En liten oppfinnelse

Lillebror (24) har kjøpt seg bunad, og jeg meldte meg selvfølgelig frivillig til å strikke bunadsokker. Men bunadsokker trenger hosebånd, og jeg som elsker å lære nye ting tenkte at det sikkert ville være morsomt å lære seg å flette sokkebånd.

Det var det ikke. Selv om jeg fant både skriftlig beskrivelse og en video som viste fremgangsmåten, så syntes jeg det var kjempevanskelig. Altså, konseptet var greit nok å forstå, men å gjøre det i praksis? Det ble bare rot, og jeg klarte ikke å holde kontroll på rekkefølgen på trådene i det hele tatt.

Dette ville jo vært mye lettere hvis jeg hadde noe som holdt trådene på plass mens jeg flettet, tenkte jeg, og siden jeg var på hytta og hadde snekkerutstyr lett tilgjengelig bygde meg en liten vev. Prinsippet er ganske enkelt, det var en ramme av tre med tre hyssingsnorer som hosebåndet og trådene er festet til. Siden har jeg fått pappa til å lage en litt mer fancy variant til meg, som bruker sykkeleiker i stedet for hyssing. I begynnelsen knøt jeg trådene fast i maskemarkører, men nå bruker jeg gardinklyper til å holde trådene på plass.

Hosebåndvev fra pappa

Det er sikkert juks å gjøre det sånn, og bunadpolitiet kommer sikkert til skjære tenner av ergrelse, men det funker, altså, og jeg syntes i alle fall det var lettere enn å prøve å lære å gjøre det "ordentlig".

Test-hosebånd. Det ordentlige skal bli litt bredere.

Reis til Riga

Jeg har vært på strikkenerd-ferie i Riga, og for å øke nerdefaktoren maksimalt dro jeg til og med alene. Riga er en skikkelig fin by for strikkere, det er nok ikke siste gang jeg drar dit. Her er det jeg likte best;

Markedsboder i Gamlebyen

Utenfor flere av kirkene i Gamlebyen står det små turistboder som selger rav-smykker og forskjellige strikkede og heklede plagg. Og ved siden av hver bod sitter en dame og strikker nye ting til salgs.

Her føler man seg hjemme med en gang

Jeg har mine tvil om hvorvidt det var håndstrikket alt de solgte her. 

Maskinstrikket!?

Disse kattepus-sokkene, for eksempel, hang i nesten alle bodene, men jeg så aldri noen som strikket dem. Bare juks og fanteri, men andre ord!

Sena Klets

Et sted som ikke var juks og fanteri var Sena Klets, som er en slags latvisk versjon av Husfliden. Her hadde de en enorm utstilling av tradisjonelle latviske votter.

Latviske votter.
Hvis du vil se nærmere på vottene finnes det større versjoner av bildene her.

Her var det en utrolig variasjon i både mønstre og fargekombinasjoner som fikk det til å klø i fingrene mine etter å strikke både votter (på pinne 1 mm) og å inkorporere mønstrene og fargekombinasjonene i andre strikkeprosjekter.

Hvis du synes det er lite informasjon i norske strikkemønstere -
ingen informasjon om hverken strikkefasthet, pinnestørrelse eller garntype, ingen forklaring av symboler.

Sena Klets selger "oppskrifter", hvis du kan kalle det det - det er bare A4-ark med mønsterdiagrammer, så du får omtrent like mye informasjon som av å se på et bilde av den aktuelle votten, som jo også er der. I en skuff innerst i lokalet ligger noen hesper med ull til salgs, men både priser og utvalg er bedre andre steder.

Hobbywool

Geriljastrikking utenfor Hobbywool

Hobbywool er den eneste ordentlige strikkebutikken jeg fant i Riga. Jeg opplevde dem som ganske innrettet mot turister, og det meste av plassen i butikken er fylt av ferdigstrikk man kan kjøpe. I et lite rom innerst i butikken har de garn, blant annet en del Rowan, men ingenting som appellerte noe særlig til meg. 

Ull på spoler og i små hesper

Det de derimot hadde som var litt kult var ren ull på store spoler der de ansatte kan nøste opp for deg, så du får akkurat så mye garn som du ønsker deg. Dessuten hadde de en liten krukke med bittesmå hesper garn, akkurat nok til for eksempel mønsteret på et par votter.

Garnselgere ved Sentralmarkedet

Hvis du vil ha billig ull og stort utvalg, derimot, må du på sentralmarkedet. Mange av bodene du først går forbi på utendørsmarkedet har noen hesper garn i tillegg til sokker, votter og ravsmykker, men den virkelige garnfangsten er å finne lenger inn i markedet. 

