Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Brutte (nyttårs-)løfter

Jeg har falt av nyttårsforsett-lasset. Jeg skrev jo i januar at jeg skulle bli flinkere til å si nei til bestillingsstrikk, men når har jeg altså sagt ja til noe likevel.

Kofte med montering!

Da jeg var i San Francisco møtte jeg en dame som hadde strikket mye som student (omtrent på den tiden da jeg ble født), og som hadde en genser fra den tiden som var blitt nesten ferdig før hun gikk tom for garn. Når hun spurte om jeg kunne prøve å strikke den ferdig klarte jeg ikke å si nei. Først og fremst fordi jeg fikk litt fnatt av å tenke på at hun hadde noe liggende som hadde vært nesten ferdig så lenge, og fordi hun var veldig hyggelig, og bittelitt fordi hun er president for en forskningsgruppe der jeg veldig gjerne vil på utveksling.

Ikke helt moderne snitt.

Genseren manglet ca 4 cm på forstykkene, så jeg rekket opp 2 cm fra bakstykket og strikket forstykkene med det garnet. Jakka ble altså 2 cm kortere enn angitt, men det ser ut som om det gikk greit. Deretter måtte ribben nede rekkes opp og strikkes kortere for å frigi garn til knappestolper og halskant, og nytt garn måtte kjøpes inn for å sy genseren sammen.

Ryggen

Jeg var utrolig heldig, og på den tredje strikkebutikken jeg var innom fant jeg et garn i nesten akkurat samme farge. Det er ikke så lett å se at denne sømmen er sydd i feil garn;

Skuldersøm

Det blågrå garnet er akryl eller akrylblanding, tror jeg, men mønsteret, lusene (eller "snowflakes", som oppskriften kaller dem) og kantene er strikket i ren ull. Oppskriften er en gammel "scandinavian" oppskrift fra 40-tallet, det er uklart for meg om det er svenske oppskrifter som er oversatt til engelsk, eller om de er laget spesielt for det amerikanske markedet.

Dansande flickor och pojkar
Copyright 1946

Jeg har bare montert en bitteliten dukkegenser før, men jeg synes det gikk greit, selv om det tok mye tid. Jeg er nok fortsatt mest tilhenger av sømløs konstruksjon, av den enkle grunn at det tar mye kortere tid fra man slutter å strikke til genseren faktisk er ferdig.

Bittesmå gensere

Islender

Jeg har strikket en islender til Vilhelmina. Den er strikket ovenfra og ned, med rundsal og mønster i tre farger. Jeg vet ikke akkurat hva slags garn det er, tror det er noe Smart og noe Mor Aase Superwash.































Jeg har lurt på å skrive ned mønsteret og legge det ut på Ravelry, men hvor mye må man egentlig endre for at oppskriften skal være ens egen, og det ikke er å bryte opphavsretten å legge ut mønsteret? Jeg har ikke tenkt å ta betalt, men tenkte at det kanskje finnes noen andre som har lyst til å prøve å strikke det samme.

Blir mønsteret mitt hvis jeg har strikket prøvelapp?

Jeg har tatt utgangspunkt i Arne og Carlos sin klassisk genser fra strikkedukke-boka, og brukt maskeantallet fra halsen, men jeg har snudd genseren fra å strikkes fra bunnen til å strikkes fra toppen, endret fra raglan til rundfelling og laget mitt eget mønster. Maskeantallet på ermer og bol er heller ikke det samme, men ribben nederst på erme og bol har samme maskeantall som Arne og Carlos sitt. Kan jeg legge ut det mønsteret, eller er det fortsatt for tett opptil det originale? Hva synes du?
Jeg vet ikke så mye om folk som lager ordentlige mønstre jobber, så jeg er usikker på hvor grensen går mellom å modifisere et mønster og å finne opp noe nytt.

Mariusgenser

Jeg har forresten strikket en "Mariusgenser" også, med isydde ermer. Siden genseren er så liten ble den veldig stiv i sømmene, og dessuten ble den alt for stor. Jeg trøster meg med at Vilhelmina i alle fall ikke fryser, og at jeg fikk øvd meg på montering.