FWSS-lue

Kleskjeden FWSS har mange fine luer som ser litt hjemmestrikket ut, og som dermed inspirerer mange strikkere til å strikke kopier, særlig ettersom FWSS tar en ganske stiv pris for luene sine. Når jeg søker på FWSS i prosjekter på Ravelry får jeg 170 treff, så det er ikke bare jeg som foretrekker å strikke luene selv, heller enn å betale 500 kroner for det som i prinsippet et et par dagers arbeid.

Denne lua er inspirert av en lue FWSS hadde i kolleksjonen sin i fjor. Jeg strikket den først til en venninne som ønsket seg en rosa lue, og siden jeg hadde kjøpt mer en dobbelt så mye garn som jeg trengte strikket jeg en til meg selv også.

For å få brukt opp litt garn strikket jeg ribben i patentstrikk. Resultatet var en lue som er så myk som en sky og så varm som en liten ovn.

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Garn: Dreamline Air og Dreamline Soul fra Du store alpakka
Pinner: 4 mm
På ravelry: FWSS hat with brioche


A hat in a fluffy alpacca yarn with a brioche stitch edging. So soft and warm.

Hap

Som predikert i fjorårets årskavalkade ble et av årets store prosjekter en hap. Jeg fikk The Book of Haps av Kate Davies til jul i fjor. Davies lager fantastiske bøker om strikkingens historie, og jeg kjøper bøkene hennes nesten mer for å lese essayene enn for mønstrene.

Tagger

Shetlands haper ble opprinnelig strikket frem og tilbake fra den ytre borden og innover, på lange rette pinner, og bordene ble sydd sammen til slutt. Med moderne rundpinner er det like greit å begynne med det rillestrikkede midtstykket og deretter strikke utover, så jeg gikk for en sånn variant. Den blå borden er ganske lik Moder Dy-mønsteret i The Book of Haps, men bølgene er strikket over færre mansker, og siden jeg strikket rundt og rundt er bare hver 4. omgang strikket vrangt. Taggene tror jeg at jeg fant på selv.

Auld shell-kant i tre nyanser blått

Hapen er strikket i Holst supersoft, og er spindelvevstynn og myk og varm. Jeg fikk aldri ordentlig sansen for restegarnsgenseren min, så jeg rekket den opp og brukte garnet til den fargede kanten av hapen. Jeg hadde egentlig sett for meg at hapen skulle bli et restegarnsprosjekt, men jeg feilberegnet selvfølgelig og endte opp med å kjøpe et par ekstra nøster med hvitt.

Stort sjal

 Hapen ble litt for stor til å bruke som sjal, så den blir mest brukt som pledd. Det er akkurat passe stort til å ha i fanget når jeg strikker og ser på tv. For å få blokket det svære sjalet ønsket jeg meg en sjalstrekker av pappa.

Hapen mens den ble blokket

Det fine med å ha en pappa som er så flink til å snekre og bygge er at jeg kan sende ham en sånn tutorial og få tilbake en nydelig sjalstrekker. Jeg tredde en lang bomullstråd gjennom hver tagg og snurret dem rundt pluggene. Med nok strekking fylte sjalet til slutt hele rammen. Det morsomme med å blokke sjal på ramme er at det tørker nesten i det du henger det opp, fordi det får så mye luft fra alle kanter. Det er en fordel å ha en sprayflaske med vann som kan fukte sjalet litt mens det henger til strekk.

Mye ekstra garn rundt hjørneknottene

Det var et veldig morsomt prosjekt. Det tok lang tid, men det er nok variasjon til at jeg kom meg gjennom uten å kjede meg for mye.

