norge etter et semesters utveksling i USA. På vei hjem besøkte jeg en god strikkevenninne i Wisconsin, så jeg trengte en vertinnegave. Inspirert av Strikkepiken har jeg strikket grytekluter med et gammelt norsk koftemønster. Når jeg skal gi bort strikketøy liker jeg nemlig aller best å gi det til andre strikkere, for de setter ordentlig pris på det.


Dette mønsteret er Rygja fra Sandnes. Jeg hermet etter Strikkepikens oppskrift, men siden jeg strikket i tykkere garn la jeg bare opp 44 masker på hver pinne og kuttet ut første og siste bord for å få færre omganger.

Resultatet er et par grytekluter som måler 19x19 cm. De var både morsomme og kjappe å strikke, og ble tatt veldig godt i mot.

De myke fakta;
Mønster: Koftemønsteret Rygja, inspirert av Strikkepiken
Størrelse: 19x19 cm
Garn: KnitPicks Dishie (amerikansk bomullsgarn)
Pinner: 3 mm
På ravelry: Rygja

Gifting knits to knitters is my favorite thing, because they truly know how to appreciate it. These potholders were a gift to a knitting friend in Wisconsin who hosted me for a few days on my way back to Norway. The pattern is from an older Norwegian cardigan pattern called Rygja.

onsdag 22. juni 2016

Gave-lue

En god venninne her i San Francisco skal flytte til Østkysten, der det er en god del kaldere enn her i California. I avskjedsgave strikket jeg en lue i restene etter fair isle-vesten.


Garnet er ufarget alpakka som er klippet og spunnet her i California, så jeg syntes det passet godt som avskjedsgave. Dessuten har vi gått mye tur sammen, og venninnen min har alltid med seg en ekstra lue til meg når det blåser, så da ble det en fin symbolikk i a gi henne en lue før hun reiste.


Mønsteret er en helt enkel flette som det var lett å memorere, så lua ble ferdig på et par dager.

De myke fakta;
Mønster: Lina
Garn: Ufarget alpakka fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm og 3.5 mm
På ravelry: Lina hat

tirsdag 14. juni 2016

Restestrikk-kyse

Med dårlig plass til garnlageret og dyrt garn må hver rubb og stubb strikkes opp. Jeg hadde rester igjen etter bodyen, så jeg strikket en liten kyse.

Kyse med firkantet bakhode
Kysa er strikket over samme lest som denne. Det er en morsom konstruksjon, men ettersom jeg aldri har prøvd lua på et barn er det vanskelig å si om passformen er noe særlig eller om den bare er morsom å strikke.

De myke fakta;
Mønster fra eget hode
Størrelse: 3 mnd, kanskje?
Garn: Haiku Anzula
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Haiku Bonnet

fredag 3. juni 2016

Baby body

Det kommer snart en ny baby i omgangskretsen, så jeg har hevet meg på pinnene og strikket en liten body. Denne oppskriften er egentlig fra Dale, men ligger også gratis på tusenideer.no.


Jeg likte ikke overdelen på denne bodyen. Det skal strikkes i glattstrikk hele veien og så hekles rundt kanten, og jeg klarer rett og slett ikke å få glattstrikk til å ligge rett. Derfor rekket jeg opp og strikket toppen i en rett, en vrang. Den ble kanskje litt mindre nusselig enn i oppskriften, men til gjengjeld tror jeg den ble mer praktisk.

Mønsteret var vanskelig for meg å memorere, men det gikk bra til slutt.
Bodyen skal få trykknapper, men det blir nok ikke før jeg kommer tilbake til Norge igjen. Garnet er det samme som i intergreringssjalet mitt, men med annen bunnfarge.

De myke fakta;
Mønster: 319-05 Baby body
Størrelse: 3-6 mnd
Garn: Anzula Haiku
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Haiku Onesie

søndag 22. mai 2016

Restegarn og rillestrikk

Etter at jeg strikket ferdig sjalet i forrige blogginnlegg har jeg hatt en pause fra de store prosjektene. Garn er veldig dyrt i USA, noe som gjør det lite fristende å prøve nytt garn. Restegarnet etter prosjekter jeg hadde med fra Norge har dermed fått kjørt seg.


Først strikket jeg et par dukkegensere til Vilhelmina. Denne oppskriften er både kjapp og enkel, og passer godt til å prøve nye mønster og fargekombinasjoner.


Med en god del superwash-restegarn igjen begynte jeg å strikke lappeteppe-lapper. Jeg har tenkt lenge at det  kunne vært hyggelig å ha en liten kurv med garn og pinner som gjestene mine kan strikke litt med når jeg har besøk. Dessuten er det greit å kunne ha noe helt enkelt å strikke på mellom store prosjekter, eller hvis man skal strikke i en setting som krever at man konsentrerer seg om noe annet i tillegg.

