Julegaver til en strikker

Jeg er sent ute med de siste jule-innleggene, men det er sånt som skjer når hverdagen treffer igjen.

Rett før jul vant jeg en jule-premie i en konkuranse hos Malsen og mor på Instagram. Jeg fikk denne fine boka, og to nøster deilig Semilla fra BC Garn. Når er jo jula strengt tatt over, men boka har flere basisoppskrifter som kan strikkes hele året i andre farger, og dessuten er det jo greit å ha den strikkede julepynten for neste år i boks.

I tillegg fikk jeg selvfølgelig strikkegaver av familien. Jeg hadde ønsket meg, og ble kjempeglad for å få, denne boken;

The Knitter's Handy Book of Top-Down Sweaters av Ann Budd

Som jeg nevnte i Årskavalkaden har jeg blitt mindre og mindre interessert i å strikke etter andres mønster og mer og mer interessert i å finne på mønstrene selv. Så da er det supert med en bok som viser hvordan det skal gjøres. Denne boken blir nok et godt tilskudd til forsettet om å publisere egne mønstere i år.

Årets siste gave er fra meg selv til meg selv; Jeg har kjøpt Kate Davies' nye bok Yokes, og gleder meg til å få masse inspirasjon og forhåpentligvis lære enda mer om både strikkehistorie og genserkonstruksjon.

Høyteknologisk strikking

Å strikke sine egne klær er vel omtrent så lavteknologisk som det går an, men det betyr ikke at man ikke kan omgi strikkingen med tekniske mirakler av den grunn. Både blogging og Ravelry er selvfølgelig inkludert i dette, men nå i det siste har jeg dessuten oppdaget strikke-apper. Det finnes sikkert apper til alle strikkebehovene i verden, men den jeg foreløpig har brukt er knitCompanion.

Jeg synes den er så utrolig praktisk fordi den lar deg legge inn mønstere som PDF og så markere hvor langt du har kommet. Siden jeg insisterer på å strikke mønster nesten uten gjentagelser, på tross av at jeg egentlig tenker på meg selv som en strikker som ikke er spesielt glad i mønsterstrikk, så er det godt å ha en app som i alle fall holder følge med hvor i strikkingen jeg er. Foreløpig har den hjulpet meg med både sommerfugljakka og de nyeste Totoro-vottene, i tillegg til flere av prosjektene som er på pinnene nå.

Mønsteret til mormors jakke.
Den blå streken viser hvor langt jeg har kommet.

Har du noen strikkeapper du liker? Hva slags annen teknologi bruker du med strikkingen din?

Og i tilfelle du lurer; jeg er ikke sponset av noen. Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å få tilbud om å skrive sponsede artikler, men skulle det mot formodning skje, så lover jeg å si i fra,  

En liten oppfinnelse

Lillebror (24) har kjøpt seg bunad, og jeg meldte meg selvfølgelig frivillig til å strikke bunadsokker. Men bunadsokker trenger hosebånd, og jeg som elsker å lære nye ting tenkte at det sikkert ville være morsomt å lære seg å flette sokkebånd.

Det var det ikke. Selv om jeg fant både skriftlig beskrivelse og en video som viste fremgangsmåten, så syntes jeg det var kjempevanskelig. Altså, konseptet var greit nok å forstå, men å gjøre det i praksis? Det ble bare rot, og jeg klarte ikke å holde kontroll på rekkefølgen på trådene i det hele tatt.

Dette ville jo vært mye lettere hvis jeg hadde noe som holdt trådene på plass mens jeg flettet, tenkte jeg, og siden jeg var på hytta og hadde snekkerutstyr lett tilgjengelig bygde meg en liten vev. Prinsippet er ganske enkelt, det var en ramme av tre med tre hyssingsnorer som hosebåndet og trådene er festet til. Siden har jeg fått pappa til å lage en litt mer fancy variant til meg, som bruker sykkeleiker i stedet for hyssing. I begynnelsen knøt jeg trådene fast i maskemarkører, men nå bruker jeg gardinklyper til å holde trådene på plass.

