Årets julegaver

De siste årene har alle foreldre og besteforeldre fått julekuler i julegave. Det har variert hvor flink jeg har vært til å begynne i god tid, men i år var jeg ferdig med den siste julekula nesten en uke før julaften!

Jeg forsøker å få til at ingen får noen mønstre de har fra før, og ingen som feirer jul sammen får det samme. Etter å ha holdt på med dette i noen år begynner det å bli en krevende øvelse at alle skal få noe nytt og unikt, så i år måtte jeg frem med excel-ark for å holde oversikten.

Jeg strikker kulene rundt isoporkuler fra Panduro, for å få den ordentlig runde, og er veldig fornøyd med den teknikken.

De myke fakta;
Mønster: Julekuler av Arne og Carlos
Størrelse: 70 mm diameter på isoporkulene
Garn: Rauma Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Julekuler

"Reste"-sjal

Da venninna mi kjøpte garn til Idar-jakken tok hun så hardt i at jeg brukte mindre en 25% av garnet. Noe måtte jeg jo gjøre med restene, så jeg bestemte meg for å strikke et sjal. Dette sjalet strikket jeg faktisk før jeg strikket hap-en, og Loren-sjalet er også inspirert av de Shetlandske hap-ene.

Jeg er ikke like stødig på blondestrikk som på flerfargestrikk, så et veltrent øye vil legge merke til at noen av rundingene i i midtpartiet er litt ruskete, særlig de som er inne ved midten.

Jeg begynte på sjalet rett før jeg skulle levere hovedoppgaven min, og etter at jeg var ferdig med rillestrikkdelen var det ærlig talt et alt for komplisert prosjekt å holde på med ved siden av oppgave-innspurt. Men, man kan jo ikke være lur hele tiden, og oppgaven ble heldigvis levert i tide på tross av komplisert strikkeprosjekt.

Når sjalet ikke er på besøk hos meg for å bli avfotografert bor det på kontoret til en venninne som tar en doktorgrad, så det er tydelig at dette er et sjal som trives i akademiske situasjoner.

De myke fakta;
Mønster: Loren av Gudrun Johnston
Garn: Duo Merino
Pinner: 4. mm
På ravelry: Loren shawl

Idar-jakke, et samarbeidsprosjekt

"Hei Maria! Sei frå om du skal ha noko frå strikkebutikk i Hirtshals." 

En sånn tekstmelding kan man jo ikke svare nei til, men hvordan bestemmer man seg for hva man vil ha fra en strikkebutikk man aldri har vært i, på kort varsel? Jo, man bestemmer seg for å strikke noe til den som spør, og lar dem velge garn og farger de liker selv. Fordelen med denne strategien er at man får prøvd ut farger man kanskje ikke ville valgt selv. Hvis du har venner som er mindre samkjørte i garnpreferansene enn jeg har får man kanskje prøvd nytt garn også, men venninna mi gikk for Duo Merino, som så vidt jeg vet er nøstebarngarn med annen merkelapp. Uansett er det tynn, ren ull, som jeg er kjent med og glad i fra før.

Venninna mi likte mønsteret på Iðunn-jakka, så jeg nedskalerte det og strikket en babyjakke i samme mønster. Målene er hentet fra et dropsmønster, men siden jeg hadde en annen strikkefasthet regnet jeg ut hele jakka på nytt.

Knappene kjøpte vi på Knappebua i Bergen. Jeg er veldig fornøyd med de orange knappene med grønnskjær vi endte med. Knappebutikker er uunnværlige, jeg hadde aldri klart å finne riktige knapper til denne jakka på nettet. Kan noen anbefale en god knappebutikk i Oslo?

De myke fakta;
Mønster: Egenmekket
Størrelse: 6 mnd
Garn: Duo Merino
Pinner: 3 mm
På ravelry: Idar-jakken

My friend sent me a text from Denmark asking what yarn I wanted from a yarn store she was visiting. I requested yarn for a jacket for her baby boy, and she helped me choose the pattern (Iðunn) and the buttons. A true cooperation.

