Fra Vilhemlina til Vilhelm

For 3 år siden strikket jeg to dukker etter oppskriften til Arne og Carlos. Grunnen til at jeg strikket to var at hun som skulle få Zerlina-dukken har en liten bror. Jeg har søsken selv og vet hvor opptatt barn kan bli av urettferdighet, så for å ikke bidra til søskenrivalisering strikket jeg en dukke til lillebror i samme slengen. Nå har han blitt stor nok til å leke med dukker, så det var på tide å gi Vilhelmina en liten overhaling. Den første dukken ble laget for å ligne så mye som mulig på mottakeren, så Vilhelmina måtte til frisøren.

Før og etter.
Informasjon om Vilhelminas klær finnes her.
Informasjon om Vilhelms dress er her.

I tillegg til å bytte hår strikket jeg opp en ny liten garderobe. For første gang prøvde jeg å sy litt dukkeklær også. Dukkene har små smale hofter at det er nesten umulig å få bukser til å holde seg oppe på dem, i alle fall hvis det skal være mulig å få buksen over de svære føttene. Da jeg prøvde knyting i livet i stedet for strikk gikk det bedre.

Buksen er sydd i stoff fra stoff og stil

I likhet med Zerlina-dukken fikk Vilhelm en liten koffert med klær og reiste til Oslo.

The second doll I made three years ago has had a gender change and moved to his new owner with a new wardrobe. This time I even tried sewing a pair of pants for him.