Restegarn og rillestrikk

Etter at jeg strikket ferdig sjalet i forrige blogginnlegg har jeg hatt en pause fra de store prosjektene. Garn er veldig dyrt i USA, noe som gjør det lite fristende å prøve nytt garn. Restegarnet etter prosjekter jeg hadde med fra Norge har dermed fått kjørt seg.

Først strikket jeg et par dukkegensere til Vilhelmina. Denne oppskriften er både kjapp og enkel, og passer godt til å prøve nye mønster og fargekombinasjoner.

Med en god del superwash-restegarn igjen begynte jeg å strikke lappeteppe-lapper. Jeg har tenkt lenge at det  kunne vært hyggelig å ha en liten kurv med garn og pinner som gjestene mine kan strikke litt med når jeg har besøk. Dessuten er det greit å kunne ha noe helt enkelt å strikke på mellom store prosjekter, eller hvis man skal strikke i en setting som krever at man konsentrerer seg om noe annet i tillegg.

Etter at jeg hadde strikket opp alt restegarnet og enda ikke hadde kommet på noe annet jeg hadde lyst til å strikke fant jeg en Drops-forhandler i California og kjøpte inn 5 nye nøster med Karisma. Det er noe underlig tilfredsstillende med rillestrikk, så jeg regner med at jeg kommer til å strikke lappeteppe-lapper en god stund til.

Integreringsprosjekt

Som nevnt har amerikanere litt andre strikkevaner enn jeg er vant til fra Norge. I et forsøk på å bli bedre integrert kjøpte jeg et par nøster lyseblå merino på Stitches West og fant et sjalmønster på Ravelry.

Siden jeg ikke har så mye erfaring med sjal-strikking var det vanskelig å bestemme seg for hvilket sjal jeg likte best. Til slutt sto valget mellom 3-4 stykker, og jeg endte opp med det mønsteret med finest navn. Positive Thoughts må jo være det perfekte sjalet for en som snart skal bli psykolog?

Bildene er tatt på en strand i et sted som heter Tennessee Valley. Tennessee Valley ligger bare 15 minutter fra San Francisco og er med andre ord i California. Navnet kommer fra et skip, the S.S. Tennessee, som gikk på grunn ved denne stranda for 150 år siden. San Francisco har et tåkeproblem, og kapteinen bommet på Golden Gate-sundet i tåka.

De myke fakta;
Mønster: Positive Thoughts #1
Størrelse: Large
Garn: Anzula Haiku
Pinner: 4 mm
På ravelry: Think Positive

In an attempt to improve on my integration with American knitters I have made a lace shawl in a soft merino yarn. The pictures ar taken in Tennessee Valley, a 15 minute drive from San Francisco.

Hverdagsgenser

Av og til trenger man bare en helt enkel superwash-genser, til de helt vanlige hverdagene.

Denne genseren er strikket i Drops Karisma, og med omtrent samme maskeantall som Lopapeysa. Karisma gir meg litt løsere strikkefasthet enn Sandnes sine superwash-garn (Smart og Mor Aase Superwash), så denne genseren ble litt løsere. Det er helt greit, men jeg må innrømme at jeg foretrekker Sandnes.

Disse bildene er tatt foran et forlatt hus rett ved jobben. Jeg ser mange flere tomme hus her enn jeg er vant til i Norge. En amerikansk venninne av meg mener det kommer av at det er så mye plass i USA at det er like greit å bygge nytt som å finne nye bruksområder til gamle hus. Jeg vet ikke om hun har rett, men det er uansett gøy for oss som er glade i å ta bilder.

De myke fakta;
Mønster: Basert på Røff tunika
Størrelse: S
Garn: Drops Karisma
Pinner: 3 mm
På ravelry: Simple white

Everyday sweater. A simple sweater in a Norwegian superwash yarn. It turned out a little looser than I have come to expect from sport weight superwash, but it's ok. The backdrop is an abandoned house near my work. There seem to be more abondoned buildings here than I am used to from Norway.

Fair isle vest

Da jeg var på Stitches West fant jeg et nydelig ufarget alpakka-garn i flere forskjellige naturfarger. Nøstene sa klart i fra til meg at de hadde lyst til å holde sammen, så de trengte å bli strikket inn i et plagg der de fikk leke sammen i hver eneste omgang. Dessuten syntes nøstene at de var så myke og gode at de nok ville ha det best hos noen som var liten og ny i verden.

Mmm, naturfarger!

Inspirert av Pinneguris nydelige (men uferdige?) høstjakke la jeg opp bolen til en liten jakke. Da jeg kom til ermedelingen innså jeg at jeg ikke hadde nok garn, så jeg improviserte og lagde en vest i stedet.

Rygg

Vesten er strikket rundt og klippet opp. Fordi alpakka er veldig glatt er klippekantene forsterket med symaskin.

Front

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Størrelse: 6 mnd
Garn: Alpaca fra Ranch of the Oaks
Pinner: 3 mm
På ravelry: Natural fair isle

I found 3 skeins of undyed alpaca at Stitches West. They told me they wanted to be knit together for someone small. I planned on knitting a cardigan, but due to lack of yarn they ended up as a vest.

