Tykk lue til kalde ører

Jeg hadde eksamen i slutten av forrige uke, så da er det klart at jeg trengte et nytt strikkeprosjekt å fokusere på, så jeg skulle slippe å lese (det gikk bra på eksamen, altså. Heldigvis).

Det har vært skikkelig surt i Bergen i høst, så jeg trengte en ny lue. Jeg har strikket en enkel og grei lue i patentstrikk, med Drops Big Merino. Lua er deilig, varm og myk, og ble ferdig på 4 dager, på tross av at de fire dagene inkluderte en opprekking og en eksamen.

Det er en ganske ukomplisert lue, det eneste finurlige jeg gjorde var å strikke en runde glattstrikk der jeg ville at kanten skulle brette seg. Men som de sier i reklamen; Det enkle er ofte det beste, og jeg er veldig godt fornøyd, og ikke minst varm på ørene.

Brettekant brettet opp og igjen.

De myke fakta;
Mønster: Egenmekket
Garn: Drops Big Merino
Pinner: 5 mm
På ravelry: A hat for cold ears

Pausefisk

Bloggen tar seg en liten pause mens jeg holder på eksamenslesing. Jeg kommer sterkere tilbake i romjula.

Julefisk.
Snøfnuggene er laget med perler.

Disse heklede jule-pausefiskene skal holde bloggen med selskap imens.

God adventstid alle sammen!

De myke fakta;
Mønster: Fish candy
Garn: Latvisk ull og rester av Rauma finull
Heklekrok: 3.5
På ravelry: Pausefisk

Bittesmå luer

Etter at jeg hadde strikket Bella (for å komme over bunadsokkene) hadde jeg ett nøste Baby Alpaca Silk igjen, så da tenkte jeg det var like greit å bare få brukt opp. Jeg er ikke så kjempefan av alpakka-garn, så jeg ville heller bruke det opp på noe lite enn å kjøpe mer for å få fullført noe stort.

Først strikket jeg Liten lue fra Myk start i størrelse 3-6 mnd, og siden det ble 20 gram garn til overs la jeg opp en ny i størrelse 0-2 mnd.

Den andre lua ble litt modifisert. For det første ble den enda litt mindre enn originaloppskriften for å forsikre meg om at garnet holdt. For det andre bytta jeg ut mønsteret med et jeg fant via Pinterest. Jeg har ikke klart å finne ut om dette mønsteret har et navn, men det var både enkelt og effektfullt, og jeg leker med tanken på å inkorporere det i en jakke jeg skal strikke til meg selv.

Vakkert mønster

Mens jeg strikket den andre luen syntes jeg mønsteret så så kjent ut, og tenkte på om jeg kanskje hadde sett noe lignende i en av bøkene med barneplagg som nylig har kommet ut. Jeg lette og lette, men kunne ikke finne noe som lignet. I dag, derimot, snublet jeg over dette innlegget på to vranges blogg, og dermed ble mysteriet oppklart; jeg har definitivt sett denne lua før, jeg har til og med kommentert på innlegget. Jeg har med andre ord kopiert en lue jeg hadde glemt at jeg hadde sett. Den menneskelige hukommelsen er finurlig, altså.

De myke fakta;
Mønster: Liten lue fra Myk start
Størrelse: 3-6 og 1 mnd
Garn: Drops Baby Alpaca Silk
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Bonnet og Tiny bonnet

Abort mission

Noen ganger begynner man på noe man ikke bør prøve å fullføre, og bunadsokkene til lillebror viste seg å være i den kategorien.

Øverst; bakside
Nederst; front

De skulle strikkes på pinne 2, og hver eneste rette maske skulle strikkes vridd. Etter 10 cm hadde jeg så vondt i hendene at jeg måtte ha strikkepause annenhver dag, og dessuten kjente jeg at uviljen mot hele strikketøyet bare vokste og vokste. Det var en lettelse å bestemme meg for å gi opp hele prosjektet, og nå har jeg strikket flere raske, bittesmå plagg for å få litt lystbetonte strikkeopplevelser igjen.

Bella-topp

Ikke så lett å gjengi rødfargen på bilder, synes jeg.

Jeg har hatt litt Drops Baby Alpaca Silk igjen etter at jeg strikket Kernell, som jeg hadde veldig lyst til å gjøre om til en Bella.

Jeg har Lene Holme Samsøes hefte Børnestrik på pinde 3½-4, og tenkte som så at barnestørrelsene på pinne 4 sikkert tilsvarer en av babystørrelsene på pinne 3. Jeg la opp i den minste størrelsen og strikket bol til jeg gikk tom for garn.

Jeg synes den ser ut som den er nogen lunde riktig i proposjonene, men jeg aner jo ikke hvilken størrelse den er. Den skal uansett bare legges i brudekisten. Knappen fant jeg i syskrinet.

