Høst-jakke

Mens loppefeberen sveiper over landet har jeg endelig bestemt meg for å strikke Pinneguris Sinnasaujakke (jeg har aldri blitt anklaget for å være trendsetter noen gang - jeg har vel heller for vane å komme diltende etter de andre i et ganske bedagelig tempo).






















Fordi jeg på død og liv skal være så himla individualistisk og dessuten helst vil "klare selv" måtte jeg selvfølgelig bytte ut sauene med noe annet, så jeg fikk gleden av å tenke og regne litt selv.

Pinnsvin-mønsteret gikk nesten opp med maskeantallet i størrelse M, selv om jeg måtte flytte litt på noen økerunder. Det ble 8 pinnsvin til sammen. Åtte er det perfekte antallet, fordi pinnsvinene både midt foran og midt bak står med nesene mot hverandre. Det er fint for en som liker symmetri.

"Hei" sier det ene pinnsvinet til det andre

Jakka er strikket med rundsal, og da jeg skulle dele til ermer synes jeg den ble litt for løs bak. Derfor har jeg felt en del akkurat i ryggen - det er ikke perfekt, men det ble helt greit. I tillegg har jeg plukket opp masker fra oppleggskanten og strikket halsen litt smalere - jeg synes det virket litt vid i originaloppskriften.

Hittil i år har jeg strikket en sommerjakke og nå en høstjakke. Tiden vil vise om det blir en vinter- og vårjakke også.

De myke fakta;
Mønster: Sinnasaujakka til Ann Myhre.
Størrelse: M
Garn: Ren ull fra Riga
Pinner: 3 mm og 2.5 mm
På ravelry: Erinaceus

An autumn cardigan
Because I'm an individualist at heart and like to figure things out for myself I replaced the sheep on the yoke of this Angry sheep cardigan with hedgehogs. I had to do some calculation and move some increase round, but in the end size M adapted very well to the new pattern. The cardigan, which has a circular yoke, got a little too big in the back, so I added some decreases there. That worked reasonably well. I also made the neck opening more narrow.

Høyteknologisk strikking

Å strikke sine egne klær er vel omtrent så lavteknologisk som det går an, men det betyr ikke at man ikke kan omgi strikkingen med tekniske mirakler av den grunn. Både blogging og Ravelry er selvfølgelig inkludert i dette, men nå i det siste har jeg dessuten oppdaget strikke-apper. Det finnes sikkert apper til alle strikkebehovene i verden, men den jeg foreløpig har brukt er knitCompanion.

Jeg synes den er så utrolig praktisk fordi den lar deg legge inn mønstere som PDF og så markere hvor langt du har kommet. Siden jeg insisterer på å strikke mønster nesten uten gjentagelser, på tross av at jeg egentlig tenker på meg selv som en strikker som ikke er spesielt glad i mønsterstrikk, så er det godt å ha en app som i alle fall holder følge med hvor i strikkingen jeg er. Foreløpig har den hjulpet meg med både sommerfugljakka og de nyeste Totoro-vottene, i tillegg til flere av prosjektene som er på pinnene nå.

Mønsteret til mormors jakke.
Den blå streken viser hvor langt jeg har kommet.

Har du noen strikkeapper du liker? Hva slags annen teknologi bruker du med strikkingen din?

Og i tilfelle du lurer; jeg er ikke sponset av noen. Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å få tilbud om å skrive sponsede artikler, men skulle det mot formodning skje, så lover jeg å si i fra,  

Ikke bare strikking

Som jeg såvidt har nevnt tidligere er jeg oppvokst med en førskolelærer, og det kan man jo bli litt miljøskadet av. Da lillesøsteren min var på besøk forrige helg var det regn og kjipt vær. Så da tok vi på oss regndressen og gikk ut likevel, mens vi sa "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" lagde vi trolldeig (det får være grenser for hvor miljøskada man skal være; jeg er definitivt av den oppfatning at det finnes dårlig vær)

Trolldeig er lett å lage og hensynsfullt mot studentlommeboken, i tillegg til at man kan lage nesten hva man vil - what's not to like?

Totoro!

Totoro ble bursdagsgave til en venninne. Hun gikk på Steinerskolen, så jeg antok (og hadde rett i) at hun ville sette pris på trolldeig-gave.

De fleste av lillesøsters figurer ble med hjem før jeg fikk tatt skikkelige bilder, men jeg fikk beholde disse to knusbedårende egg-monstere.

Uhu!