Hap

Som predikert i fjorårets årskavalkade ble et av årets store prosjekter en hap. Jeg fikk The Book of Haps av Kate Davies til jul i fjor. Davies lager fantastiske bøker om strikkingens historie, og jeg kjøper bøkene hennes nesten mer for å lese essayene enn for mønstrene.

Tagger

Shetlands haper ble opprinnelig strikket frem og tilbake fra den ytre borden og innover, på lange rette pinner, og bordene ble sydd sammen til slutt. Med moderne rundpinner er det like greit å begynne med det rillestrikkede midtstykket og deretter strikke utover, så jeg gikk for en sånn variant. Den blå borden er ganske lik Moder Dy-mønsteret i The Book of Haps, men bølgene er strikket over færre mansker, og siden jeg strikket rundt og rundt er bare hver 4. omgang strikket vrangt. Taggene tror jeg at jeg fant på selv.

Auld shell-kant i tre nyanser blått

Hapen er strikket i Holst supersoft, og er spindelvevstynn og myk og varm. Jeg fikk aldri ordentlig sansen for restegarnsgenseren min, så jeg rekket den opp og brukte garnet til den fargede kanten av hapen. Jeg hadde egentlig sett for meg at hapen skulle bli et restegarnsprosjekt, men jeg feilberegnet selvfølgelig og endte opp med å kjøpe et par ekstra nøster med hvitt.

Stort sjal

 Hapen ble litt for stor til å bruke som sjal, så den blir mest brukt som pledd. Det er akkurat passe stort til å ha i fanget når jeg strikker og ser på tv. For å få blokket det svære sjalet ønsket jeg meg en sjalstrekker av pappa.

Hapen mens den ble blokket

Det fine med å ha en pappa som er så flink til å snekre og bygge er at jeg kan sende ham en sånn tutorial og få tilbake en nydelig sjalstrekker. Jeg tredde en lang bomullstråd gjennom hver tagg og snurret dem rundt pluggene. Med nok strekking fylte sjalet til slutt hele rammen. Det morsomme med å blokke sjal på ramme er at det tørker nesten i det du henger det opp, fordi det får så mye luft fra alle kanter. Det er en fordel å ha en sprayflaske med vann som kan fukte sjalet litt mens det henger til strekk.

Mye ekstra garn rundt hjørneknottene

Det var et veldig morsomt prosjekt. Det tok lang tid, men det er nok variasjon til at jeg kom meg gjennom uten å kjede meg for mye.

De myke fakta;
Mønster: En variant av Moder Dy med andre tagger
Størrelse: ca 145 x 145 cm
Garn: Holst supersoft
Pinner: 5 mm
På ravelry: Hap

This years largest project was a hap inspired by Kate Davies' The Book of Haps. I really enjoyed Davies' essays on the knitting traditions of Shetland, but made the actual hap with a modern twist, knitting from the inside out. The border is a version of auld shell, and the lace edging is my own unvention. The hap is knit with the yarn from this sweater, which I frogged, and some supplementary white. My father made me a hap stretcher for my birthday.

Akryl til babyer og andre kulturforskjeller

Når man flytter til et nytt land er det mange ting som er forskjellig. Mat, sosiale koder og værforhold er noen av de tingene man må regne med at blir annerledes når man velger å flytte langt av gårde. Etter at jeg flyttet til San Francisco har jeg latt meg overraske av hvor forskjellig strikkekulturer kan være, og hvilke faktorer som påvirker hva og hvordan folk strikker.

Alle bildene i denne blogposten er fra Stitches West, en stor strikkekonferanse jeg var på for et par uker siden.

Garn og strikkevaner
Jeg får veldig mye kommentarer på flerfargestrikken min, rett og slett fordi det ikke er så mange her som strikker  mønster i flere farger. Derimot strikkes det mye strukturstrikk og hullmønster. Jeg har også merket meg at de amerkanske strikkerene jeg har møtt strikker færre gensere og flere sjal og skjerf. Jeg vet ikke hva som førte til hva, men faktum er at garnet amerikanere har tilgang til ikke egner seg for genserstrikking og flerfargestrikk heller.

