Forrige gang jeg hadde sydilla* arvet jeg syskrinet til min oldemors søster, tante Tulli (jeg mistenker at hun ikke het Tulli på døpsattesten sin, men jeg vet faktisk ikke hva hun eventuelt egentlig het**). Tante Tulli døde da jeg var liten, men mannen hennes, onkel Henrik, levde til jeg var tidlig i 20-årene. De hadde ingen barn, så derfor gav onkel Henrik alle tingene deres til nevøene og niesene med familier. I tillegg til syskrinet arvet jeg en del stoff, blant annet det rødrutede stoffet jeg brukte i pinnemappen min.
Syskrin |
Syskrinet var fullt av rare ting, noen ting kastet jeg, noe har blitt liggende i påvente av at jeg skal forstå hva det egentlig skal brukes til og noen ting bruker jeg rett som det er.
Hva er egentlig Malthol? Min boks inneholder bare sikkerhetsnåler. |
* Jeg sier forrige gang fordi jeg kjenner en ny sydille komme krypende.
** Mamma opplyser at hun het Kirsti. Heldigvis har hun bedre oversikt over familiehistorien enn jeg har selv.
Og så bra at du kunne arve det! Jeg håper at noen finner glede i mine samlinger når den tid kommer, og ikke bare gir alt til SFO.
SvarSlettUff, nei, det er ikke så kult hvis arvingene bare hiver alt årgangs-luksusgarnet i en svart søppelsekk og leverer det på loppis eller noe. Det får jo være en ekstra motivasjon til å virkelig prakke hobbyen sin på ungene ;)
SlettFor et flott syskrin! Jeg er den eneste i familien som er sy- og strikkegal, og er så heldig å ha arvet ikke mindre enn TO syskrin, etter farmor og en grandtante. Men mine er ikke så staselige som ditt. De var også fulle av alt mulig rart, som jeg har tatt vare på. Og jeg vet heller ikke hva alt er. Malthol tror jeg var en type pastiller. I mine syskrin var det også diverse pastillbokser fulle av trykknapper, hekter og annet småtteri. Det er så utrolig morsomt å ha slike ting fra gamle dager!
SvarSlettJa, da var du heldig! Det lønner seg å være enestående (både i valg av hobby og generelt) ;)
SlettJeg synes det er morsomt at jo mer jeg lærer om søm, jo flere ting klarer jeg å identifisere.
Så utrolig koselig med arvet syskrin! Det er litt ekstra sjarm! Jeg har også en sydille på gang, gleder meg til å se hva du lager fremover:)
SvarSlettIkke sant. Så at du hadde et arvet sybord på ditt syrom - det er kjempekoselig :)
Slett