De myke fakta;
Mønster: En variant av Moder Dy med andre tagger
Størrelse: ca 145 x 145 cm
Garn: Holst supersoft
Pinner: 5 mm
På ravelry: Hap

This years largest project was a hap inspired by Kate Davies' The Book of Haps. I really enjoyed Davies' essays on the knitting traditions of Shetland, but made the actual hap with a modern twist, knitting from the inside out. The border is a version of auld shell, and the lace edging is my own unvention. The hap is knit with the yarn from this sweater, which I frogged, and some supplementary white. My father made me a hap stretcher for my birthday.

Fra Vilhemlina til Vilhelm

For 3 år siden strikket jeg to dukker etter oppskriften til Arne og Carlos. Grunnen til at jeg strikket to var at hun som skulle få Zerlina-dukken har en liten bror. Jeg har søsken selv og vet hvor opptatt barn kan bli av urettferdighet, så for å ikke bidra til søskenrivalisering strikket jeg en dukke til lillebror i samme slengen. Nå har han blitt stor nok til å leke med dukker, så det var på tide å gi Vilhelmina en liten overhaling. Den første dukken ble laget for å ligne så mye som mulig på mottakeren, så Vilhelmina måtte til frisøren.

Før og etter.
Informasjon om Vilhelminas klær finnes her.
Informasjon om Vilhelms dress er her.

I tillegg til å bytte hår strikket jeg opp en ny liten garderobe. For første gang prøvde jeg å sy litt dukkeklær også. Dukkene har små smale hofter at det er nesten umulig å få bukser til å holde seg oppe på dem, i alle fall hvis det skal være mulig å få buksen over de svære føttene. Da jeg prøvde knyting i livet i stedet for strikk gikk det bedre.

Buksen er sydd i stoff fra stoff og stil

I likhet med Zerlina-dukken fikk Vilhelm en liten koffert med klær og reiste til Oslo.

The second doll I made three years ago has had a gender change and moved to his new owner with a new wardrobe. This time I even tried sewing a pair of pants for him.

Kose-kanin

Da jeg kjøpte garnet til Rygja-gryteklutene tok jeg alt for hardt i. Jeg hadde ambisjoner om å strikke 3 sett grytekluter, men i praksis ble jeg ganske fort lei etter Rygja, så da satt jeg der med masse bomullsgarn jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med. Nå har en liten del av garnet blitt en kanin-koseklut.

Jeg synes kosekluter med dyrehoder er veldig søte, men jeg synes dukker og kosedyr blir penere når de er strikket enn heklet. Derfor heklet jeg selve kluten, og så plukket jeg opp masker og strikket kaninhodet. For å forsikre meg om at ingenting skal falle av og og utgjøre en kvelingsfare begynte jeg å hekle kluten midt fra tråden. Deretter kunne jeg plukke opp masker med den samme tråden for å strikke hodet, slit at det ikke er noen søm der. Øynene er såkalte "safety eyes", som det ikke skal være mulig å pelle av.

Dishie er et ganske stivt garn, så denne kosekluten ble ikke så myk. Jeg håper at noen vask og litt bruk skal gjøre den litt mer fristende å kose med. 

De myke fakta;
Mønster: Heklemønsteret er hentet herfra, kaninhodet herfra
Garn: KnitPicks Dishie
Pinner: 3 mm
Krok: 4.75 mm
På ravelry: Bunny Lovey

A bunny lovey in Dishie cotton. I prefer knit softies to crocheted ones, so I went for a combination of the two techniques here. Dishie is a little too stiff for loveys, but I'm hoping it'll soften up with washing and use.

Nytt mønster - Elurra

Jeg har gitt ut mønsteret på Elurra-jakka. Elurra betyr "snø" på baskisk, og jakka har et snøfnuggmønster på bærestykket. Jakka strikkes ovenfra og ned, og skal strikkes rundt og klippes opp til slutt . Mønsteret koster 45 kroner og kan finnes her. Til og med førstkommende onsdag får du autmatisk 25% rabatt når du kjøper mønsteret på Ravelry.

I've published the pattern for Elurra. It can be found here. Buy it before Wednesday and get a 25% discount.

