Vår-jakke

Nå har jeg endelig fått den røde jakka jeg ønsket meg. Med et godt mønster var det ingen sak å lage en genser jeg kunne være fornøyd med.

Det er veldig greit med noen ensfargede jakker, ikke bare jakker med mønsterstrikk (selv om det er fint det også).

Våren har så vidt kommet til Bergen, med hvitveis og hagl. Bildene er tatt i en 20 minutters pause mellom to av dagens hagl-byger.

Nå har jeg altså strikket en sommerjakke, høstjakke, vinterjakke og vårjakke. Vinterjakka var riktignok ikke til meg selv, men jeg har ikke akkurat fryst meg gjennom vinteren av den grunn.




De myke fakta;
Mønster: Damejakka Elinor av Ann Myhre/ Pinneguri
Størrelse: M
Garn: Latvisk ullgarn (minner om Finullgarn)
Pinner: 3.5 mm
Modifikasjoner; Felte kraftig i ryggen, og strikket bol og ermer kortere enn oppskriften
På ravelry: Elinor den røde









After giving up on the uncooperative cardigan I decided to use a proper pattern to get the short red cardi I wanted. I shortened the sleeves and body, and added quite a few decreases in the back, but otherwise I stuck to the pattern. This spring cardigan is the last in line of my series of seasonally inspired cardigans. See also the summer cardi, the autumn cardi and the winter cardi.

Brutte (nyttårs-)løfter

Jeg har falt av nyttårsforsett-lasset. Jeg skrev jo i januar at jeg skulle bli flinkere til å si nei til bestillingsstrikk, men når har jeg altså sagt ja til noe likevel.

Kofte med montering!

Da jeg var i San Francisco møtte jeg en dame som hadde strikket mye som student (omtrent på den tiden da jeg ble født), og som hadde en genser fra den tiden som var blitt nesten ferdig før hun gikk tom for garn. Når hun spurte om jeg kunne prøve å strikke den ferdig klarte jeg ikke å si nei. Først og fremst fordi jeg fikk litt fnatt av å tenke på at hun hadde noe liggende som hadde vært nesten ferdig så lenge, og fordi hun var veldig hyggelig, og bittelitt fordi hun er president for en forskningsgruppe der jeg veldig gjerne vil på utveksling.

Ikke helt moderne snitt.

Genseren manglet ca 4 cm på forstykkene, så jeg rekket opp 2 cm fra bakstykket og strikket forstykkene med det garnet. Jakka ble altså 2 cm kortere enn angitt, men det ser ut som om det gikk greit. Deretter måtte ribben nede rekkes opp og strikkes kortere for å frigi garn til knappestolper og halskant, og nytt garn måtte kjøpes inn for å sy genseren sammen.

Ryggen

Jeg var utrolig heldig, og på den tredje strikkebutikken jeg var innom fant jeg et garn i nesten akkurat samme farge. Det er ikke så lett å se at denne sømmen er sydd i feil garn;

Skuldersøm

Det blågrå garnet er akryl eller akrylblanding, tror jeg, men mønsteret, lusene (eller "snowflakes", som oppskriften kaller dem) og kantene er strikket i ren ull. Oppskriften er en gammel "scandinavian" oppskrift fra 40-tallet, det er uklart for meg om det er svenske oppskrifter som er oversatt til engelsk, eller om de er laget spesielt for det amerikanske markedet.

Dansande flickor och pojkar
Copyright 1946

Jeg har bare montert en bitteliten dukkegenser før, men jeg synes det gikk greit, selv om det tok mye tid. Jeg er nok fortsatt mest tilhenger av sømløs konstruksjon, av den enkle grunn at det tar mye kortere tid fra man slutter å strikke til genseren faktisk er ferdig.

God påske

Det er hyggelig å besøke mamma i påsken og se alle påskeeggene som jeg og tre søsken har malt over en periode på flere år. Vi har ikke malt noen denne påsken, men mamma har egentlig flere enn hun har plass til allerede.

De tre øverste eggene har jeg malt.
Nederst er en blanding av mine og søskenene mine sine egg.

Det har ikke vært så mye blogging i det siste, en kombinasjon av at jeg er midt i flere prosjekter og at jeg har hatt strikkepause fordi jeg har hatt litt vondt i hendene. Disse påskeeggene får stå som bloggfyll til det kommer noe nytt.

Ishavsgenser

Jeg har allerede vist bilde av Ishavsgenseren min, men jeg synes den fortjener en skikkelig post og noen flere bilder.

I begynnelsen av januar rotet jeg rundt på Instagram og snublet over denne posten. Jeg falt pladask for genseren, mønsteret og fargene var så utrolig nydelige sammen at jeg kjente at jeg måtte strikke meg en lik.

