Årets julegaver

De siste årene har alle foreldre og besteforeldre fått julekuler i julegave. Det har variert hvor flink jeg har vært til å begynne i god tid, men i år var jeg ferdig med den siste julekula nesten en uke før julaften!

Jeg forsøker å få til at ingen får noen mønstre de har fra før, og ingen som feirer jul sammen får det samme. Etter å ha holdt på med dette i noen år begynner det å bli en krevende øvelse at alle skal få noe nytt og unikt, så i år måtte jeg frem med excel-ark for å holde oversikten.

Jeg strikker kulene rundt isoporkuler fra Panduro, for å få den ordentlig runde, og er veldig fornøyd med den teknikken.

De myke fakta;
Mønster: Julekuler av Arne og Carlos
Størrelse: 70 mm diameter på isoporkulene
Garn: Rauma Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Julekuler

Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Internasjonale lopper

Som jeg nevnte da jeg skrev om jakka som ikke ville samarbeide var det meste av Riga-garnet mitt kjøpt uten en plan. Loppa er et resultat av noe av det planløse-garnet, men det måtte suppleres med litt norsk Finull for å få nok farger i bærestrykket.

I kjent stil ligger jeg et stykke bak på trendene, med et Pinneguri-mønster som er halvannet år gammelt.

Jeg lærte av mine feil (og mine mer vellykkede modifiseringer) fra Sinnasaujakka - Loppa er strikket i en størrelse mindre for å ikke bli bulkete i ryggen (jeg flyttet ca 20 masker fra ryggen til ermer og forstykker), og jeg gjentok halsfellingen, selv om jeg valgte å gjøre den litt videre denne gangen.

Jakka er klippet opp uten heklekant, fordi jeg skulle sy på dette søte båndet jeg har kjøpt på Karmin Gaver og Garn i Kristiansand. Knappene er kjøpt på Britex, en stoffbutikk ved Union Square, som kan anbefales hvis du tar deg en tur til San Francico en gang.

Bildene er forøvrig tatt i Chinese Pavilion i Golden Gate Park, en kort rusletur fra huset mitt.

De myke fakta;
Mønster: Damejakka Loppa
Størrelse: S
Garn: Latvisk garn + Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Pink fleas

International fleas:
This cardigan is knit in the yarn I bought in Riga, and is supplemented with a couple of skeins of  the Norwegian yarn Finullgarn to get enough colors for the yoke. The construction is almost identical to the Angry sheep cardigan, which is the basis for my hedgehog version, so I knew what modifications I needed to make. The buttons are bought at Britex near Union Square in San Francisco (I highly recommend this store), and the pictures are from the Chinese Pavilion in Golden Gate Park.

Pausefisk

Bloggen tar seg en liten pause mens jeg holder på eksamenslesing. Jeg kommer sterkere tilbake i romjula.

Julefisk.
Snøfnuggene er laget med perler.

Disse heklede jule-pausefiskene skal holde bloggen med selskap imens.

God adventstid alle sammen!

De myke fakta;
Mønster: Fish candy
Garn: Latvisk ull og rester av Rauma finull
Heklekrok: 3.5
På ravelry: Pausefisk

Driftwood, men ikke egentlig

I høst strikket jeg en driftwood i Finull som jeg klippet opp og gjorde til en kardigan.

Grunnen til at jeg valgte å strikke denne oppskriften var at jeg likte skulderutformingen veldig godt. Genseren strikkes ovenfra og ned, med ermer som ser ut som de er sydd i, men som egentlig er strikket i et stykke.

Skulderøkningen

Genseren fikk rustrøde kanter i perlestrikk, treknapper og en løkkeskrift-M i maskesting.

M for Maria

Dessverre er jeg egentlig ikke så glad i passformen - i orginaloppskriften er det en litt løs genser, mens jeg ønsket meg en mer tettsittende cardigan. I stedet for å lete etter en oppskrift med samme skulderutforming som oppfylte kravene mine bedre (denne for eksempel), så prøvde jeg å modifisere Driftwood i stedet.