Børre blekksprut

Er av damene i strikke-gruppa mi i San Francisco er gravid, og siden hun svømmer i havet hver dag (!) bestemte vi oss for å lage en uro med hav-tema til henne. Mitt bidrag er denne lille heklede blekkspruten.

De fleste andre strikket, og både fisk, maneter, sjøstjerner og sjøhester. Til slutt ble uroen seendes slik ut.

Innen uroen var blitt overlevert til den vordende mammaen var jeg allerede reist hjem, men det var hyggelig å kunne være med på gaven likevel.

De myke fakta;
Mønster: Mini Amigurumi Octopus
Garn: KnitPicks Dishie
Krok: 3.75 mm
På ravelry: Blekksprut

One of the ladies in my San Francisco knitting group was having a baby, so we all went together to make a mobile with a sea creatures theme. My contribution was a little octopus.

Grytekluter fra Rygja

Om noen ganske få dager reiser jeg hjem til Norge etter et semesters utveksling i USA. På vei hjem besøkte jeg en god strikkevenninne i Wisconsin, så jeg trengte en vertinnegave. Inspirert av Strikkepiken har jeg strikket grytekluter med et gammelt norsk koftemønster. Når jeg skal gi bort strikketøy liker jeg nemlig aller best å gi det til andre strikkere, for de setter ordentlig pris på det.

Dette mønsteret er Rygja fra Sandnes. Jeg hermet etter Strikkepikens oppskrift, men siden jeg strikket i tykkere garn la jeg bare opp 44 masker på hver pinne og kuttet ut første og siste bord for å få færre omganger.

Resultatet er et par grytekluter som måler 19x19 cm. De var både morsomme og kjappe å strikke, og ble tatt veldig godt i mot.

De myke fakta;
Mønster: Koftemønsteret Rygja, inspirert av Strikkepiken
Størrelse: 19x19 cm
Garn: KnitPicks Dishie (amerikansk bomullsgarn)
Pinner: 3 mm
På ravelry: Rygja

Gifting knits to knitters is my favorite thing, because they truly know how to appreciate it. These potholders were a gift to a knitting friend in Wisconsin who hosted me for a few days on my way back to Norway. The pattern is from an older Norwegian cardigan pattern called Rygja.

Integreringsprosjekt

Som nevnt har amerikanere litt andre strikkevaner enn jeg er vant til fra Norge. I et forsøk på å bli bedre integrert kjøpte jeg et par nøster lyseblå merino på Stitches West og fant et sjalmønster på Ravelry.

Siden jeg ikke har så mye erfaring med sjal-strikking var det vanskelig å bestemme seg for hvilket sjal jeg likte best. Til slutt sto valget mellom 3-4 stykker, og jeg endte opp med det mønsteret med finest navn. Positive Thoughts må jo være det perfekte sjalet for en som snart skal bli psykolog?

Bildene er tatt på en strand i et sted som heter Tennessee Valley. Tennessee Valley ligger bare 15 minutter fra San Francisco og er med andre ord i California. Navnet kommer fra et skip, the S.S. Tennessee, som gikk på grunn ved denne stranda for 150 år siden. San Francisco har et tåkeproblem, og kapteinen bommet på Golden Gate-sundet i tåka.

De myke fakta;
Mønster: Positive Thoughts #1
Størrelse: Large
Garn: Anzula Haiku
Pinner: 4 mm
På ravelry: Think Positive

In an attempt to improve on my integration with American knitters I have made a lace shawl in a soft merino yarn. The pictures ar taken in Tennessee Valley, a 15 minute drive from San Francisco.

Hverdagsgenser

Av og til trenger man bare en helt enkel superwash-genser, til de helt vanlige hverdagene.

Denne genseren er strikket i Drops Karisma, og med omtrent samme maskeantall som Lopapeysa. Karisma gir meg litt løsere strikkefasthet enn Sandnes sine superwash-garn (Smart og Mor Aase Superwash), så denne genseren ble litt løsere. Det er helt greit, men jeg må innrømme at jeg foretrekker Sandnes.