Lykken er garnmarkedet i Riga

Tre damer på rad og rekke med bord fyllt med bare pappesker fulle av garn. Ren 2-tråds ull, til under 20% av norske priser! Jeg kjøpte to fulle bæreposer og angret egentlig bare på at jeg ikke kjøpte mer.

...men det skal nok gå bra med "bare" dette også.

Oppdatering: Her kan dere se hva jeg endte opp med å strikke av dette garnet.

A travel guide to Riga

As the knitting geek I am I traveled to Riga alone, to be sure I would be able to immerse myself  in Latvia's knitting culture without being disturbed by requests to do other stuff (why would you want to do stuff unrelated to knitting when you're on holiday anyways, right?). Here are a list of my favorite things:

- The market places: Little stalls where the sellers sit in their chairs and knit. A lot of the products look suspiciously mass produced, though.

- Sena Klets: A wonderful store with an amazing exhibition of traditional Latvian mittens. Here are the pictures I took while I was there. Sena Klets sells patterns, which are just a page with just a color chart, not a single explanation. And you though Scandinavian patterns were too short! they have a little bit of yarn, but I wouldn't buy my yarn here.

- Hobbywool: A knitting store in the Old Town. Pretty touristy with a lot of knitted products, but with a little bit of yarn. I wasn't super inspired by their selection, but they did have a pot of tiny skeins of wool yarn, which I really liked.

- Yarn sellers at the out door marked: My definite favorites. Large cardboard boxes filled with multicolored yarn in 100% wool, at under 20% of Norwegian prices. I bought to shopping bags full and only regretted that I didn't get more. Here you can see what I ended up knitting with the yarn.

Møllmotstand

Det er få ting strikkere frykter mer enn møll. Kanskje å klippe i strikketøy, men der vil jeg påstå at den underliggende frykten er den samme; nemlig å se noe du har brukt timesvis og dagesvis på å lage rakne og bli ødelagt. Jeg har heldigvis aldri hatt besøk av møll selv, men i sommer møtte jeg en liten jakke som hadde vært mindre heldig, og som dessuten tilhørte noen som ikke visste helt hvordan de skule få reparert den.

Noe av det morsomste med å være strikker (og dårlig til å innse egne begrensninger), er alle tingene man blir bedt om å lage eller fikse. Denne jakka hadde flere hull, og blir de ikke reperert har de en tendens til å vokse og vokse.

Som vanlig gjorde jeg det litt mer komplisert enn nødvendig - i stedet for å bare stoppe (som jeg ikke egentlig vet hvordan man gjør) tok jeg garn i samme farge, festet tråden i maskene på siden av hullet og strikket over hullet. Tråden jeg brukte var bittelitt tykkere, så det ble dessverre litt klumpete der hullene hadde vært.

Kragen var såpass møllspist at jeg rekket den opp et godt stykke nedover raglanfellingen, dampet garnet og strikket den opp igjen. Det ble ikke helt nok garn, så kragen fikk en annen farge til slutt.

En ting jeg liker med hjemmelagde plagg er at det oftere er lettere å reparere dem når de blir ødelagt enn det er å reparere butikk-klær (i alle fall synes jeg det). Og det er jo rett og slett å redde verden litte grann, det, når klærne kan brukes lenger.

Skjørt i solnedgang

Jeg har sett en del maxiskjørt-tutorials på Pinterest, men lenge trodde jeg at det bare var en refleksjon av at mange Pinterest-brukere er kristenkonservative damer fra USA som er veldig opptatt av "anstendig" påkledning. Den feiloppfattelsen har jeg fått korrigert, maxiskjørt er faktisk kult, og lillesøster ville gjerne ha et.

Heldigvis har den andre lillesøsteren min en symaskin med stretch-sømmer, siden skjørtet er sydd i jersey-stoff. Stoffet er dansejersey fra Stoff og Stil, og var veldig mykt og lett. Jeg har ikke fulgt noen oppskrift, jeg bare prøvde å sy noe som lignet på de skjørtene hun viste meg bilder av som hun likte.

I motsetning til de fleste tutorialsene jeg fant på Pinterest skulle dette skjørtet ha knyting i livet. Det er en strikk inne i linningen også, så skjørtet skal holde seg på plass.

Skjørtet har allerede rukket å være med lillesøster på Kreta, der bildene ble tatt. Jeg var dessverre ikke med, men jeg sendte med en bestilling på kule bilder til bloggen, så da går det jo bra (for den eneste grunnen til å dra på ferie er vel å få nye kule bakgrunner til bloggfotograferingen?).