Dessverre var genseren ikke strikket etter mønster, og det spøkte for mulighetene til å få meg en Ishavs-genser. Jeg kunne sikkert hermet etter bildet, men synes det er dårlig gjort å plagiere noen andres ide uten lov. Jeg spurte Grete som hadde strikket genseren om hun hadde planer om å gi ut mønsteret, og selv om hun ikke hadde det var hun heldigvis så generøs at hun sendte meg notatene sine.

Den originale Ishavs-genseren var strikket fra bunnen og opp, men siden jeg nettopp har fått The Knitter's Handy Book of Top-Down Sweaters snudde jeg mønsteret og strikket fra halsen og ned. Litt mekking måtte til, men mønsteret lot seg egentlig godt tilpasse.

Jeg ønsket meg noe litt baggy, for å variere fra alle de tett-sittende genserene og jakkene jeg har strikket i det siste, så jeg økte til 400 masker før ermedeling.

Ballongermer

Garnet er Holst Supersoft. Det er så vidt jeg har forstått det samme garnet som Malsen og Mor Shetland Soft, bortsett fra at Holst garnet er uvasket, noe som vil si at det fortsatt har spinneolje i seg. Jeg liker veldig godt det uvaskede garnet, fordi jeg synes det er så morsomt hvor mye strikketøyet forandrer seg etter vask, men jeg vet at noen synes lukten av spinneolje er ubehagelig.

Det sier seg sikkert selv, men jeg er altså superfornøyd med resultatet! Takk til Grete for inspirasjonen!

De myke fakta;
Mønster: Basert på Ishavsprosjektet. Edit: Finnes nå som eget mønster.
Størrelse: Passe baggy ;)
Garn: Holst Super Soft i fargene Glacier og Bleached White
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Ishav

I found a beautiful sweater on Instagram and had to have it. It wasn't based on a pattern, but luckily Grete, who designed the original, was generous enough to send me the charts she had used. I changed directions and knit the sweater top-down. I wanted something baggy, so I increased to 400 sts before dividing for sleeves. Didn't do any decreases until the very end of the sleeves, to get balloon sleeves. I am ridiculously happy with the yarn, the colors, the design and the fit. A new favourite, for sure!

Hastestrikk

Jeg nistrikket ermer og festet tråder i forrige helg for at denne genseren skulle være vasket og klar før fredag. For det første er den en ordentlig kose-genser, som er kjekt når man skal reise langt.

Og for det andre egner den seg ganske godt for sight seeing på en passe varm vårdag.

Skarp sol i San Francisco

Bilder av hele genseren som ikke er mobilkamera-selfies kommer når jeg er hjemme og u-jetlag-et (hvis det er noe som heter det). I mellomtiden skal jeg på strikkekafe og møte noen "locals".


Rush knit this sweater so I could wear it for my long haul flight. Perfect for long travels and San Francisco sight seeing,

Jakka som ikke ville samarbeide

To av jentene på kullet mitt har misunnelsesverdige røde raglanjakker. De er enkle, korte og har litt 50-tallspreg over seg, og hver gang jeg ser en av dem tenker jeg at jeg må strikke meg en sånn. Da jeg var i Riga og hamstret garn hadde jeg bare to prosjekter i tankene*; Pinnsvin-jakka og en rød raglan-jakke. Da jeg fikk en bok om å strikke gensere fra toppen og ned til jul var det klart for å strikke rød raglan til meg selv.

Først strikket jeg prøvelapp, regnet ut strikkefasthet og valgte størrelse fra boka. Jeg strikket med friskt mot gjennom hele raglanøkningen og et godt stykke ned på bolen før jeg måtte innrømme for meg selv at dette ble alt for stort. Så jeg rekket opp, gikk ned en størrelse, reduserte antall økninger i ryggen og prøvde igjen.

Ryggen på andre forsøk

På neste forsøk ble ermene alt for trange. Først tenkte jeg at det fikk bare gå, men etterhvert ble jeg såpass irritert av det at jeg rekket den opp og strikket dem på nytt med færre økninger. Jeg syntes at jeg fikk alt for mye stoff under ermet, og tenkte at det kanskje ville bli mindre synlig hvis ermet ikke satt så stramt på armen. 

For mye stoff under ermene og i livet

Fordi jakka skulle være kort droppet jeg figurforming i livet og strikket rett frem gjennom bolen. Problemet er at jeg alltid strikker jakkene mine akkurat like lange, og siden denne jakka skulle være kort klarte jeg ikke bestemme meg for når jeg skulle slutte. Så jeg strikket og strikket, og plutselig var bolen blitt like lang som den pleier.

For lang, for vid, for rett i livet

Så da satt jeg der, men en jakke som fortsatt hadde for mye stoff under ermet, som fortsatt var litt for vid over bysten, som var alt for lang og uten figurforming. Og da var jeg så lei at jeg rekket opp hele prosjektet. Nå har jeg fått mønsteret på Damejakka Ellinor av Pinneguri, og siden jeg vet at jeg blir fornøyd når jeg strikker etter hennes mønster så får det røde garnet gå til den i stedet. Og hvis jeg følger godt med kan det til og med være at jeg klarer å stoppe bolestrikkingen i tide til å få en kort rød jakke likevel.