De myke fakta;
Mønster: Bella top
Størrelse: Nei, si det...
Garn: Drops Baby Alpaca Silk
Pinner: 3 mm
På ravelry: Bella top

Bella is a pattern from Lene Holme Samsøe. She has a pattern for both 3 mm and 4 mm needles. This is knit on 3 mm needles with the numbers from the 4 mm pattern to create a smaller size. I am not sure what size it ended up being, but it looks small enough and allowed me to use the last skein of yarn from my Kernell.

Bursdagsgave

En venninne med lilladilla fylte rundt år, så da må jo gaven bli lillastrikk. Noen forsømte alpakkanøster fikk endelig være med på leken, og har blitt til en FWSS-lue.

Fordi jeg hadde to forskjellinge lillafarger og ikke var sikker på om jeg hadde nok av noen av dem strikket jeg striper - en i hver farge (men som dere kan se av bildet hadde jeg egentlig nok garn - selvfølgelig).

Håpet var at det skulle se mer melert enn stripete ut, og det synes jeg at jeg fikk til. Kanskje med unntak av når man ser lua på helt, helt nært hold.

Jeg felte på 6 steder i stedet for 4, og synes det ble ganske bra. Alt i alt et kjapt og greit prosjekt.

De myke fakta;
Mønster: F W S S - en skamløs kopi
Størrelse: Liten - stikket med 110 m på tynnere pinner enn oppskriften anbefaler
Garn: Drops Alpakka (tror jeg - kjøpt på loppemarked uten magebånd)
Pinner: 2.5 mm
På ravelry: Lilla FWSS

Lopapeysa

Rundsal uten bulkete rygg, fordi rygggen
fikk færre masker enn fronten.

Ulempen med å strikke selv er at det er så deilig å gå i hjemmestrikk at jeg skjelden har lyst til å gå i noe annet lenger, i alle fall nå som det begynner å bli kaldt i luften. Røff tunika, for eksempel, går jeg med så mye at jeg er redd folk snart ikke kommer til å kjenne meg igjen uten. Løsningen er naturligvis at jeg må strikke flere plagg til meg selv*.



















Jeg fikk litt dilla på lopapeysa-gensere på Ravelry og Instagram i sommer**, men ingen av mønsterene jeg syntes var fine var i samme strikkefasthet som Røff tunika, og det var jo den jeg trengte en avløser til. Løsningen ble å mekke selv.

Jeg tok oppskriften på Røff tunika, og lagde nytt mønster til bolen. I tillegg endret jeg på noen ting jeg var misfornøyd med første gang jeg strikket den. Denne versjonen er blant annet strammere, og har forkorta rader i nakken.

De forkorta radene ligger i det grå og svarte mønsteret øverst ved halsen, så det ikke blir så synlig.

Jeg merker forøvrig at jeg er mindre og mindre interessert i å strikke etter andres oppskrifter. Det er nok først og fremst et uttrykk for at jeg nå har blitt såpass flink til å strikke at det å følge en oppskrift ikke i seg selv er en utfordring nok, og jeg liker å lage ting som er bittelitt vanskeligere enn jeg egentlig tror jeg skal få til.

Litt lengre bråt enn vanlig.

De myke fakta;
Mønster: Røff tunika fra boka Strikkelyst, med modifikasjoner
Størrelse: S
Garn: Mor Aase Superwash (Sandnes garn)
Pinner: 3 mm
På ravelry: Lopapeysa, sort of

Fornøyd!

* Okey, dette kan kanskje teknisk sett regnes som en fordel heller enn en ulempe.
** Lopapeysa-dillen ble forøvrig ikke mindre da boka Islandsk Strikk kom ut og alle begynte å strikke mønstere fra den boka, men dette mønsteret begynte jeg faktisk å lage uka før jeg hørte om boka.

Lopapeysa is a sweater with a self-designed yoke inspired by Icelandic Lopapeysas. It is knit in sportsweight yarn based on the numbers from Røff tunika, but with some modifications; I moved stitches from the back to the front, reduced the gauge to make it tighter and added short rows in the neck. I Find that I am less and less interested in knitting directly from patterns any more - I almost always add big or small modifications.

Høst-jakke

Mens loppefeberen sveiper over landet har jeg endelig bestemt meg for å strikke Pinneguris Sinnasaujakke (jeg har aldri blitt anklaget for å være trendsetter noen gang - jeg har vel heller for vane å komme diltende etter de andre i et ganske bedagelig tempo).






















Fordi jeg på død og liv skal være så himla individualistisk og dessuten helst vil "klare selv" måtte jeg selvfølgelig bytte ut sauene med noe annet, så jeg fikk gleden av å tenke og regne litt selv.