Jeg fant noen gensere, men det var dårlig med flerfargestrikk.

Å gå i garnbutikker og på strikkekafe i USA er en annerledes og langt mer taktil opplevelse enn å gjøre det samme i Norge. Her tar jeg meg i å prøve å kjøpe garn med fingrene - garnet vurderes først og fremst på hvor mykt det er, heller enn farge og tykkelse og materiale. Å gå på strikkekafe dreier seg i stor grad om å kose meg hverandres garnnøster. Selv om jeg får gode reaksjoner på det jeg faktisk produserer ser jeg at amerikanerene jeg møter ikke er så imponert over det norske garnet jeg strikker med - det er rett og slett ikke mykt nok.

Vakkert garn

For å få garn som kjennes mykt ut har amerikanske produsenter en tendens til å spinne garnet sitt ganske løst. Hvis man skulle brukt løst spunnet merino i en genser kunne det fort blitt både slapt og nuppete. I et sjal funker det derimot ofte helt utmerket.

Sjal

Jeg synes også at jeg ser mer selvstripende garn i amerikanske butikker og på pinnene enn i Norge. Jeg synes stort sett at selvstripende garn kan bli ganske masete og ikke så fint, men jeg skjønner jo at når man ikke strikker med flere farger er det er grei måte å få litt mer liv i strikketøyet. På den annen side - selvstripende garn gjør det jo heller ikke spesielt lett å strikke flerfargestrikk.

Masete

Tåler babyer ull?
Jeg hadde en opphetet diskusjon med en dame i en strikkebutikk når jeg skulle hjelpe en amerikansk venninne å velge ut garn til et babyteppe. Damen i butikken mente bestemt at babyer ikke kunne bruke ull, ikke en gang merino, fordi det både klør og ikke kan vaskes i maskinen. Jeg måtte faktisk vise henne banderolen i et av merinogarnene i butikken før hun ga seg på at merinoull kan maskinvaskes. Hun sto likevel hardnakket på at det ville grense til barnemishandling å strikke et babyteppe i merinoull. For meg som kommer fra et land der folk strikker babyklær i ren ull og akryl regnes som uegnet for klær til både barn og voksne var det en ganske underlig opplevelse. Jeg tror damen i butikken syntes det var like underlig, og hun gikk langt i å antyde at jeg kanskje ikke snakket godt nok engelsk til å forstå forskjellen på "wool" (ull) og "yarn" (garn).

Unntak: Babyjakke i merinoull og flerfargestrikk.

Til syvende og sist var det opp til hun som faktisk skulle strikke i garnet å velge, og hun valgte en blanding med 70 % akryl. Det jeg syntes var uendelig fascinerende var at hun kjente på både akrylgarnet og merinoen og bestemte seg for akrylgarnet fordi hun synes det var mykere. Jeg syntes derimot at akrylen kjentes både stiv og knirkete ut sammenlignet med 100% merino. Det sier kanskje noe om hvor mye man påvirkes av kultur og forventninger, selv når det kommer til ting man skulle tro var helt objektivt, som hvor mykt et garn kjennes ut.

Jeg tok med meg et par prosjekter i kofferten da jeg flyttet hit. Nå som de er nesten ferdig er det på tide å prøve seg på litt amerikansk strikk med amerikansk garn. Som de sier her i Junaiten - "When in Rome, do as the Romans do". Wish me luck!

Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Internasjonale lopper

Som jeg nevnte da jeg skrev om jakka som ikke ville samarbeide var det meste av Riga-garnet mitt kjøpt uten en plan. Loppa er et resultat av noe av det planløse-garnet, men det måtte suppleres med litt norsk Finull for å få nok farger i bærestrykket.

I kjent stil ligger jeg et stykke bak på trendene, med et Pinneguri-mønster som er halvannet år gammelt.