Hosebåndvev fra pappa

Det er sikkert juks å gjøre det sånn, og bunadpolitiet kommer sikkert til skjære tenner av ergrelse, men det funker, altså, og jeg syntes i alle fall det var lettere enn å prøve å lære å gjøre det "ordentlig".

Test-hosebånd. Det ordentlige skal bli litt bredere.

Tippoldemors symaskin

I 1920 flyttet min mormors farmor (min tippoldemor) hjem til Norge med mann og barn etter å ha bodd noen år i USA. Med seg hadde hun en Singer symaskin. Nå står den på hytta til mormor og morfar og venter på at jeg skal arve den.

Singer sveivesymaskin fra før 1920

Denne sveivesymaskina er over 90 år gammel, men den har holdt seg betydelig bedre enn en moderne symaskin ville gjort, for å si det forsiktig. Min Singer kommer nok ikke en gang til å overleve meg, langt mindre være brukbar for mine eventuelle tippoldebarn.

Symaskinen manglet bruksanvisning, men med litt eksperimentering klarte jeg å lage en oversikt over de viktigste funksjonene. Det er fortsatt noen deler på symaskinen som jeg ikke har funnet ut hva gjør, men det er morsomt å fortsatt ha noe igjen å finne ut av. Det finnes en del instruksjonsvideoer på nettet, men ettersom det ikke er internett på hytta er jeg til en viss grad avhengig av å finne ut av ting selv.

Sveivesymaskina har mange funksjoner til felles med moderne symaskiner.
Denne dingsen brukes til å sveive tråd på undertrådspolen.

Sist jeg var på hytta sydde jeg 3 putetrekk av en gammel gardin på sveivesymaskina. Symaskina kan så vidt jeg forsår ikke sy bakover, så alle trådender må festes manuelt. Den representerer selvfølgelig likevel et stor fremskritt fra å måtte sy alt for hånd.

Putetrekk av en gammel gardin.

Sikksakk-søm ser det heller ikke  ut til at den har, så på disse putene har fått franske sømmer i sidene for å unngå slitasje på de løse endene.

Fransk søm

Jeg synes det er helt fantastisk å se hvordan ting ser ut når de er bygget for å vare i generasjoner, heller enn å bli ødelagt når 5-årsgarantien går ut. Standarden for symaskinnåler ser faktisk ut til å være den samme nå som for 100 år siden, så jeg kan bruke de samme synålene i både gammel og ny maskin. Hører dere det, Apple?

Uhu - et symaskintrekk

Symaskintrekk, med lomme til pedalen

Jeg har sydd trekk til symaskinen min. Jeg brukte (surprise!) gamle jeans. Jeg kan sy med andre stoffer også, altså, jeg lover! Men akkurat til sånt utstyr synes jeg dongeri er så greit. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at det faktum at jeg tvangspreget samler på alle jeans som slutter å passe gjør at jeg har skapet fullt av gamle jeans som må brukes til et eller annet.

Med mappe til manualen, som jeg av og til leser.

Som vanlig har jeg sydd på gefülen, så det finnes ikke noen ordentlig oppskrift, men jeg har samlet litt inspirasjon på Pinterest, i tilfelle noen vil prøve seg på noe lignende.

Buksens baklommer har blitt til oppbevaring for de større symaskindelene

Jeg ble positivt overrasket over hvor enkelt det var å lage ugla. Jeg tegnet av fra et bilde på Pinterest, og brukte stoff fra to Fretex-skjorter. Strøk litt viselin på baksiden og sydde ugla fast for hånd. Det tok litt tid, men jeg syntes egentlig det var lett å få det pent.

UHU!

Gode, gamle strikkeoppskrifter

Jeg fikk noe fint da jeg var i Oslo. Noe fint i flertall, faktisk.

Kjekke unge menn

Stemoren min har funnet to gamle strikkeoppskrifter i huset til foreldrene sine som hun har gitt til meg. De er skikkelig retrokule, og den ene er til og med en Per Gynt-oppskrift. Per Gynt finnes jo fortsatt, men jeg vet ikke om garnet er likt nok til at oppskriften kan brukes som den er.