Pinnsvin-mønsteret gikk nesten opp med maskeantallet i størrelse M, selv om jeg måtte flytte litt på noen økerunder. Det ble 8 pinnsvin til sammen. Åtte er det perfekte antallet, fordi pinnsvinene både midt foran og midt bak står med nesene mot hverandre. Det er fint for en som liker symmetri.

"Hei" sier det ene pinnsvinet til det andre

Jakka er strikket med rundsal, og da jeg skulle dele til ermer synes jeg den ble litt for løs bak. Derfor har jeg felt en del akkurat i ryggen - det er ikke perfekt, men det ble helt greit. I tillegg har jeg plukket opp masker fra oppleggskanten og strikket halsen litt smalere - jeg synes det virket litt vid i originaloppskriften.

Hittil i år har jeg strikket en sommerjakke og nå en høstjakke. Tiden vil vise om det blir en vinter- og vårjakke også.

De myke fakta;
Mønster: Sinnasaujakka til Ann Myhre.
Størrelse: M
Garn: Ren ull fra Riga
Pinner: 3 mm og 2.5 mm
På ravelry: Erinaceus

An autumn cardigan
Because I'm an individualist at heart and like to figure things out for myself I replaced the sheep on the yoke of this Angry sheep cardigan with hedgehogs. I had to do some calculation and move some increase round, but in the end size M adapted very well to the new pattern. The cardigan, which has a circular yoke, got a little too big in the back, so I added some decreases there. That worked reasonably well. I also made the neck opening more narrow.

Høyteknologisk strikking

Å strikke sine egne klær er vel omtrent så lavteknologisk som det går an, men det betyr ikke at man ikke kan omgi strikkingen med tekniske mirakler av den grunn. Både blogging og Ravelry er selvfølgelig inkludert i dette, men nå i det siste har jeg dessuten oppdaget strikke-apper. Det finnes sikkert apper til alle strikkebehovene i verden, men den jeg foreløpig har brukt er knitCompanion.

Jeg synes den er så utrolig praktisk fordi den lar deg legge inn mønstere som PDF og så markere hvor langt du har kommet. Siden jeg insisterer på å strikke mønster nesten uten gjentagelser, på tross av at jeg egentlig tenker på meg selv som en strikker som ikke er spesielt glad i mønsterstrikk, så er det godt å ha en app som i alle fall holder følge med hvor i strikkingen jeg er. Foreløpig har den hjulpet meg med både sommerfugljakka og de nyeste Totoro-vottene, i tillegg til flere av prosjektene som er på pinnene nå.

Mønsteret til mormors jakke.
Den blå streken viser hvor langt jeg har kommet.

Har du noen strikkeapper du liker? Hva slags annen teknologi bruker du med strikkingen din?

Og i tilfelle du lurer; jeg er ikke sponset av noen. Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å få tilbud om å skrive sponsede artikler, men skulle det mot formodning skje, så lover jeg å si i fra,  

Ikke bare strikking

Som jeg såvidt har nevnt tidligere er jeg oppvokst med en førskolelærer, og det kan man jo bli litt miljøskadet av. Da lillesøsteren min var på besøk forrige helg var det regn og kjipt vær. Så da tok vi på oss regndressen og gikk ut likevel, mens vi sa "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" lagde vi trolldeig (det får være grenser for hvor miljøskada man skal være; jeg er definitivt av den oppfatning at det finnes dårlig vær)

Trolldeig er lett å lage og hensynsfullt mot studentlommeboken, i tillegg til at man kan lage nesten hva man vil - what's not to like?

Totoro!

Totoro ble bursdagsgave til en venninne. Hun gikk på Steinerskolen, så jeg antok (og hadde rett i) at hun ville sette pris på trolldeig-gave.

De fleste av lillesøsters figurer ble med hjem før jeg fikk tatt skikkelige bilder, men jeg fikk beholde disse to knusbedårende egg-monstere.

Uhu!

Ugla ble inspirert grovt plagiert fra en uglefigur jeg fant på Pinterest. Den ble veldig tykk og god, og jeg tror at hvis den hadde fått andre farger ville den blitt en veldig fin pingvin.

En dormende kattepus ble det også tid til. Jeg liker hvor lite som skal til før menneskehjernen tolker følelser inn i ikke-levende ting; jeg er helt sikker på at denne pusekatten koser seg skikkelig.

Alle figurene er malt med Hobbylakk fra Panduro. Jeg har et sett med åtte grunnfarger (inkludert svart og hvit), og så blander jeg fram de fargene jeg ønsker meg. Det eneste problemet er at jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med de ferdige figurene. Mon tro om foreldre og besteforeldre fortsatt synes det er stor stas med trolldeig-gaver når giveren har blitt 26 år?