En liten oppfinnelse

Lillebror (24) har kjøpt seg bunad, og jeg meldte meg selvfølgelig frivillig til å strikke bunadsokker. Men bunadsokker trenger hosebånd, og jeg som elsker å lære nye ting tenkte at det sikkert ville være morsomt å lære seg å flette sokkebånd.

Det var det ikke. Selv om jeg fant både skriftlig beskrivelse og en video som viste fremgangsmåten, så syntes jeg det var kjempevanskelig. Altså, konseptet var greit nok å forstå, men å gjøre det i praksis? Det ble bare rot, og jeg klarte ikke å holde kontroll på rekkefølgen på trådene i det hele tatt.

Dette ville jo vært mye lettere hvis jeg hadde noe som holdt trådene på plass mens jeg flettet, tenkte jeg, og siden jeg var på hytta og hadde snekkerutstyr lett tilgjengelig bygde meg en liten vev. Prinsippet er ganske enkelt, det var en ramme av tre med tre hyssingsnorer som hosebåndet og trådene er festet til. Siden har jeg fått pappa til å lage en litt mer fancy variant til meg, som bruker sykkeleiker i stedet for hyssing. I begynnelsen knøt jeg trådene fast i maskemarkører, men nå bruker jeg gardinklyper til å holde trådene på plass.

Hosebåndvev fra pappa

Det er sikkert juks å gjøre det sånn, og bunadpolitiet kommer sikkert til skjære tenner av ergrelse, men det funker, altså, og jeg syntes i alle fall det var lettere enn å prøve å lære å gjøre det "ordentlig".

Test-hosebånd. Det ordentlige skal bli litt bredere.

Reis til Riga

Jeg har vært på strikkenerd-ferie i Riga, og for å øke nerdefaktoren maksimalt dro jeg til og med alene. Riga er en skikkelig fin by for strikkere, det er nok ikke siste gang jeg drar dit. Her er det jeg likte best;

Markedsboder i Gamlebyen

Utenfor flere av kirkene i Gamlebyen står det små turistboder som selger rav-smykker og forskjellige strikkede og heklede plagg. Og ved siden av hver bod sitter en dame og strikker nye ting til salgs.

Her føler man seg hjemme med en gang

Jeg har mine tvil om hvorvidt det var håndstrikket alt de solgte her. 

Maskinstrikket!?

Disse kattepus-sokkene, for eksempel, hang i nesten alle bodene, men jeg så aldri noen som strikket dem. Bare juks og fanteri, men andre ord!

Sena Klets

Et sted som ikke var juks og fanteri var Sena Klets, som er en slags latvisk versjon av Husfliden. Her hadde de en enorm utstilling av tradisjonelle latviske votter.

Latviske votter.
Hvis du vil se nærmere på vottene finnes det større versjoner av bildene her.

Her var det en utrolig variasjon i både mønstre og fargekombinasjoner som fikk det til å klø i fingrene mine etter å strikke både votter (på pinne 1 mm) og å inkorporere mønstrene og fargekombinasjonene i andre strikkeprosjekter.

Hvis du synes det er lite informasjon i norske strikkemønstere -
ingen informasjon om hverken strikkefasthet, pinnestørrelse eller garntype, ingen forklaring av symboler.

Sena Klets selger "oppskrifter", hvis du kan kalle det det - det er bare A4-ark med mønsterdiagrammer, så du får omtrent like mye informasjon som av å se på et bilde av den aktuelle votten, som jo også er der. I en skuff innerst i lokalet ligger noen hesper med ull til salgs, men både priser og utvalg er bedre andre steder.

Hobbywool

Geriljastrikking utenfor Hobbywool

Hobbywool er den eneste ordentlige strikkebutikken jeg fant i Riga. Jeg opplevde dem som ganske innrettet mot turister, og det meste av plassen i butikken er fylt av ferdigstrikk man kan kjøpe. I et lite rom innerst i butikken har de garn, blant annet en del Rowan, men ingenting som appellerte noe særlig til meg. 

Ull på spoler og i små hesper

Det de derimot hadde som var litt kult var ren ull på store spoler der de ansatte kan nøste opp for deg, så du får akkurat så mye garn som du ønsker deg. Dessuten hadde de en liten krukke med bittesmå hesper garn, akkurat nok til for eksempel mønsteret på et par votter.