Og i samme stil, men litt nyere, fikk jeg Klassisk barnestrikk av mormor. Hun fant den på mamutsalget og kjøpte den til meg. Her var det mange fine oppskrifter! Min foreløpige favoritt er nok Lomen, synes den ser så myk og deilig ut. Og det skader jo ikke at modellen i boka er helt knusbedårende.

Jeg har ikke sett så mange som har strikket etter oppskrifter fra denne boka, jeg lurer på hva det kommer av. Hvis du har sett noen fine plagg fra Klassisk barnestrikk vil jeg gjerne ha tips i kommentarfeltet :)

Favorittboka

Den boka jeg har strikket aller mest fra er Strikk til Nøstebarn. Jeg synes det er så fint med helt enkle oppskrifter som kan gjøres mer eller mindre fancy, alt etter eget forgodtbefinnende. Og ikke minst synes jeg det er lett å finne gode garnalternativer - ingen av disse plaggene er strikket i orginalgarnet.

Kragejakker                                                    Siklesmekker                                  Raglangenser i 3-trådsgarn

 

Omslagsjakke
Hel dress
Ribbestrikka babybukse

Nå lurer jeg på å strikke en rullegenser i regnbue-Kauni.

Eller kanskje en babyjakke strikket i et stykke med Finull.

Eller en hverdagsjakke i drops alpakka.

Eller en dress med glidelås i Smart.





Eller kanskje noe helt annet. Jeg er i alle fall sikker på at jeg ikke har strikket mitt siste Nøstebarn-plagg.

Mer informasjon om alle plaggene finnes på Ravelry.

Syskrinet mitt

Forrige gang jeg hadde sydilla* arvet jeg syskrinet til min oldemors søster, tante Tulli (jeg mistenker at hun ikke het Tulli på døpsattesten sin, men jeg vet faktisk ikke hva hun eventuelt egentlig het**). Tante Tulli døde da jeg var liten, men mannen hennes, onkel Henrik, levde til jeg var tidlig i 20-årene. De hadde ingen barn, så derfor gav onkel Henrik alle tingene deres til nevøene og niesene med familier. I tillegg til syskrinet arvet jeg en del stoff, blant annet det rødrutede stoffet jeg brukte i pinnemappen min.

Syskrin

Syskrinet var fullt av rare ting, noen ting kastet jeg, noe har blitt liggende i påvente av at jeg skal forstå hva det egentlig skal brukes til og noen ting bruker jeg rett som det er.

Hva er egentlig Malthol?
Min boks inneholder bare sikkerhetsnåler.

Det er utrolig stas å få arve noe så flott, både fordi jeg synes syskrinet er kjempepent å se på, og fordi det er hyggelig å dele hobby med kvinnene som kom før meg.

* Jeg sier forrige gang fordi jeg kjenner en ny sydille komme krypende.
** Mamma opplyser at hun het Kirsti. Heldigvis har hun bedre oversikt over familiehistorien enn jeg har selv. 

En lang og tynn regnbue

Den første gangen jeg så noen strikke med Kauni var da Monstermønster la ut denne genseren på bloggen sin i september 2012. Da hadde jeg strikket i ca et år, og syntes genseren var kjempefin. I november la hun ut regnbue-teppet sitt, og da måtte jeg skrive opp Kauni på ønskelisten min til jul. Jeg fikk hele tre store nøster - nok til å strikke nesten hva som helst!

Nøstemaskin er kjekt å ha når man skal strikke i garn med lange fargeskift.

Men først måtte garnet lagres en stund, naturligvis. Det var ikke før jeg fikk Nøstebarn-boka til bursdag i april at jeg fant noe jeg ville bruke garnet til. Inspirert av frk. Snupp måtte det bli en Nøstebarndress. Så da nøstet jeg opp to like garnkaker og satte igang. Siden jeg lider av akutt Second Sock Syndrome strikker jeg alltid ermer og bein (og sokker og votter) samtidig med magic loop-metoden.

To ben på en gang; en kur for SSS.

