Driftwood, men ikke egentlig

I høst strikket jeg en driftwood i Finull som jeg klippet opp og gjorde til en kardigan.

Grunnen til at jeg valgte å strikke denne oppskriften var at jeg likte skulderutformingen veldig godt. Genseren strikkes ovenfra og ned, med ermer som ser ut som de er sydd i, men som egentlig er strikket i et stykke.

Skulderøkningen

Genseren fikk rustrøde kanter i perlestrikk, treknapper og en løkkeskrift-M i maskesting.

M for Maria

Dessverre er jeg egentlig ikke så glad i passformen - i orginaloppskriften er det en litt løs genser, mens jeg ønsket meg en mer tettsittende cardigan. I stedet for å lete etter en oppskrift med samme skulderutforming som oppfylte kravene mine bedre (denne for eksempel), så prøvde jeg å modifisere Driftwood i stedet.

Treknapper og knappestolper i perlestrikk

I utgangspunktet er ikke dette så dumt, det er relativt enkelt å modifisere oppskrifter som strikkes ovenfra og ned. Men siden det var første gang jeg prøvde meg på det gikk det ikke helt etter planen likevel. Jeg tok den inn i livet, i ettertid ser jeg at jeg tok inn for mye, så passformen ble litt rar.

I overkant mye innsving

I tillegg syntes jeg fortsatt den var for løs, så jeg slang den i vaskemaskinen for å tove den. Da begynte den å sitte litt penere, men nå er ermene litt korte. Jeg liker ermer som rekker litt nedenfor håndleddene, mens denne cardiganen har ermer som rekker til litt over håndleddene. Jeg tror ikke andre mennesker legger så mye merke til det, men jeg synes det er kjempeirriterende.

Summen av alt dette er at Driftwooden henger mest i skapet, men det hender jeg trekker den fram og lar den prøve seg en gang i mellom. Fordi den er i ubehandlet ull er den varmere enn genseren min, hvis ikke hadde den kanskje aldri kommet ut av skapet.

De myke fakta;
Mønster: driftwood
Garn: Rauma Finullgarn
Pinner: 4 og 4.5 mm
På ravelry: driftwood cardigan