Akryl til babyer og andre kulturforskjeller

Når man flytter til et nytt land er det mange ting som er forskjellig. Mat, sosiale koder og værforhold er noen av de tingene man må regne med at blir annerledes når man velger å flytte langt av gårde. Etter at jeg flyttet til San Francisco har jeg latt meg overraske av hvor forskjellig strikkekulturer kan være, og hvilke faktorer som påvirker hva og hvordan folk strikker.

Alle bildene i denne blogposten er fra Stitches West, en stor strikkekonferanse jeg var på for et par uker siden.

Garn og strikkevaner
Jeg får veldig mye kommentarer på flerfargestrikken min, rett og slett fordi det ikke er så mange her som strikker  mønster i flere farger. Derimot strikkes det mye strukturstrikk og hullmønster. Jeg har også merket meg at de amerkanske strikkerene jeg har møtt strikker færre gensere og flere sjal og skjerf. Jeg vet ikke hva som førte til hva, men faktum er at garnet amerikanere har tilgang til ikke egner seg for genserstrikking og flerfargestrikk heller.

Jeg fant noen gensere, men det var dårlig med flerfargestrikk.

Å gå i garnbutikker og på strikkekafe i USA er en annerledes og langt mer taktil opplevelse enn å gjøre det samme i Norge. Her tar jeg meg i å prøve å kjøpe garn med fingrene - garnet vurderes først og fremst på hvor mykt det er, heller enn farge og tykkelse og materiale. Å gå på strikkekafe dreier seg i stor grad om å kose meg hverandres garnnøster. Selv om jeg får gode reaksjoner på det jeg faktisk produserer ser jeg at amerikanerene jeg møter ikke er så imponert over det norske garnet jeg strikker med - det er rett og slett ikke mykt nok.

Vakkert garn

For å få garn som kjennes mykt ut har amerikanske produsenter en tendens til å spinne garnet sitt ganske løst. Hvis man skulle brukt løst spunnet merino i en genser kunne det fort blitt både slapt og nuppete. I et sjal funker det derimot ofte helt utmerket.

Sjal

Jeg synes også at jeg ser mer selvstripende garn i amerikanske butikker og på pinnene enn i Norge. Jeg synes stort sett at selvstripende garn kan bli ganske masete og ikke så fint, men jeg skjønner jo at når man ikke strikker med flere farger er det er grei måte å få litt mer liv i strikketøyet. På den annen side - selvstripende garn gjør det jo heller ikke spesielt lett å strikke flerfargestrikk.

Masete

Tåler babyer ull?
Jeg hadde en opphetet diskusjon med en dame i en strikkebutikk når jeg skulle hjelpe en amerikansk venninne å velge ut garn til et babyteppe. Damen i butikken mente bestemt at babyer ikke kunne bruke ull, ikke en gang merino, fordi det både klør og ikke kan vaskes i maskinen. Jeg måtte faktisk vise henne banderolen i et av merinogarnene i butikken før hun ga seg på at merinoull kan maskinvaskes. Hun sto likevel hardnakket på at det ville grense til barnemishandling å strikke et babyteppe i merinoull. For meg som kommer fra et land der folk strikker babyklær i ren ull og akryl regnes som uegnet for klær til både barn og voksne var det en ganske underlig opplevelse. Jeg tror damen i butikken syntes det var like underlig, og hun gikk langt i å antyde at jeg kanskje ikke snakket godt nok engelsk til å forstå forskjellen på "wool" (ull) og "yarn" (garn).

Unntak: Babyjakke i merinoull og flerfargestrikk.

Til syvende og sist var det opp til hun som faktisk skulle strikke i garnet å velge, og hun valgte en blanding med 70 % akryl. Det jeg syntes var uendelig fascinerende var at hun kjente på både akrylgarnet og merinoen og bestemte seg for akrylgarnet fordi hun synes det var mykere. Jeg syntes derimot at akrylen kjentes både stiv og knirkete ut sammenlignet med 100% merino. Det sier kanskje noe om hvor mye man påvirkes av kultur og forventninger, selv når det kommer til ting man skulle tro var helt objektivt, som hvor mykt et garn kjennes ut.

Jeg tok med meg et par prosjekter i kofferten da jeg flyttet hit. Nå som de er nesten ferdig er det på tide å prøve seg på litt amerikansk strikk med amerikansk garn. Som de sier her i Junaiten - "When in Rome, do as the Romans do". Wish me luck!

Sukkertøy og søte saker

Jeg fikk plutselig så lyst til å strikke Aviatrix. Ikke fordi jeg planlegger å gi den til noen, men fordi det er et morsomt lite mønster som gir veldig søte resultater. Dessuten hadde jeg garn igjen etter å ha strikket gavesokkene.

Aviatrix var et gratismønster i mange år, men nå er det blitt et betalingsmønster. Jeg hadde ikke spart på mønsteret fra sist jeg strikket lua så jeg kjøpte det på nytt. Vel verdt investeringen, dette er sikkert ikke siste gang jeg strikker luer av dette mønsteret. Det er helt avhengighetsskapende og veldig kjapt å strikke opp.