Disse bildene er tatt foran et forlatt hus rett ved jobben. Jeg ser mange flere tomme hus her enn jeg er vant til i Norge. En amerikansk venninne av meg mener det kommer av at det er så mye plass i USA at det er like greit å bygge nytt som å finne nye bruksområder til gamle hus. Jeg vet ikke om hun har rett, men det er uansett gøy for oss som er glade i å ta bilder.

De myke fakta;
Mønster: Basert på Røff tunika
Størrelse: S
Garn: Drops Karisma
Pinner: 3 mm
På ravelry: Simple white

Everyday sweater. A simple sweater in a Norwegian superwash yarn. It turned out a little looser than I have come to expect from sport weight superwash, but it's ok. The backdrop is an abandoned house near my work. There seem to be more abondoned buildings here than I am used to from Norway.

Fair isle vest

Da jeg var på Stitches West fant jeg et nydelig ufarget alpakka-garn i flere forskjellige naturfarger. Nøstene sa klart i fra til meg at de hadde lyst til å holde sammen, så de trengte å bli strikket inn i et plagg der de fikk leke sammen i hver eneste omgang. Dessuten syntes nøstene at de var så myke og gode at de nok ville ha det best hos noen som var liten og ny i verden.

Mmm, naturfarger!

Inspirert av Pinneguris nydelige (men uferdige?) høstjakke la jeg opp bolen til en liten jakke. Da jeg kom til ermedelingen innså jeg at jeg ikke hadde nok garn, så jeg improviserte og lagde en vest i stedet.

Rygg

Vesten er strikket rundt og klippet opp. Fordi alpakka er veldig glatt er klippekantene forsterket med symaskin.

Front

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Størrelse: 6 mnd
Garn: Alpaca fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm
På ravelry: Natural fair isle

I found 3 skeins of undyed alpaca at Stitches West. They told me they wanted to be knit together for someone small. I planned on knitting a cardigan, but due to lack of yarn they ended up as a vest.

Sukkertøy og søte saker

Jeg fikk plutselig så lyst til å strikke Aviatrix. Ikke fordi jeg planlegger å gi den til noen, men fordi det er et morsomt lite mønster som gir veldig søte resultater. Dessuten hadde jeg garn igjen etter å ha strikket gavesokkene.

Aviatrix var et gratismønster i mange år, men nå er det blitt et betalingsmønster. Jeg hadde ikke spart på mønsteret fra sist jeg strikket lua så jeg kjøpte det på nytt. Vel verdt investeringen, dette er sikkert ikke siste gang jeg strikker luer av dette mønsteret. Det er helt avhengighetsskapende og veldig kjapt å strikke opp.

Luene er strikket med forskjellige teknikker for forkorta rader. På den med rosa ribb brukte jeg "wrap & turn" metoden, men på lua med lilla ribb brukte jeg "german shortrows". Det er ikke så lett å se forskjell på bildene, men i virkeligheten synes jeg at german short rows ble litt penere.

De myke fakta;
Mønster: Aviatrix hat
Størrelse: Nyfødt & 3 mnd
Garn: Mor Aase Supersoft
Pinner: 3 mm
På ravelry: Aviatrix

A couple of little Aviatrixes, just for fun and to play around with different techniques for short rows. I'm really liking German short rows at the moment.

Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Internasjonale lopper

Som jeg nevnte da jeg skrev om jakka som ikke ville samarbeide var det meste av Riga-garnet mitt kjøpt uten en plan. Loppa er et resultat av noe av det planløse-garnet, men det måtte suppleres med litt norsk Finull for å få nok farger i bærestrykket.

I kjent stil ligger jeg et stykke bak på trendene, med et Pinneguri-mønster som er halvannet år gammelt.

