Når jeg strikker tiltrekker jeg meg både kjente og ukjente barn som vil vite hva jeg gjør, hva jeg lager og om de kan få være med. Trikset mitt pleier å være å la dem holde nøstet, og hvis de ikke er supertålmodige får de dra tråden ut og surre den rundt nøstet igjen og igjen mens jeg strikker. Det pleier å være overraskende populært hos de under 5.
 |
| Takk for hjelpen! |
Når de blir litt eldre, derimot, skjønner de at nøsteholdingen egentlig ikke bidrar med så mye, og da vil mange av dem gjerne strikke selv. En 6-åring jeg kjenner hadde sett Braided-pannebåndet mitt, og mente at det der burde hun også kunne lage.
 |
| Easy-peasy, liksom. |
For å øve seg på å strikke, frem til hun fikk tak i sitt eget garn i riktig farge (hvitt hadde hun planlagt, det ville sikkert mamma'n hennes vært fornøyd med), fikk hun lov å prøve seg litt på det strikketøyet jeg holdt på med. Hun satt på fanget og jeg ledet hendene hennes gjennom hele prosessen, inn i masken, hente tråden, ut av masken, slippe masken, gjenta. Det gikk ganske sakte, så da hun følte seg ferdig hadde hun strikket ca 10 masker.
Hun: Hvor mye har jeg laget?
Hun; Men det er jo ingen fletter!?
 |
Hvor er flettene!?
Nei, si det... |
Haha! Godt med barn som har tro på egne ferdigheter! :D
SvarSlettJa, ikke noe som er bedre enn det! Utfordringen når man vokser til er jo å tilpasse seg til sine faktiske ferdigheter uten å miste håpet helt ;)
Slett