Jeg lærte av mine feil (og mine mer vellykkede modifiseringer) fra Sinnasaujakka - Loppa er strikket i en størrelse mindre for å ikke bli bulkete i ryggen (jeg flyttet ca 20 masker fra ryggen til ermer og forstykker), og jeg gjentok halsfellingen, selv om jeg valgte å gjøre den litt videre denne gangen.

Jakka er klippet opp uten heklekant, fordi jeg skulle sy på dette søte båndet jeg har kjøpt på Karmin Gaver og Garn i Kristiansand. Knappene er kjøpt på Britex, en stoffbutikk ved Union Square, som kan anbefales hvis du tar deg en tur til San Francico en gang.

Bildene er forøvrig tatt i Chinese Pavilion i Golden Gate Park, en kort rusletur fra huset mitt.

De myke fakta;
Mønster: Damejakka Loppa
Størrelse: S
Garn: Latvisk garn + Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Pink fleas

International fleas:
This cardigan is knit in the yarn I bought in Riga, and is supplemented with a couple of skeins of  the Norwegian yarn Finullgarn to get enough colors for the yoke. The construction is almost identical to the Angry sheep cardigan, which is the basis for my hedgehog version, so I knew what modifications I needed to make. The buttons are bought at Britex near Union Square in San Francisco (I highly recommend this store), and the pictures are from the Chinese Pavilion in Golden Gate Park.

Nytt mønster - Ishav

Jeg har gitt ut mønsteret på Ishav-genseren. Det koster 40 kroner og kan finnes her. Bruker du rabattkoden Ishav50 får du 50% rabatt til og med førstkommende onsdag.

Og sjekk ut alle de fine versjonene testerne mine har laget!

I've published the pattern for Ishav. It can be found here.

Den "kreative" prosessen

Det er ikke uvanlig å la seg inspirere når man skal skal lage noe. Papilio, f.eks, er inspirert av dette skjerfet til Lone, som igjen er inspirert av dette vottemønsteret. Ishavsgenseren er en mer eller mindre direkte kopi av Gretes versjon, som sannsynligvis er inspirert av dette bildet.

Ishav

Problemet mitt oppstår de gangene jeg tror jeg har funnet på noe lurt som jeg siden oppdager at jeg har stjålet fra noen. Og det skjer faktisk rett som det er.

Pinnsvinjakka

Pinnsvin-jakka, for eksempel, kom jeg på på en hyttetur sommeren 2014, og det var først etter at jeg hadde strikket jakka ferdig at jeg (gjen)oppdaget dette prosjektet, som med over 37000 (!) hjerter er et av de mest populære prosjektene på Ravelry.

Liten kyse

Det samme skjedde da jeg strikket en liten kyse med dette nydelige mønsteret, og syntes jeg hadde hatt en veldig god ide. Senere oppdaget jeg denne blogposten hos to vrange, der jeg til og med hadde kommentert hvor fin jeg syntes hennes versjon ble.

I et hjørne av forelesningsnotatene

Siste nummer i rekken av "kreative" ideer er noe jeg faktisk aldri strikket, men som jeg doodlet meg frem til i margen på forelesningsnotatene mine. Jeg skulle strikke Nøstebarns kragejakke og hadde lyst til å strikke litt mønster på. I den grove, tykke spælsau-ull jeg ville bruke tenkte jeg at det kunne passe med noe sauemotiv, a la Pineguris sinnasaujakke, bare nederst på bolen. For at det ikke skulle bli for tomt på toppen tegnet jeg inn et mønster i raglanfellinga, og tenkte at jeg kunne bruke diagrammene fra Kate Davies' Epistrophy. Mens jeg doodlet begynte jeg å få en murrende følelse i bakhodet av at det var noe kjent med dette designet. Lignet det ikke litt på en barnejakke jeg har sett på Pinneguris Ravelry-side?

Pinneguris versjon.
Ikke rart man får lyst til å herme!

Tegningen var jo omtrent en eksakt kopi, og den gode "ideen" ble forkastet. Jeg endte opp med et annet garn og et annet design (og herming fra en annen kilde), og er egentlig godt fornøyd med det.

Det jeg endte med å strikke.