Jeg droppa forkorta rader i ryggen for at stripene bak ikke skulle bli rare. Jeg la på litt ekstra på lengden for å kompensere for å droppe de forkorta radene, og så la jeg på litt ekstra fordi hele internett er enige om at Nøstebarn-oppskriftene er litt korte og brede og har godt av litt ekstra lengde, og så la jeg på litt ekstra fordi jeg misforsto oppskiften bittelitt, og vips, så hadde jeg en dress som passer til et ganske langt og tynt barn.

Lang og slank.

Da jeg kom til ermene støtte jeg på problemer. Hvis jeg bare strikker dem nedenfra og opp fra det stedet jeg er i nøstet, så kommer de jo til å kræsje helt med bolen. Perfeksjonist som jeg er måtte jeg forsøke å finne en bedre løsning enn det! Så da var det frem med nøstemaskinen, og så nøsta jeg opp littegrann på hvert nøste, til jeg kom til begynnelsen av neste farveskift (i mitt tilfelle, der garnet var i ferd med å skifte fra grønt til blått). Det oppnøstede garnet la jeg til side, for det skulle bli bærestykket. Så la jeg opp med provisional cast on og strikket ermene ovenfra og ned. Det ble ikke helt perfekt, skillet mellom erme og bol er fortsatt relativt synlig. Neste gang tror jeg jeg skal stikke hull på enda et nøste for å få det helt, helt perfekt.

Overgang fra erme til bærestykke.
Ikke så verst, men ikke helt perfekt.

Dressen er strikket rundt, og heklet sammen og klippet opp til slutt. Kauni er ubehandlet garn, så det er ikke skummelt å klippe i.

Jeg har to nøster og litt rester igjen. Tro hva jeg skal gjøre med dem? Skulle det skorte på ideer kan jeg vel alltids ta en titt på bloggen to vrange, der er det flust av inspirasjon og vakre plagg i regnbuegarn.

De myke fakta;
Mønster: Heil dress i dobbelt 2-tråds garn fra Nøstebarn
Størrelse: 3 år?
Garn: Kauni 8/2 Effektgarn og Kauni 8/2 Solids
Pinner: 3.5 og 4
På ravelry: Teletubby

Life hack

Jeg var på Søstrene Grene i dag. Jeg skulle har en sånn;

Og endte opp med dette;

Søstrene Grene er med andre ord en farlig butikk. De har så mye kjekt som man ikke vet at man trenger. Og så er det så billig! Men da tok jeg i alle fall ikke helt knekken på lommeboken.

Mye av dette har jeg kjøpt fordi det er "kjekt å ha", men den ene glassbollen hadde jeg faktisk en plan for. Dette er en såkalt life hack (eller kjærringråd, om du vil være gammeldags) som jeg fant på internett. Ta en skål, hell i noen dråper Zalo, ha i en god dæsj vann, og så varer en sprut med Zalo i flere runder med oppvask (i alle fall for meg som ikke har oppvaskmaskin og må vaske opp litt hver dag). Dette sparer man jo masse penger på i det lange løp, så kanskje det får være rettferdiggjørelsen for alt det andre rusket og rasket jeg kjøpte.

En dråpe er nok (faktisk)

Strikkepinneoppbevaringsmappe

Pinnemappe

Symaskinen min er ødelagt (det er noe rart med undertråden), så jeg syr ikke så mye (jeg sydde ikke så mye før heller - det er en grunn til at symaskinen ikke har vært til reparasjon). Noe av det siste jeg sydde før maskina takket for seg var faktisk strikkerelatert, noe som sier noe om hvor interessert jeg er i sying.

 

Jeg hadde tenkt å lage en form for lukkemekanisme,
men fant at jeg ikke trengte det.

Denne mappen er til oppbevaring av strikkepinner og er sydd av en gammel olabukse, en gammel rødrutede lakenpose og litt annet stoff jeg hadde liggende.

Det er ikke så lett å forklare hvordan jeg gjorde det, mappen er sydd på gefühlen og for over et år siden, men hovedprinsippet er i alle fall at et stoffstykke er festet til et annet stoffstykke med flere vertikale sømmer, noe som lager rom for strømpepinner, rundpinner og heklekroker. Det tok meg en dags konsentrert sying å få til dette, men jeg var veldig fornøyd med resultatet.