Treknapper og knappestolper i perlestrikk

I utgangspunktet er ikke dette så dumt, det er relativt enkelt å modifisere oppskrifter som strikkes ovenfra og ned. Men siden det var første gang jeg prøvde meg på det gikk det ikke helt etter planen likevel. Jeg tok den inn i livet, i ettertid ser jeg at jeg tok inn for mye, så passformen ble litt rar.

I overkant mye innsving

I tillegg syntes jeg fortsatt den var for løs, så jeg slang den i vaskemaskinen for å tove den. Da begynte den å sitte litt penere, men nå er ermene litt korte. Jeg liker ermer som rekker litt nedenfor håndleddene, mens denne cardiganen har ermer som rekker til litt over håndleddene. Jeg tror ikke andre mennesker legger så mye merke til det, men jeg synes det er kjempeirriterende.

Summen av alt dette er at Driftwooden henger mest i skapet, men det hender jeg trekker den fram og lar den prøve seg en gang i mellom. Fordi den er i ubehandlet ull er den varmere enn genseren min, hvis ikke hadde den kanskje aldri kommet ut av skapet.

De myke fakta;
Mønster: driftwood
Garn: Rauma Finullgarn
Pinner: 4 og 4.5 mm
På ravelry: driftwood cardigan

Favorittboka

Den boka jeg har strikket aller mest fra er Strikk til Nøstebarn. Jeg synes det er så fint med helt enkle oppskrifter som kan gjøres mer eller mindre fancy, alt etter eget forgodtbefinnende. Og ikke minst synes jeg det er lett å finne gode garnalternativer - ingen av disse plaggene er strikket i orginalgarnet.

Kragejakker                                                    Siklesmekker                                  Raglangenser i 3-trådsgarn

 

Omslagsjakke
Hel dress
Ribbestrikka babybukse

Nå lurer jeg på å strikke en rullegenser i regnbue-Kauni.

Eller kanskje en babyjakke strikket i et stykke med Finull.

Eller en hverdagsjakke i drops alpakka.

Eller en dress med glidelås i Smart.





Eller kanskje noe helt annet. Jeg er i alle fall sikker på at jeg ikke har strikket mitt siste Nøstebarn-plagg.

Mer informasjon om alle plaggene finnes på Ravelry.

Redningsaksjon, bestemorrute-teppe (med bilderas)

Når nettene blir lange, og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin; "Hvis alle blir liggende her i hiet skal jeg gå bort til finstua og hente noe deilig ull som dere kan varme dere på". Og så dro hun opp til stua, der det lå et varmt og fristende ullteppe over sofaen. Musemor visste at hun ikke ville klare å ta med seg hele teppet, så hun valgte seg ut to ruter på kanten som hun trodde ungende ville like og gnagde dem forsiktig ut. Deretter tok hun en kjapp tur opp på stuebordet for å hente noen peanøtter fra skålen som alltid sto der, og så pilte hun tilbake til hiet sitt. Museungene ble kjempeglade for både teppet og nøttene, og sov godt og varmt hele vinteren. Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute ... for musene.

Lureteppe

Som nevnt tidligere er stemoren og lillesøsteren min arvtakere til mye misunnelsesverdig hjemmeproduksjon. Denne posten handler om det min farmor kaller et "lureteppe", som vi vanligvis kaller bestemorteppe (farmor sier at det kalles lureteppe fordi det er perfekt til å ta seg en liten lur under, men det vet jeg ikke om stemmer). Dessverre har akkurat dette lureteppet hatt besøk av en liten mus som har gnagd litt i to av rutene. Hun har vært hensynsfull og begrenset seg til de to rutene, men det beste hadde jo vært hvis hun ikke hadde tatt noen i det hele tatt.

Her har musemor forsynt seg.