Etter at jeg hadde strikket opp alt restegarnet og enda ikke hadde kommet på noe annet jeg hadde lyst til å strikke fant jeg en Drops-forhandler i California og kjøpte inn 5 nye nøster med Karisma. Det er noe underlig tilfredsstillende med rillestrikk, så jeg regner med at jeg kommer til å strikke lappeteppe-lapper en god stund til.

søndag 24. april 2016

Integreringsprosjekt

Som nevnt har amerikanere litt andre strikkevaner enn jeg er vant til fra Norge. I et forsøk på å bli bedre integrert kjøpte jeg et par nøster lyseblå merino på Stitches West og fant et sjalmønster på Ravelry.


Siden jeg ikke har så mye erfaring med sjal-strikking var det vanskelig å bestemme seg for hvilket sjal jeg likte best. Til slutt sto valget mellom 3-4 stykker, og jeg endte opp med det mønsteret med finest navn. Positive Thoughts må jo være det perfekte sjalet for en som snart skal bli psykolog?


Bildene er tatt på en strand i et sted som heter Tennessee Valley. Tennessee Valley ligger bare 15 minutter fra San Francisco og er med andre ord i California. Navnet kommer fra et skip, the S.S. Tennessee, som gikk på grunn ved denne stranda for 150 år siden. San Francisco har et tåkeproblem, og kapteinen bommet på Golden Gate-sundet i tåka.



De myke fakta;
Mønster: Positive Thoughts #1
Størrelse: Large
Garn: Anzula Haiku
Pinner: 4 mm
På ravelry: Think Positive

In an attempt to improve on my integration with American knitters I have made a lace shawl in a soft merino yarn. The pictures ar taken in Tennessee Valley, a 15 minute drive from San Francisco.

fredag 15. april 2016

Hverdagsgenser

Av og til trenger man bare en helt enkel superwash-genser, til de helt vanlige hverdagene.
Denne genseren er strikket i Drops Karisma, og med omtrent samme maskeantall som Lopapeysa. Karisma gir meg litt løsere strikkefasthet enn Sandnes sine superwash-garn (Smart og Mor Aase Superwash), så denne genseren ble litt løsere. Det er helt greit, men jeg må innrømme at jeg foretrekker Sandnes.
Disse bildene er tatt foran et forlatt hus rett ved jobben. Jeg ser mange flere tomme hus her enn jeg er vant til i Norge. En amerikansk venninne av meg mener det kommer av at det er så mye plass i USA at det er like greit å bygge nytt som å finne nye bruksområder til gamle hus. Jeg vet ikke om hun har rett, men det er uansett gøy for oss som er glade i å ta bilder.


De myke fakta;
Mønster: Basert på Røff tunika
Størrelse: S
Garn: Drops Karisma
Pinner: 3 mm
På ravelry: Simple white

Everyday sweater. A simple sweater in a Norwegian superwash yarn. It turned out a little looser than I have come to expect from sport weight superwash, but it's ok. The backdrop is an abandoned house near my work. There seem to be more abondoned buildings here than I am used to from Norway.

tirsdag 22. mars 2016

Fair isle vest

Da jeg var på Stitches West fant jeg et nydelig ufarget alpakka-garn i flere forskjellige naturfarger. Nøstene sa klart i fra til meg at de hadde lyst til å holde sammen, så de trengte å bli strikket inn i et plagg der de fikk leke sammen i hver eneste omgang. Dessuten syntes nøstene at de var så myke og gode at de nok ville ha det best hos noen som var liten og ny i verden.
Mmm, naturfarger!
Inspirert av Pinneguris nydelige (men uferdige?) høstjakke la jeg opp bolen til en liten jakke. Da jeg kom til ermedelingen innså jeg at jeg ikke hadde nok garn, så jeg improviserte og lagde en vest i stedet.
Rygg
Vesten er strikket rundt og klippet opp. Fordi alpakka er veldig glatt er klippekantene forsterket med symaskin.
Front
De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Størrelse: 6 mnd
Garn: Alpaca fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm
På ravelry: Natural fair isle

I found 3 skeins of undyed alpaca at Stitches West. They told me they wanted to be knit together for someone small. I planned on knitting a cardigan, but due to lack of yarn they ended up as a vest.

torsdag 10. mars 2016

Akryl til babyer og andre kulturforskjeller

Når man flytter til et nytt land er det mange ting som er forskjellig. Mat, sosiale koder og værforhold er noen av de tingene man må regne med at blir annerledes når man velger å flytte langt av gårde. Etter at jeg flyttet til San Francisco har jeg latt meg overraske av hvor forskjellig strikkekulturer kan være, og hvilke faktorer som påvirker hva og hvordan folk strikker.

Alle bildene i denne blogposten er fra Stitches West, en stor strikkekonferanse jeg var på for et par uker siden.

Garn og strikkevaner
Jeg får veldig mye kommentarer på flerfargestrikken min, rett og slett fordi det ikke er så mange her som strikker  mønster i flere farger. Derimot strikkes det mye strukturstrikk og hullmønster. Jeg har også merket meg at de amerkanske strikkerene jeg har møtt strikker færre gensere og flere sjal og skjerf. Jeg vet ikke hva som førte til hva, men faktum er at garnet amerikanere har tilgang til ikke egner seg for genserstrikking og flerfargestrikk heller.