Det jeg er mest fornøyd med er nok lommen som er akkurat passe stor til pinnemåleren og noen nåler og pinnestoppere.

Alt i alt er en pinnemappe en nødvendighet for en organiseringsnerd som meg. Det er en fornøyelse å kunne rydde pinnene pent på plass etter bruk og alltid vite hvor de er.

Pinner og kroker i ryddig system.

En praktisk liten lomme

Garnlager

Som enhvert strikker med respekt for seg selv har jeg et garnlager, og i likhet med mange av mine med-strikkebloggere hadde jeg en liten opprydding etter jul. Når man er student og bor på hybel begrenser størrelsen på lageret seg litt selv, men som med alt annet i livet handler også lagringsplass om beinhard prioritering. Jeg har prioritert å ha klær i bare to av fire skuffer i Malm-kommoden min, så de to nederste kan fylles av garn og andre strikkerelaterte gleder.

Garn-garn-garn-garn!

Jeg har tidligere hatt garn i hvite poser lik den på bildet under, der det står utenpå hva som er inni. Men det er jo ikke så inspirerende når man ikke kan se garnet uten å måtte tømme posen, å på lørdag var jeg på IKEA og kjøpte SKUBB-bokser som passer i kommoden min. Og så la jeg alt garnet i sin rette boks og frydet meg.

Utstyrsskuffen.

Foreløpig fyller garnlageret en skuff, og så har jeg en skuff til utstyret; Nøstemaskin, hespetre, strikkevesken min, pinner og knapper, for å nevne noe. En pose med diverse garn som ikke passer i garnskuffen og noen UFOer har også fått plass her. Vi får se om garnlageret begynner å spise seg innover i utstyrsskuffen etterhvert. Ettersom jeg egentlig ikke har noen bestemt intensjon om å bare strikke fra lageret, så regner jeg med at det kommer til å spre seg ganske fort.

Strikkehyllen - lagerposen og blokkemattene.

Og til slutt har jeg en strikkehylle. Her er posen med ferdigstrikk som ikke har blitt gitt bort, og blokkemattene mine, som er for stor til å passe i utstyrsskuffen. De ferdige produktene burde sikkert vært lagret litt mer omsorgsfullt enn dette, men så var det det med plassen igjen.

Legg merke til det freshe treverket. Sånn er det å bo i studentboliger fra søttitallet.

Jeg har fått julegaver

Fordelen med å ha hobby er at det er lettere å finne ut hva man bør kjøpe til meg til jul. Og det er jo stas for meg å få hobbyrelaterte gaver, så det er en vinn-vinn-situasjon.

Strikkebøker

I år fikk jeg to strikkebøker; Vintage knitwear for modern knitters og Retro Knits. Begge er engelske bøker med med oppskrifter på strikkeplagg fra forskjellige tider på 1900-tallet. Retro knits har i tillegg korte introduksjoner til hvert tiår. Det er morsomt å se hvordan motebildet har utviklet seg, og inspirerende å bla gjennom og titte på oppskrifter.

Jeg synes alltid det er minst like morsomt å se hvordan andre har strikket en oppskrift, og da er Ravelry genialt. Begge bøkene finnes her, selv om ikke alle mønsterene er registrert ennå. Flere av oppskriftene ser ut som de skal strikkes på ørsmå pinner og med en del montering (de var sikkert mer tålmodige i gamle dager), så vi får se om jeg ender opp med å strikke noen av mønsterene som de står, eller om bøkene blir mest til inspirasjon.

I tillegg fikk jeg gavekort både på Tjorven og To damer, så nå kan jeg kjøpe garn uten å ofre studentbudsjettet en tanke.

"Gavekort"

Den morsomste gaven var nok "gavekortet" fra stemoren min. Vi bor ikke i samme by, men hun tenkte at det var lurest å kunne handle garn i byen jeg bor i. Derfor fikk jeg kontanter i en konvolutt, men "gavekortet" har fortsatt en utløpsdato(!). Heldigvis er jeg ikke bekymret for å å gå over fristen - jeg finner nok noe å bruke disse pengene på ;)