De myke fakta;
Mønster: Basic raglan fra Ann Budd's Top-Down Sweaters
Størrelse: 36
Garn: Latvisk ull
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Red raglan

* Resten av garnet ble kjøpt uten en plan, noe som kanskje forklarer hvorfor det stort sett har blitt liggene i skuffen

----------------------------------------------
Two girls in my class have enviable short retro red cardigans, and I wanted one for myself. This cardi, however, gave me nothing but trouble. It's based on The Knitter's Handy Book of Top-Down Sweaters. The first version got to big. The second version fit all right in the chest put the arms got too tight, and I had too much fabric under the arms. Then I forgot to stop knitting the body in time and got a sweater that was too long and didn't have any shaping. Then I got sick and tired, ripped the whole thing out and started again with a new pattern.

Nye dukkeklær

Strikkedukkene har ikke fått så mye oppmerksomhet i det siste. Jeg så for meg da jeg strikket dem at jeg kom til å strikke nye klær til dem jevnt og trutt, men i praksis ble det sånn at jeg heller prioriterte klær til meg selv.

Mitt bidrag til bytteringen

Da jeg researchet dukkene før jeg strikket dem (hørte jeg noen si "nerd"?) ble jeg med i Facebook-gruppa Dokke-makere, og da administratoren der for noen uker siden satte i gang en byttering hev jeg meg på. Det er bra med et spark i baken for å få strikket noe nytt, og det tok ikke mer enn et par dager å lage en liten genser av latvisk garn, fra en genseroppskrift jeg har laget selv.

I bytte fikk jeg dette søte antrekket, en sydd olabukse og en strikket genser. Jeg må si at jeg synes det var jeg som kom best ut av denne byttehandelen.

Konsis mønsterskriving

Pinneguri skrev et innlegg om Maja-mössan på bloggen sin i juni. Dette gamle mønsteret er på bare 6 setninger, og blir en søt, liten kyse.

Jeg strikket mønsteret i Drops Big Merino og syntes det ble litt tett - det kan godt være kysen hadde blitt finere hvis jeg hadde gått opp til 4.5 mm.

Det tok en dag å strikke (på toget fra Oslo til Bergen), så strikkeprossessen er omtrent like kort som mønsteret.

De myke fakta;
Mønster: Maja-mössan
Størrelse: 6 mnd?
Garn: Drops Big Merino
Pinner: 4 mm
På ravelry: Maja-mössan

Prøvelapp

Som jeg nevnte for et par uker siden får man mange forespørsler om strikkehjelp når man strikker så mye offentlig som meg. Jeg har overbevist mange venninner om at de må begynne å strikke, eller kanskje mer presist, at de bør begynne igjen - de fleste av dem har strikket et skjerf eller tovede tøfler før.

"Jeg kan hjelpe deg" sier jeg. "Det er ikke så vanskelig å strikke etter mønster, jeg forklarer deg det hvis du står fast!" annonserer jeg selvsikkert. Og så går de av gårde og kjøper et garn fordi de likte fargen, de strikkepinnene som står på bandreolen og så finner de en oppskrift som overhode ikke stemmer med strikkefastheten til garnet.

"Det går bra", trøster jeg. "Strikk en prøvelapp, så kan jeg tilpasse oppskriften til din strikkefasthet".

En liten lapp som skal la meg måle strikkefasthet både i høyden og bredden.

Jeg ser at jeg med fordel kunne gitt litt tydeligere instruksjoner.

Julegodt og treig posting

Jeg har somlet fælt med denne posten, og jula er jo over for lenge siden. Men så lenge vi fortsatt er i januar så har jeg bestemt at dette fortsatt er innafor;

Noe av det beste jeg vet er Butterscoth fudge fra Harrod's i London. Dessverre er jeg ganske skjelden i London, så jeg har bestemt meg for at jeg må prøve å finne ut hvordan man lager det selv. Og jula er jo det perfekte tidspunkt, for da kan man gi fudgen i gave (så slipper man å spise hele selv og bli dobbelt så tykk, en uunngåelig konsekvens av å ikke gi den bort).

Mmmmmmm!

Jeg brukte en oppskrift fra Passion4Vintage, og kjøpte sukkertermometer på Clas Ohlson for at det skulle bli helt riktig. Fudgen ble veldig god, men ikke fullt så smuldrete som idealet. Den ble mer smuldrete etterhvert, så det er mulig at trikset bare er å la den tørke litt.

Ganske smuldrete, men ikke helt nok

Bitene er pakket inn i mellomleggspapir, som er perfekte i størrelsen for litt store fudgebiter. Fudgen ble gitt i gave til foreldre og besteforeldre.

Mellomleggspapir - jeg synes det var både fint og enkelt