Siden jeg har heklet ett (!) teppe er jeg familiens hekleekspert, så jeg fikk i oppgave å prøve å reparere disse rutene for at ikke ivrige barnehender skal plukke teppet ytterligere fra hverandre. Utfordringene ved å prøve å reparere noe man ikke har laget selv er flere; jeg vet ikke hvilket garn som er brukt (men jeg kan nok trygt anta at det dreier seg om et garn som ikke lenger er i produksjon). Jeg vet ikke hvilken oppskrift som er brukt, og ettersom teppet har tovet seg en del er det ikke så lett å se det sånn helt umiddelbart.

Jeg valgte å bruke Rauma-garn til reparasjonen, både fordi Rauma har et stort utvalg farger, som øker sjansen for å finne noe som passer i teppet, og fordi teppet er strikket i ubehandlet ull. Jeg kjøpte sort Rauma 2 tr. Gammelserie, som er det garnet som ligner mest på det originale. Dessverre fant jeg ingen passende rutefarger i gammelserien, så jeg kjøpte orange Finullgarn til ruten. Ettersom jeg ikke strikker noe særlig med Finull (ennå?) og jeg bare trengte noen få meter ble det litt overkill å kjøpe flere forskjellige farger.

Klipp-klipp. Nå er det ingen vei tilbake!

Jeg begynte med den ruten med mest avgrensede skader. Etter å ha nistirret på både ødelagte og hele ruter konkluderte jeg med at rutene er strikket i grupper av 3 staver, med 3 luftmasker mellom hver stavgruppe. Jeg heklet de to innerste rundene av en bestemorrute i orange, og så kom utfordringen; Å få luftmaskebuene i runde tre til å gå gjennom de svarte stav-gruppene i siste omgang av ruten.

lm-buen og arbeidstråden er
trukket gjennom stavmaskene.

Først måtte jeg selvfølgelig fjerne ruten som var i teppet fra før. Jeg klippet over garnet bare et sted, og så rekket jeg forsiktig opp, samtidig som jeg tredde en hjelpetråd gjennom løkkene for at de ikke skulle rakne.

Nå var hele orginalruten ute og bare den svarte kanten gjensto. Etter å ha heklet den første stavgruppen i runde tre heklet jeg tre luftmasker. Så dro jeg løkken i enden av luftmaskene langt ut, så det ikke skulle rakne, tredde løkken på en nål og dro nåla gjennom den svarte stavgruppen. Så dro jeg arbeidstråden gjennom og begynte på neste stavgruppe (her måtte jeg naturligvis klippe av arbeidstråden ved nøstet for å få den gjennom stavgruppen). Deretter var det bare å gjenta denne prosedyren til hele ruten var festet i svarte stavgrupper.

Sånn ble ruten seendes ut til slutt.

.

Den andre ruten var mer ødelagt, så her måtte jeg også lappe litt i det svarte.

På bildet til høyre har jeg heklet fastmasker
langs den revnede kanten for å stabilisere.

Den innerste ringen har fått en lm-bue i orange Finullgarn.
Den ytterst ringen har en stavgruppe i grønt garn,
fordi hverken gul eller grønn strakk til alene.

Det fine med at jeg hadde rekket den første firkanten så forsiktig opp var at jeg kunne gjenbruke noe av garnet her. Den ytterste runden måtte bli orange i denne ruten også. Etter at jeg hadde heklet den inn på samme måte som rute nummer en gikk jeg over med den svarte tråden og forsterket litt.

Rute nummer to ble med andre ord litt mindre påfallende enn rute nummer en, og med litt bruk og hverdagstoving blir den sikkert nesten ikke mulig å skille fra de andre. Hvis jeg bygger meg opp et lite Finulllager er det ikke utenkelig at jeg rekker opp den ensfargede ruten og gjør den flerfarget ved en senere anledning, men i mellomtiden skal teppet får dra tilbake til eierene sine.

Finito!