Garnselgere ved Sentralmarkedet

Hvis du vil ha billig ull og stort utvalg, derimot, må du på sentralmarkedet. Mange av bodene du først går forbi på utendørsmarkedet har noen hesper garn i tillegg til sokker, votter og ravsmykker, men den virkelige garnfangsten er å finne lenger inn i markedet. 

Lykken er garnmarkedet i Riga

Tre damer på rad og rekke med bord fyllt med bare pappesker fulle av garn. Ren 2-tråds ull, til under 20% av norske priser! Jeg kjøpte to fulle bæreposer og angret egentlig bare på at jeg ikke kjøpte mer.

...men det skal nok gå bra med "bare" dette også.

Oppdatering: Her kan dere se hva jeg endte opp med å strikke av dette garnet.

A travel guide to Riga

As the knitting geek I am I traveled to Riga alone, to be sure I would be able to immerse myself  in Latvia's knitting culture without being disturbed by requests to do other stuff (why would you want to do stuff unrelated to knitting when you're on holiday anyways, right?). Here are a list of my favorite things:

- The market places: Little stalls where the sellers sit in their chairs and knit. A lot of the products look suspiciously mass produced, though.

- Sena Klets: A wonderful store with an amazing exhibition of traditional Latvian mittens. Here are the pictures I took while I was there. Sena Klets sells patterns, which are just a page with just a color chart, not a single explanation. And you though Scandinavian patterns were too short! they have a little bit of yarn, but I wouldn't buy my yarn here.

- Hobbywool: A knitting store in the Old Town. Pretty touristy with a lot of knitted products, but with a little bit of yarn. I wasn't super inspired by their selection, but they did have a pot of tiny skeins of wool yarn, which I really liked.

- Yarn sellers at the out door marked: My definite favorites. Large cardboard boxes filled with multicolored yarn in 100% wool, at under 20% of Norwegian prices. I bought to shopping bags full and only regretted that I didn't get more. Here you can see what I ended up knitting with the yarn.

Møllmotstand

Det er få ting strikkere frykter mer enn møll. Kanskje å klippe i strikketøy, men der vil jeg påstå at den underliggende frykten er den samme; nemlig å se noe du har brukt timesvis og dagesvis på å lage rakne og bli ødelagt. Jeg har heldigvis aldri hatt besøk av møll selv, men i sommer møtte jeg en liten jakke som hadde vært mindre heldig, og som dessuten tilhørte noen som ikke visste helt hvordan de skule få reparert den.

Noe av det morsomste med å være strikker (og dårlig til å innse egne begrensninger), er alle tingene man blir bedt om å lage eller fikse. Denne jakka hadde flere hull, og blir de ikke reperert har de en tendens til å vokse og vokse.

Som vanlig gjorde jeg det litt mer komplisert enn nødvendig - i stedet for å bare stoppe (som jeg ikke egentlig vet hvordan man gjør) tok jeg garn i samme farge, festet tråden i maskene på siden av hullet og strikket over hullet. Tråden jeg brukte var bittelitt tykkere, så det ble dessverre litt klumpete der hullene hadde vært.

Kragen var såpass møllspist at jeg rekket den opp et godt stykke nedover raglanfellingen, dampet garnet og strikket den opp igjen. Det ble ikke helt nok garn, så kragen fikk en annen farge til slutt.

En ting jeg liker med hjemmelagde plagg er at det oftere er lettere å reparere dem når de blir ødelagt enn det er å reparere butikk-klær (i alle fall synes jeg det). Og det er jo rett og slett å redde verden litte grann, det, når klærne kan brukes lenger.

Skjørt i solnedgang

Jeg har sett en del maxiskjørt-tutorials på Pinterest, men lenge trodde jeg at det bare var en refleksjon av at mange Pinterest-brukere er kristenkonservative damer fra USA som er veldig opptatt av "anstendig" påkledning. Den feiloppfattelsen har jeg fått korrigert, maxiskjørt er faktisk kult, og lillesøster ville gjerne ha et.

Heldigvis har den andre lillesøsteren min en symaskin med stretch-sømmer, siden skjørtet er sydd i jersey-stoff. Stoffet er dansejersey fra Stoff og Stil, og var veldig mykt og lett. Jeg har ikke fulgt noen oppskrift, jeg bare prøvde å sy noe som lignet på de skjørtene hun viste meg bilder av som hun likte.

