En liten oppfinnelse

Lillebror (24) har kjøpt seg bunad, og jeg meldte meg selvfølgelig frivillig til å strikke bunadsokker. Men bunadsokker trenger hosebånd, og jeg som elsker å lære nye ting tenkte at det sikkert ville være morsomt å lære seg å flette sokkebånd.

Det var det ikke. Selv om jeg fant både skriftlig beskrivelse og en video som viste fremgangsmåten, så syntes jeg det var kjempevanskelig. Altså, konseptet var greit nok å forstå, men å gjøre det i praksis? Det ble bare rot, og jeg klarte ikke å holde kontroll på rekkefølgen på trådene i det hele tatt.

Dette ville jo vært mye lettere hvis jeg hadde noe som holdt trådene på plass mens jeg flettet, tenkte jeg, og siden jeg var på hytta og hadde snekkerutstyr lett tilgjengelig bygde meg en liten vev. Prinsippet er ganske enkelt, det var en ramme av tre med tre hyssingsnorer som hosebåndet og trådene er festet til. Siden har jeg fått pappa til å lage en litt mer fancy variant til meg, som bruker sykkeleiker i stedet for hyssing. I begynnelsen knøt jeg trådene fast i maskemarkører, men nå bruker jeg gardinklyper til å holde trådene på plass.

Hosebåndvev fra pappa

Det er sikkert juks å gjøre det sånn, og bunadpolitiet kommer sikkert til skjære tenner av ergrelse, men det funker, altså, og jeg syntes i alle fall det var lettere enn å prøve å lære å gjøre det "ordentlig".

Test-hosebånd. Det ordentlige skal bli litt bredere.