Ugla ble inspirert grovt plagiert fra en uglefigur jeg fant på Pinterest. Den ble veldig tykk og god, og jeg tror at hvis den hadde fått andre farger ville den blitt en veldig fin pingvin.

En dormende kattepus ble det også tid til. Jeg liker hvor lite som skal til før menneskehjernen tolker følelser inn i ikke-levende ting; jeg er helt sikker på at denne pusekatten koser seg skikkelig.

Alle figurene er malt med Hobbylakk fra Panduro. Jeg har et sett med åtte grunnfarger (inkludert svart og hvit), og så blander jeg fram de fargene jeg ønsker meg. Det eneste problemet er at jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med de ferdige figurene. Mon tro om foreldre og besteforeldre fortsatt synes det er stor stas med trolldeig-gaver når giveren har blitt 26 år?

På pinnene III

Bunadstrømper, bakside og forside

Mens resten av blogglandia har hatt UFO-september har jeg hatt "Legg opp flere prosjekter enn du har planer om å fullføre"-september.

Prosjektet som står lengst fra fullførelse er bunadstrømper til lillebror på pinne 2(!), med fletter og vridde og vrange masker i hopetall. Motivasjonen er ikke helt på topp for disse for tiden.










Nest minst ferdig er en liten babyjakke i Drops Baby Merino. Denne ligger på kontoret på fakultetet og er til de dagene der det primære strikketøyet av en eller annen grunn ikke er med. Heldagsforelesninger uten strikketøy er døden, så jeg trenger en back up. Mønsteret er særdeles løst basert på #1908 Hentesett fra Strikk til nøstebarn, strikkes fra toppen og ned og skal klippes opp til slutt.

Polkadott-topp

Jakken til mormor gjør sin andre opptreden i På pinnene, fordi den ikke har blitt prioritert høyt nok. Denne gangen stiller den med ermer og komplett bol, samt 11 omganger på bærestykket.

Det nærmer seg nå - jakke til mormor.

Og sist men ikke minst kommer pinnsvinjakka til meg selv. Den er basert på Sinnasau-jakka til Ann Myhre, men med annet mønster i salen. Denne mangler egentlig bare knappestolper og oppklipping, og blir nok ferdig i løpet av uka.

Sinnasau/pinnsvin. Sinna-pinnsvin? Pinnasau? Sinnsvin?

Jeg har strengt tatt enda et prosjekt på pinnene; jeg allerede begynt på halsen på en genser til meg selv. Det er så moro med ego-strikk, det er vanskelig å la være!

Tidligere innlegg;
På pinnene
På pinnene II

Enda mer Totoro

Jeg har strikket Totoro igjen. Disse er også til lillesøster, som mistet de første jeg strikket til henne.

Lillesøster. Ikke så liten i virkeligheten som hun er inne i hodet mitt.

Det er mange lange tråder i dette mønsteret, og denne gangen tok jeg en spansk en og lot være å snurre trådene bak (gisp!). Siden mottakeren er særdeles kyndig med symaskin fant vi en enklere løsning for strikkeren.

Man tager en gammel ullsinglet (1) og tegner opp formen på vottene (2). Klipp, sy sammen i sidene (3), og vips, så har du vottefor (4). Sy fast over ribben på innsiden av votten (5), et voilà; ingen trådfeller, og ekstra varme votter.

... og det ser bra ut også
(selv om det kanskje er modellens fortjeneste)

De myke fakta;
Mønster: Norwegian Totoro Mittens
Garn: Drops Karisma
Pinner: 3 mm
På ravelry: Third Totoros

En liten oppfinnelse

Lillebror (24) har kjøpt seg bunad, og jeg meldte meg selvfølgelig frivillig til å strikke bunadsokker. Men bunadsokker trenger hosebånd, og jeg som elsker å lære nye ting tenkte at det sikkert ville være morsomt å lære seg å flette sokkebånd.

Det var det ikke. Selv om jeg fant både skriftlig beskrivelse og en video som viste fremgangsmåten, så syntes jeg det var kjempevanskelig. Altså, konseptet var greit nok å forstå, men å gjøre det i praksis? Det ble bare rot, og jeg klarte ikke å holde kontroll på rekkefølgen på trådene i det hele tatt.

Dette ville jo vært mye lettere hvis jeg hadde noe som holdt trådene på plass mens jeg flettet, tenkte jeg, og siden jeg var på hytta og hadde snekkerutstyr lett tilgjengelig bygde meg en liten vev. Prinsippet er ganske enkelt, det var en ramme av tre med tre hyssingsnorer som hosebåndet og trådene er festet til. Siden har jeg fått pappa til å lage en litt mer fancy variant til meg, som bruker sykkeleiker i stedet for hyssing. I begynnelsen knøt jeg trådene fast i maskemarkører, men nå bruker jeg gardinklyper til å holde trådene på plass.