I motsetning til de fleste tutorialsene jeg fant på Pinterest skulle dette skjørtet ha knyting i livet. Det er en strikk inne i linningen også, så skjørtet skal holde seg på plass.

Skjørtet har allerede rukket å være med lillesøster på Kreta, der bildene ble tatt. Jeg var dessverre ikke med, men jeg sendte med en bestilling på kule bilder til bloggen, så da går det jo bra (for den eneste grunnen til å dra på ferie er vel å få nye kule bakgrunner til bloggfotograferingen?).

Strikk i bruk - Drops baby merino

Jeg har vist fram denne jakka før, og da var den alt for stor for mottakeren. Nå har mottakeren vokst, men det har jammen jakka også, så den er fortsatt alt for stor. Konklusjonen er med andre ord at Drops baby merino siger.

Jeg vet ikke om det er garnet eller strikkefastheten min som er problemet. Sannsynligvis er det en kombinasjon, for noen strikker jo helt fine ting i baby merino, men på den annen side så finnes det jo garntyper som kan strikkes løst uten å sige noe særlig.

Litt uintendert kimono-preg på passformen

I fremtiden skal jeg i alle fall begrense meg til å bruke Drops baby merino på tynne(re) pinner og/eller til små, små plagg som ikke kan sige noe særlig - luer og babyvotter, for eksempel.

Mitt andre mønster

Det begynner å bli en stund siden nå, men jeg har publisert et nytt mønster, denne gangen en parykkhette til strikkedukkene til Arne og Carlos. Jeg er ca 3 år for sent ute med disse mønsterene, men da dokke-boka var ny kunne jeg så vidt strikke rette masker, så da ville jeg uansett ikke hatt noen sjans.

Mønsteret ligger gratis på Ravelry. Nå tror jeg jeg er ferdig med å lage mønster til disse dukkene. Neste gang jeg publiserer et mønster er det kanskje noe til en voksen?

Det er langsomme dager på bloggfronten (for mange strikkebloggere, virker det som). Når det er sommer og sol er ikke bloggskriving alltid øverst på proriteringslista.

Tippoldemors symaskin

I 1920 flyttet min mormors farmor (min tippoldemor) hjem til Norge med mann og barn etter å ha bodd noen år i USA. Med seg hadde hun en Singer symaskin. Nå står den på hytta til mormor og morfar og venter på at jeg skal arve den.

Singer sveivesymaskin fra før 1920

Denne sveivesymaskina er over 90 år gammel, men den har holdt seg betydelig bedre enn en moderne symaskin ville gjort, for å si det forsiktig. Min Singer kommer nok ikke en gang til å overleve meg, langt mindre være brukbar for mine eventuelle tippoldebarn.

Symaskinen manglet bruksanvisning, men med litt eksperimentering klarte jeg å lage en oversikt over de viktigste funksjonene. Det er fortsatt noen deler på symaskinen som jeg ikke har funnet ut hva gjør, men det er morsomt å fortsatt ha noe igjen å finne ut av. Det finnes en del instruksjonsvideoer på nettet, men ettersom det ikke er internett på hytta er jeg til en viss grad avhengig av å finne ut av ting selv.

Sveivesymaskina har mange funksjoner til felles med moderne symaskiner.
Denne dingsen brukes til å sveive tråd på undertrådspolen.

Sist jeg var på hytta sydde jeg 3 putetrekk av en gammel gardin på sveivesymaskina. Symaskina kan så vidt jeg forsår ikke sy bakover, så alle trådender må festes manuelt. Den representerer selvfølgelig likevel et stor fremskritt fra å måtte sy alt for hånd.

Putetrekk av en gammel gardin.

Sikksakk-søm ser det heller ikke  ut til at den har, så på disse putene har fått franske sømmer i sidene for å unngå slitasje på de løse endene.

Fransk søm

Jeg synes det er helt fantastisk å se hvordan ting ser ut når de er bygget for å vare i generasjoner, heller enn å bli ødelagt når 5-årsgarantien går ut. Standarden for symaskinnåler ser faktisk ut til å være den samme nå som for 100 år siden, så jeg kan bruke de samme synålene i både gammel og ny maskin. Hører dere det, Apple?

Skal jeg bære deg?