Luene er strikket med forskjellige teknikker for forkorta rader. På den med rosa ribb brukte jeg "wrap & turn" metoden, men på lua med lilla ribb brukte jeg "german shortrows". Det er ikke så lett å se forskjell på bildene, men i virkeligheten synes jeg at german short rows ble litt penere.

De myke fakta;
Mønster: Aviatrix hat
Størrelse: Nyfødt & 3 mnd
Garn: Mor Aase Supersoft
Pinner: 3 mm
På ravelry: Aviatrix

A couple of little Aviatrixes, just for fun and to play around with different techniques for short rows. I'm really liking German short rows at the moment.

Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Gavesokker

Jeg har flyttet til den andre siden av Atlanterhavet for en stund, og i den forbindelse var det noen hjelpsomme damer som fortjente en gave. Det har vært nok norske studenter her til at jeg antar at de har fått dosen sin av Freia melkesjokolade, og siden flerfargestrikk er utrolig eksotisk her i San Francisco ble det mønstrede sokker.

Russesokker

Jeg gikk for latmanns-løsningen og valgte meg en oppskrift på pinne 3.5 med etterpå-hæl. Oppskriften Russesokker er hentet fra boka Strikkelyst, men finnes også som gratisoppskrift her.

Jeg strikket to varianter av disse sokkene, men det første ble gitt bort for jeg rakk å ta skikkelige bilder. I den første varianten fulgte jeg oppskriften og strikket to stjerner før jeg strikket hælen, men det gjorde bare at de ble litt for lange og veldig trange øverst på leggen. Versjon nummer to fikk nøye seg med en stjerne før hælen.

Hælfelling

Av en eller annen grunn angir mønsteret at du skal strikke diamant-mønsteret over begge sidene av både hæl og tå. Det synes jeg er toppen av latskap fra designerens side med et mønster som egner seg så godt for felling. Det tok meg 2 minutter å lage et fellediagram som gjorde at bladmønsteret fortsatte ned hele hælen og ut på tåa.

Med unntak av det underlige designvalget likte jeg mønsteret godt. Det er ikke utenkelig at jeg henter det fram neste gang jeg trenger en kjapp gave.


De myke fakta;
Mønster: Russesokker fra boka Strikkelyst
Garn: Mor Aase Superwash
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Gifting socks og More gifting socks.









I have moved across the Atlantic for a while, and have knitted socks for two ladies who helped make the move happen. I chose the lazy way out and used a pattern that is knit on 3.5 mm needles with an afterthought heel. Seeing as colorwork is seen as very exotic here in San Francisco both recipients were suitably impressed. I had to modify the pattern a little, as for some inexplicable reason it's designed so that you use the diamond pattern both over and under the heel and toe. As far as I can tell there is no excuse for not continuing the leaf pattern all the way down.

Internasjonale lopper

Som jeg nevnte da jeg skrev om jakka som ikke ville samarbeide var det meste av Riga-garnet mitt kjøpt uten en plan. Loppa er et resultat av noe av det planløse-garnet, men det måtte suppleres med litt norsk Finull for å få nok farger i bærestrykket.

I kjent stil ligger jeg et stykke bak på trendene, med et Pinneguri-mønster som er halvannet år gammelt.

Jeg lærte av mine feil (og mine mer vellykkede modifiseringer) fra Sinnasaujakka - Loppa er strikket i en størrelse mindre for å ikke bli bulkete i ryggen (jeg flyttet ca 20 masker fra ryggen til ermer og forstykker), og jeg gjentok halsfellingen, selv om jeg valgte å gjøre den litt videre denne gangen.

Jakka er klippet opp uten heklekant, fordi jeg skulle sy på dette søte båndet jeg har kjøpt på Karmin Gaver og Garn i Kristiansand. Knappene er kjøpt på Britex, en stoffbutikk ved Union Square, som kan anbefales hvis du tar deg en tur til San Francico en gang.

Bildene er forøvrig tatt i Chinese Pavilion i Golden Gate Park, en kort rusletur fra huset mitt.

De myke fakta;
Mønster: Damejakka Loppa
Størrelse: S
Garn: Latvisk garn + Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Pink fleas

International fleas:
This cardigan is knit in the yarn I bought in Riga, and is supplemented with a couple of skeins of  the Norwegian yarn Finullgarn to get enough colors for the yoke. The construction is almost identical to the Angry sheep cardigan, which is the basis for my hedgehog version, so I knew what modifications I needed to make. The buttons are bought at Britex near Union Square in San Francisco (I highly recommend this store), and the pictures are from the Chinese Pavilion in Golden Gate Park.

Nytt mønster - Ishav

Jeg har gitt ut mønsteret på Ishav-genseren. Det koster 40 kroner og kan finnes her. Bruker du rabattkoden Ishav50 får du 50% rabatt til og med førstkommende onsdag.

Og sjekk ut alle de fine versjonene testerne mine har laget!

I've published the pattern for Ishav. It can be found here.