Jeg lærte av mine feil (og mine mer vellykkede modifiseringer) fra Sinnasaujakka - Loppa er strikket i en størrelse mindre for å ikke bli bulkete i ryggen (jeg flyttet ca 20 masker fra ryggen til ermer og forstykker), og jeg gjentok halsfellingen, selv om jeg valgte å gjøre den litt videre denne gangen.

Jakka er klippet opp uten heklekant, fordi jeg skulle sy på dette søte båndet jeg har kjøpt på Karmin Gaver og Garn i Kristiansand. Knappene er kjøpt på Britex, en stoffbutikk ved Union Square, som kan anbefales hvis du tar deg en tur til San Francico en gang.

Bildene er forøvrig tatt i Chinese Pavilion i Golden Gate Park, en kort rusletur fra huset mitt.

De myke fakta;
Mønster: Damejakka Loppa
Størrelse: S
Garn: Latvisk garn + Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Pink fleas

International fleas:
This cardigan is knit in the yarn I bought in Riga, and is supplemented with a couple of skeins of  the Norwegian yarn Finullgarn to get enough colors for the yoke. The construction is almost identical to the Angry sheep cardigan, which is the basis for my hedgehog version, so I knew what modifications I needed to make. The buttons are bought at Britex near Union Square in San Francisco (I highly recommend this store), and the pictures are from the Chinese Pavilion in Golden Gate Park.

Nytt mønster - Ishav

Jeg har gitt ut mønsteret på Ishav-genseren. Det koster 40 kroner og kan finnes her. Bruker du rabattkoden Ishav50 får du 50% rabatt til og med førstkommende onsdag.

Og sjekk ut alle de fine versjonene testerne mine har laget!

I've published the pattern for Ishav. It can be found here.

Prinsessebody

Løftet mitt om å strikke til alle som får barn på kullet har blitt aktuelt igjen, og jeg har strikket en liten gave til en jente som kommer til verden ganske snart.

Jeg likte veldig godt både lekedrakten og bodyen jeg har strikket fra Den store guttestrikkeboka i år, så valgte jeg å lete i Strikk til mamma og mini da jeg skulle strikke til en jente. Jeg falt for Lillesøsters matchende babydrakt, som er utrolig søt.

Jeg synes det var forferdelig vanskelig å få til noe skikkelig rynkefelt foran på brystet. Hvis noen har noen tips tas de i mot med stor takk. Jeg har lekt litt med tanken på å bare sy i et elastisk bånd på baksiden hvis jeg noen gang strikker denne igjen.

I likhet med lekedrakten fikk denne også bendelbånd og trykknapper i skrittet. Denne gangen kjøpte jeg sånne trykknapper som man hamrer inn, så det ble enda mer effektivt. Alt som reduserer arbeidstiden på monteringen betyr jo mer strikketid.

De myke fakta;
Mønster: Lillesøsters matchende babydrakt
Størrelse: 3-6 mnd
Garn: Drops Baby Alpaca Silk
Pinner: 3 mm
På ravelry: Prinsessebody

Princess romper
My promise to knit a little something for everyone in my class who has a kid has again become relevant. This little princess romper was knit for a girl arriving sometime in January. It's supposed to be gathered in the front, but I found that very hard to accomplish. The bottom is closed with snaps to make diaper changes easier.

Strikkefasthet, hva er det?

Når man skal gi ut et mønster er det vanlig å få en eller flere strikkere til å teststrikke det. Jeg har vært teststrikker for første gang, og strikket lue med et nydelig mønster.

Jeg har hatt teststrikkere selv, så jeg vet hvor viktig det er for designeren at teststrikkerne gjør en grundig jobb, og en av de tingene det er ekstra viktig å få til er strikkefastheten. Blir strikkefastheten feil får det man strikker naturligvis ikke riktig størrelse, og en av de tingene man ønsker å sjekke når man tester mønsterene sine er jo nettopp om størrelsene stemmer.