Hosebåndvev fra pappa

Det er sikkert juks å gjøre det sånn, og bunadpolitiet kommer sikkert til skjære tenner av ergrelse, men det funker, altså, og jeg syntes i alle fall det var lettere enn å prøve å lære å gjøre det "ordentlig".

Test-hosebånd. Det ordentlige skal bli litt bredere.

Reis til Riga

Jeg har vært på strikkenerd-ferie i Riga, og for å øke nerdefaktoren maksimalt dro jeg til og med alene. Riga er en skikkelig fin by for strikkere, det er nok ikke siste gang jeg drar dit. Her er det jeg likte best;

Markedsboder i Gamlebyen

Utenfor flere av kirkene i Gamlebyen står det små turistboder som selger rav-smykker og forskjellige strikkede og heklede plagg. Og ved siden av hver bod sitter en dame og strikker nye ting til salgs.

Her føler man seg hjemme med en gang

Jeg har mine tvil om hvorvidt det var håndstrikket alt de solgte her. 

Maskinstrikket!?

Disse kattepus-sokkene, for eksempel, hang i nesten alle bodene, men jeg så aldri noen som strikket dem. Bare juks og fanteri, men andre ord!

Sena Klets

Et sted som ikke var juks og fanteri var Sena Klets, som er en slags latvisk versjon av Husfliden. Her hadde de en enorm utstilling av tradisjonelle latviske votter.

Latviske votter.
Hvis du vil se nærmere på vottene finnes det større versjoner av bildene her.

Her var det en utrolig variasjon i både mønstre og fargekombinasjoner som fikk det til å klø i fingrene mine etter å strikke både votter (på pinne 1 mm) og å inkorporere mønstrene og fargekombinasjonene i andre strikkeprosjekter.

Hvis du synes det er lite informasjon i norske strikkemønstere -
ingen informasjon om hverken strikkefasthet, pinnestørrelse eller garntype, ingen forklaring av symboler.

Sena Klets selger "oppskrifter", hvis du kan kalle det det - det er bare A4-ark med mønsterdiagrammer, så du får omtrent like mye informasjon som av å se på et bilde av den aktuelle votten, som jo også er der. I en skuff innerst i lokalet ligger noen hesper med ull til salgs, men både priser og utvalg er bedre andre steder.

Hobbywool

Geriljastrikking utenfor Hobbywool

Hobbywool er den eneste ordentlige strikkebutikken jeg fant i Riga. Jeg opplevde dem som ganske innrettet mot turister, og det meste av plassen i butikken er fylt av ferdigstrikk man kan kjøpe. I et lite rom innerst i butikken har de garn, blant annet en del Rowan, men ingenting som appellerte noe særlig til meg. 

Ull på spoler og i små hesper

Det de derimot hadde som var litt kult var ren ull på store spoler der de ansatte kan nøste opp for deg, så du får akkurat så mye garn som du ønsker deg. Dessuten hadde de en liten krukke med bittesmå hesper garn, akkurat nok til for eksempel mønsteret på et par votter.

Garnselgere ved Sentralmarkedet

Hvis du vil ha billig ull og stort utvalg, derimot, må du på sentralmarkedet. Mange av bodene du først går forbi på utendørsmarkedet har noen hesper garn i tillegg til sokker, votter og ravsmykker, men den virkelige garnfangsten er å finne lenger inn i markedet. 

Lykken er garnmarkedet i Riga

Tre damer på rad og rekke med bord fyllt med bare pappesker fulle av garn. Ren 2-tråds ull, til under 20% av norske priser! Jeg kjøpte to fulle bæreposer og angret egentlig bare på at jeg ikke kjøpte mer.

...men det skal nok gå bra med "bare" dette også.

Oppdatering: Her kan dere se hva jeg endte opp med å strikke av dette garnet.

A travel guide to Riga

As the knitting geek I am I traveled to Riga alone, to be sure I would be able to immerse myself  in Latvia's knitting culture without being disturbed by requests to do other stuff (why would you want to do stuff unrelated to knitting when you're on holiday anyways, right?). Here are a list of my favorite things:

- The market places: Little stalls where the sellers sit in their chairs and knit. A lot of the products look suspiciously mass produced, though.