Jeg har vært på ferie på Sørlandet, og der fikk jeg lov til å nesten annektere en liten gutt, for å tilfredstille min enorme entusiasme for små mennesker. Rett før jeg reiste sydde jeg to mei tai-er for stemoren min, som jeg fikk mulighet til å prøve ut nå.

Akkurat passe til et 9 måneder gammelt barn,
forhåpentligvis også passe for 12-13 mnd

Når jeg ikke er på Sørlandet går ferien nemlig til å jobbe i verdens beste barnehage her i Oslo (stemoren min er styreren, men jeg har jobbet i ganske mange barnehager, så jeg vil påstå at jeg nesten ikke er forutinntatt). I august kommer det mange ett-åringer som aldri har gått i barnehage før, og som skal være borte fra foreldrene sine for første gang. Noen tar det på strak arm, men noen trenger litt mer hjelp i overgangen, og sistnevnte bidrar til at september kommer med en del sykmeldinger på grunn av vonde armer, skuldre og rygger.

To mei tai-er. Like, bortsett fra at de har fått forskjellig pynt.

Jeg har hatt lyst til å prøve meg på å sy en mei tai ganske lenge, så nå kunne jeg slå to fluer i en smekk - gjøre jobben en tjeneste og prøve meg på noe jeg gjerne ville sy men ikke trenger selv. Jeg fant en veldig god tutorial via Pintrest, kjøpte materialer på Stoff og stil og satte i gang. Jeg synes de var ganske herk å sy, det er mange lag som skal sys gjennom, og det tok lang tid. Dessuten har jeg aldri sydd i noe så støvete som cordfløyel før, følte at jeg hadde lungene fulle av cordfløyel-rusk til slutt.

Fornøyde begge to

Jeg droppa hette, men fulgte ellers tutorialen. Stoffene er brun "Fløyel mellemriflet" og rød "struktur lin/viskose", og stroppene er polstret med polarfleece.

Storesøster på 4 fikk også prøve. Litt kort, men det gikk faktisk fint an å bære henne.
Skulle jeg sydd denne til et så stort barn ville jeg nok lagt på 15 cm ekstra i høyden.

Nå lurer du kanskje på hvordan en som jobber i barnehage kan regne det som ferie å bære rundt på et annet barn i flere dager, men da må jeg bare vise tilbake til min tidligere nevnte enorme entusiasme for små mennesker.

På pinnene II

Jeg har to prosjekter på pinnene; et ikke-noe-tenking-prosjekt, og et som krever litt mer konsentrasjon. Jeg har pleid å være en et-prosjekt-av-gangen type strikker, men jeg begynner å få øynene opp for fordelene med å ha flere prosjekter og ikke minst nivåer å variere mellom.

Det tanketomme prosjektet er en ny sommerfugljakke som jeg strikker til mormor. Hun får ikke sommerfugler på bolen, så foreløpig er det bare glattstrikk. Jeg tok bussen fra Oslo til Kristiansand i går og strikket 12 cm mens jeg hørte på Tusvik og Tønne. Jeg er egentlig mest glad i å strikke på kollektivtransport, of generelt har det ikke vært så mye av det i Oslo. Se bare her;

Og når jeg kan tenke litt mer og ikke står i fare for å bli busssyk strikker jeg på Totoro-vottene som lillesøster skal få som takk for at hun handlet for meg på dropssalget.

Og i tillegg skrangler flere fremtidige prosjekter rundt i hodet mitt, blant annet en Sinnasaujakke til meg selv, og bunadstrømper til lillebror, som akkurat har kjøpt seg bunad. Jeg kommer nok ikke til å strikke noen av dem akkurat sånn som oppskriften legger opp til, men det er jo litt av moroa med å strikke selv.

Tidligere innlegg;
På pinnene

Seks måneder

I dag er det 6 måneder siden jeg begynte å blogge! Det er har vært gøy, jeg tror jeg skal fortsette i minst seks måneder til.

Hittil har jeg brukt dette bildet som header, fra da jeg reparerte et bestemorruteteppe:

Jeg ble etterhvert litt lei av det, så jeg har laga en ny header:

Jeg er sikker på at dere kjenner igjen sommerfugljakka. Jeg ønsket meg noe som var litt mindre masete, og synes det ble bra. Det er uansett hyggelig med litt forandring!