Så jeg målte hodeomkretsen min, strikket pliktskyldig prøvelapp, gikk ned en pinnestørrelse og strikket en prøvelapp til. Så satte jeg i gang, og strikket lue, og når den var omtrent ferdig og jeg kunne prøve den på så jeg at jeg kanskje burde strikket noen prøvelapper til, for den passet ikke.

Heldigvis fant jeg et barn å gi lua til, så den fikk komme til sin rett. Designeren tilga meg også.

Mønsteret ligger ute til salgs på Ravelry nå, og kan anbefales (og jeg anbefaler også at du treffer strikkefastheten, så du slipper å gi bort lua).

De myke fakta;
Mønster: Sweet Clematis hat
Størrelse: Youth (men det ble altså for lite)
Garn: Sandnes Smart
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Sweet Clematis

Tricky gauge:
I've been test knitting for another designer for the first time. I know how important it is for the designer that the gauge is right, so I knit two gauge swatches before casting on the hat. For some reason the gauge still turned out way too tight, so in the end the hat was gifted to a neighborhood kid.

Den "kreative" prosessen

Det er ikke uvanlig å la seg inspirere når man skal skal lage noe. Papilio, f.eks, er inspirert av dette skjerfet til Lone, som igjen er inspirert av dette vottemønsteret. Ishavsgenseren er en mer eller mindre direkte kopi av Gretes versjon, som sannsynligvis er inspirert av dette bildet.

Ishav

Problemet mitt oppstår de gangene jeg tror jeg har funnet på noe lurt som jeg siden oppdager at jeg har stjålet fra noen. Og det skjer faktisk rett som det er.

Pinnsvinjakka

Pinnsvin-jakka, for eksempel, kom jeg på på en hyttetur sommeren 2014, og det var først etter at jeg hadde strikket jakka ferdig at jeg (gjen)oppdaget dette prosjektet, som med over 37000 (!) hjerter er et av de mest populære prosjektene på Ravelry.

Liten kyse

Det samme skjedde da jeg strikket en liten kyse med dette nydelige mønsteret, og syntes jeg hadde hatt en veldig god ide. Senere oppdaget jeg denne blogposten hos to vrange, der jeg til og med hadde kommentert hvor fin jeg syntes hennes versjon ble.

I et hjørne av forelesningsnotatene

Siste nummer i rekken av "kreative" ideer er noe jeg faktisk aldri strikket, men som jeg doodlet meg frem til i margen på forelesningsnotatene mine. Jeg skulle strikke Nøstebarns kragejakke og hadde lyst til å strikke litt mønster på. I den grove, tykke spælsau-ull jeg ville bruke tenkte jeg at det kunne passe med noe sauemotiv, a la Pineguris sinnasaujakke, bare nederst på bolen. For at det ikke skulle bli for tomt på toppen tegnet jeg inn et mønster i raglanfellinga, og tenkte at jeg kunne bruke diagrammene fra Kate Davies' Epistrophy. Mens jeg doodlet begynte jeg å få en murrende følelse i bakhodet av at det var noe kjent med dette designet. Lignet det ikke litt på en barnejakke jeg har sett på Pinneguris Ravelry-side?

Pinneguris versjon.
Ikke rart man får lyst til å herme!

Tegningen var jo omtrent en eksakt kopi, og den gode "ideen" ble forkastet. Jeg endte opp med et annet garn og et annet design (og herming fra en annen kilde), og er egentlig godt fornøyd med det.

Det jeg endte med å strikke.

Inspiration can come from many places, but sometimes my brain takes stuff I've seen, and presents it back to me as new ideas, despite them being anything but. The Ishav sweater was a conscious imitation, while my hedgehog jacket and small bonnet where unconscious imitations of things I later discovered I had actually seen before (and in the case of the small bonnet, had even commented on). Latest in the line of unconscious imitations was a sketch of a jacket that turned out to be based on a design by Pinneguri. Luckily I discovered my plagiarism before casting on and ended up doing something else instead.