- Sena Klets: A wonderful store with an amazing exhibition of traditional Latvian mittens. Here are the pictures I took while I was there. Sena Klets sells patterns, which are just a page with just a color chart, not a single explanation. And you though Scandinavian patterns were too short! they have a little bit of yarn, but I wouldn't buy my yarn here.

- Hobbywool: A knitting store in the Old Town. Pretty touristy with a lot of knitted products, but with a little bit of yarn. I wasn't super inspired by their selection, but they did have a pot of tiny skeins of wool yarn, which I really liked.

- Yarn sellers at the out door marked: My definite favorites. Large cardboard boxes filled with multicolored yarn in 100% wool, at under 20% of Norwegian prices. I bought to shopping bags full and only regretted that I didn't get more. Here you can see what I ended up knitting with the yarn.

Møllmotstand

Det er få ting strikkere frykter mer enn møll. Kanskje å klippe i strikketøy, men der vil jeg påstå at den underliggende frykten er den samme; nemlig å se noe du har brukt timesvis og dagesvis på å lage rakne og bli ødelagt. Jeg har heldigvis aldri hatt besøk av møll selv, men i sommer møtte jeg en liten jakke som hadde vært mindre heldig, og som dessuten tilhørte noen som ikke visste helt hvordan de skule få reparert den.

Noe av det morsomste med å være strikker (og dårlig til å innse egne begrensninger), er alle tingene man blir bedt om å lage eller fikse. Denne jakka hadde flere hull, og blir de ikke reperert har de en tendens til å vokse og vokse.

Som vanlig gjorde jeg det litt mer komplisert enn nødvendig - i stedet for å bare stoppe (som jeg ikke egentlig vet hvordan man gjør) tok jeg garn i samme farge, festet tråden i maskene på siden av hullet og strikket over hullet. Tråden jeg brukte var bittelitt tykkere, så det ble dessverre litt klumpete der hullene hadde vært.

Kragen var såpass møllspist at jeg rekket den opp et godt stykke nedover raglanfellingen, dampet garnet og strikket den opp igjen. Det ble ikke helt nok garn, så kragen fikk en annen farge til slutt.

En ting jeg liker med hjemmelagde plagg er at det oftere er lettere å reparere dem når de blir ødelagt enn det er å reparere butikk-klær (i alle fall synes jeg det). Og det er jo rett og slett å redde verden litte grann, det, når klærne kan brukes lenger.

Skjørt i solnedgang

Jeg har sett en del maxiskjørt-tutorials på Pinterest, men lenge trodde jeg at det bare var en refleksjon av at mange Pinterest-brukere er kristenkonservative damer fra USA som er veldig opptatt av "anstendig" påkledning. Den feiloppfattelsen har jeg fått korrigert, maxiskjørt er faktisk kult, og lillesøster ville gjerne ha et.

Heldigvis har den andre lillesøsteren min en symaskin med stretch-sømmer, siden skjørtet er sydd i jersey-stoff. Stoffet er dansejersey fra Stoff og Stil, og var veldig mykt og lett. Jeg har ikke fulgt noen oppskrift, jeg bare prøvde å sy noe som lignet på de skjørtene hun viste meg bilder av som hun likte.

I motsetning til de fleste tutorialsene jeg fant på Pinterest skulle dette skjørtet ha knyting i livet. Det er en strikk inne i linningen også, så skjørtet skal holde seg på plass.

Skjørtet har allerede rukket å være med lillesøster på Kreta, der bildene ble tatt. Jeg var dessverre ikke med, men jeg sendte med en bestilling på kule bilder til bloggen, så da går det jo bra (for den eneste grunnen til å dra på ferie er vel å få nye kule bakgrunner til bloggfotograferingen?).

Strikk i bruk - Drops baby merino

Jeg har vist fram denne jakka før, og da var den alt for stor for mottakeren. Nå har mottakeren vokst, men det har jammen jakka også, så den er fortsatt alt for stor. Konklusjonen er med andre ord at Drops baby merino siger.

Jeg vet ikke om det er garnet eller strikkefastheten min som er problemet. Sannsynligvis er det en kombinasjon, for noen strikker jo helt fine ting i baby merino, men på den annen side så finnes det jo garntyper som kan strikkes løst uten å sige noe særlig.

Litt uintendert kimono-preg på passformen

I fremtiden skal jeg i alle fall begrense meg til å bruke Drops baby merino på tynne(re) pinner og/eller til små, små plagg som ikke kan sige noe særlig - luer og babyvotter, for eksempel.