Jeg har ikke noe å strikke

Jeg tror de fleste ivrige kurs- og konferansestrikkere har kjent på å være på vei ut døra til et kurs der du skal sitte stille hele dagen, og plutselig oppdage at man ikke har noe å strikke. Sist jeg skulle ha fagdag på jobb kom jeg på at jeg ikke hadde noe egnet strikketøy i det jeg satte meg ned for å spise frokost. Inspirert av Rygja-gryteklutene, googlet jeg fine border og trommet sammen et slags mønster mens jeg spiste frokostblandingen min.

Med de siste restene av det amerikanske bomullsgarnet mitt la jeg opp masker på bussen, og innen jeg satte meg ned på plassen min var strikketøyet godt nok etablert til at det var ganske tankeløs strikk. Grytekluter er dessuten perfekt størrelse for møtestrikking.

Jeg ble riktig fornøyd med det ferdige resultatet. Siden de er strikket dobbeltsidig og i flerfargestrikk er de ordentlig tykke og isolerer godt når jeg prøver å vippe brøddeig inn i varme gryter.


De myke fakta;
Mønster: Egenmekket, med akkantus-mønster
Garn: KnitPicks Dishie
Pinner: 3 mm
På ravelry: Acantus

Grytekluter fra Rygja

Om noen ganske få dager reiser jeg hjem til Norge etter et semesters utveksling i USA. På vei hjem besøkte jeg en god strikkevenninne i Wisconsin, så jeg trengte en vertinnegave. Inspirert av Strikkepiken har jeg strikket grytekluter med et gammelt norsk koftemønster. Når jeg skal gi bort strikketøy liker jeg nemlig aller best å gi det til andre strikkere, for de setter ordentlig pris på det.

Dette mønsteret er Rygja fra Sandnes. Jeg hermet etter Strikkepikens oppskrift, men siden jeg strikket i tykkere garn la jeg bare opp 44 masker på hver pinne og kuttet ut første og siste bord for å få færre omganger.

Resultatet er et par grytekluter som måler 19x19 cm. De var både morsomme og kjappe å strikke, og ble tatt veldig godt i mot.

De myke fakta;
Mønster: Koftemønsteret Rygja, inspirert av Strikkepiken
Størrelse: 19x19 cm
Garn: KnitPicks Dishie (amerikansk bomullsgarn)
Pinner: 3 mm
På ravelry: Rygja

Gifting knits to knitters is my favorite thing, because they truly know how to appreciate it. These potholders were a gift to a knitting friend in Wisconsin who hosted me for a few days on my way back to Norway. The pattern is from an older Norwegian cardigan pattern called Rygja.