Jeg fant noen gensere, men det var dårlig med flerfargestrikk.
Å gå i garnbutikker og på strikkekafe i USA er en annerledes og langt mer taktil opplevelse enn å gjøre det samme i Norge. Her tar jeg meg i å prøve å kjøpe garn med fingrene - garnet vurderes først og fremst på hvor mykt det er, heller enn farge og tykkelse og materiale. Å gå på strikkekafe dreier seg i stor grad om å kose meg hverandres garnnøster. Selv om jeg får gode reaksjoner på det jeg faktisk produserer ser jeg at amerikanerene jeg møter ikke er så imponert over det norske garnet jeg strikker med - det er rett og slett ikke mykt nok.
Vakkert garn
For å få garn som kjennes mykt ut har amerikanske produsenter en tendens til å spinne garnet sitt ganske løst. Hvis man skulle brukt løst spunnet merino i en genser kunne det fort blitt både slapt og nuppete. I et sjal funker det derimot ofte helt utmerket.

Sjal
Jeg synes også at jeg ser mer selvstripende garn i amerikanske butikker og på pinnene enn i Norge. Jeg synes stort sett at selvstripende garn kan bli ganske masete og ikke så fint, men jeg skjønner jo at når man ikke strikker med flere farger er det er grei måte å få litt mer liv i strikketøyet. På den annen side - selvstripende garn gjør det jo heller ikke spesielt lett å strikke flerfargestrikk.
Masete
Tåler babyer ull?
Jeg hadde en opphetet diskusjon med en dame i en strikkebutikk når jeg skulle hjelpe en amerikansk venninne å velge ut garn til et babyteppe. Damen i butikken mente bestemt at babyer ikke kunne bruke ull, ikke en gang merino, fordi det både klør og ikke kan vaskes i maskinen. Jeg måtte faktisk vise henne banderolen i et av merinogarnene i butikken før hun ga seg på at merinoull kan maskinvaskes. Hun sto likevel hardnakket på at det ville grense til barnemishandling å strikke et babyteppe i merinoull. For meg som kommer fra et land der folk strikker babyklær i ren ull og akryl regnes som uegnet for klær til både barn og voksne var det en ganske underlig opplevelse. Jeg tror damen i butikken syntes det var like underlig, og hun gikk langt i å antyde at jeg kanskje ikke snakket godt nok engelsk til å forstå forskjellen på "wool" (ull) og "yarn" (garn).

Unntak: Babyjakke i merinoull og flerfargestrikk.
Til syvende og sist var det opp til hun som faktisk skulle strikke i garnet å velge, og hun valgte en blanding med 70 % akryl. Det jeg syntes var uendelig fascinerende var at hun kjente på både akrylgarnet og merinoen og bestemte seg for akrylgarnet fordi hun synes det var mykere. Jeg syntes derimot at akrylen kjentes både stiv og knirkete ut sammenlignet med 100% merino. Det sier kanskje noe om hvor mye man påvirkes av kultur og forventninger, selv når det kommer til ting man skulle tro var helt objektivt, som hvor mykt et garn kjennes ut.

Jeg tok med meg et par prosjekter i kofferten da jeg flyttet hit. Nå som de er nesten ferdig er det på tide å prøve seg på litt amerikansk strikk med amerikansk garn. Som de sier her i Junaiten - "When in Rome, do as the Romans do". Wish me luck!

tirsdag 1. mars 2016

Sukkertøy og søte saker

Jeg fikk plutselig så lyst til å strikke Aviatrix. Ikke fordi jeg planlegger å gi den til noen, men fordi det er et morsomt lite mønster som gir veldig søte resultater. Dessuten hadde jeg garn igjen etter å ha strikket gavesokkene.



Aviatrix var et gratismønster i mange år, men nå er det blitt et betalingsmønster. Jeg hadde ikke spart på mønsteret fra sist jeg strikket lua så jeg kjøpte det på nytt. Vel verdt investeringen, dette er sikkert ikke siste gang jeg strikker luer av dette mønsteret. Det er helt avhengighetsskapende og veldig kjapt å strikke opp.



Luene er strikket med forskjellige teknikker for forkorta rader. På den med rosa ribb brukte jeg "wrap & turn" metoden, men på lua med lilla ribb brukte jeg "german shortrows". Det er ikke så lett å se forskjell på bildene, men i virkeligheten synes jeg at german short rows ble litt penere.

De myke fakta;
Mønster: Aviatrix hat
Størrelse: Nyfødt & 3 mnd
Garn: Mor Aase Supersoft
Pinner: 3 mm
På ravelry: Aviatrix

A couple of little Aviatrixes, just for fun and to play around with different techniques for short rows. I'm really liking German short rows at the moment.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...