Inspiration can come from many places, but sometimes my brain takes stuff I've seen, and presents it back to me as new ideas, despite them being anything but. The Ishav sweater was a conscious imitation, while my hedgehog jacket and small bonnet where unconscious imitations of things I later discovered I had actually seen before (and in the case of the small bonnet, had even commented on). Latest in the line of unconscious imitations was a sketch of a jacket that turned out to be based on a design by Pinneguri. Luckily I discovered my plagiarism before casting on and ended up doing something else instead.

Umiddelbar behovstilfredsstillelse

Eller instant gratification, om du vil.

Etter å ha brukt 3 måneder på den samme jakka var det på tide med noe enkelt og raskt. En liten traktoropptatt gutt hadde bursdag, og på tykke pinner er en bursdagsgave rask å strikke.

På tross av at jakka er strikket som en motvekt mot Papilio er den jammen litt inspirert likevel. Ermene i raglan-fellingen er strikket i gobelinstrikk (intarsia) for at stripemønsteret skal fortsette hele veien opp.

Blåne Pelsullgarn var et nytt bekjentskap for meg. Jeg likte garnet, men synes det ble litt for kompakt med strikkefasthet 15 m pr 10 cm. Neste gang går jeg nok opp til pinne 5 eller 5,5.

A child sized jacket on larger needles to offer some instant gratification after Papilio, which was an everlasting project. Intarsia on the raglan sleeves to maintain the stripes all the way up the yoke. Tractor in duplicate stitch because the recipient loves tractors.

De myke fakta;
Mønster: Nøstebarns #1934 Kragejakke
Størrelse: 2 år
Garn: Hifa Blåne
Pinner: 4.5 mm, 3.5 til ribb.
På ravelry: Stripes and a Tractor

Strikk i bruk: Nøstebarnteppe

Jeg strikket et lite nøstebarnteppe til jul, som skulle fungere som reservekosefille for en liten gutt jeg kjenner. Kosefillen ble blankt avvist til fordel for hans gamle, ihjelvaskede, tovede koseteppe. Når det gamle teppet ble borte og det nye hadde vært en tur i vaskemaskina på 30 grader fikk gaven endelig komme til sin rett og er nå høyt elsket. Det er ikke alltid det som vi strikkere synes er fint som fungerer best for dem vi strikker til.

Før og nå.
Uelsket og elsket

Sometimes what we think our recipients should want and what they do want are two different things. The pictures represent the same blanket when it was new and unpopular, and now, when it is old, ugly felted and loved by its two year old owner.

Publisert Papilio

Faste blogglesere husker sikkert sommerens strikkeprosjekt: en Papilio til en venninne. Hun overtok jakka for et par uker siden, etter at jeg hadde utkommandert henne til å stå modell for en foto-"sjut" først.

Nå er mønsteret endelig publisert, og jeg gleder meg til å se enda flere versjoner av jakka. Papilio strikkes fra toppen og ned, og har forkorta rader i nakken, mønster på bærestykket som fortsetter ned det venstre forstykket ved hjelp av gobelinstrikk, og to forskjellige ermealternativ. Mønsteret har bildetutorialer for både gobelinstrikken og økemetoden som er brukt, og i tillegg har jeg laget videotutorials som forklarer gobelinstrikken og hvordan man skal få flerfargestrikken på bærestykket til å bli pent.

Fornøyd mottaker

Mønsteret koster 40 kroner, men frem til onsdag kl 12 får bloggleserene mine 50% rabatt hvis de bruker rabattkoden Papilio50 før onsdag. Mønsteret kan du finne her.

My summer project, a cardigan for a friend has been given away (after my friend was forced convinced to model her gift). The cardigan is my own design, and the pattern has just been published. My blog readers can get a 50% discount when buying the pattern on Ravelry by using the coupon code Papilio50 before Wednesday.

De myke fakta;
Mønster: Papilio
Størrelse: S
Garn: Holst Supersoft
Pinner: 3 mm
På ravelry: Papilio

På pinnene IV - Dårlig strikkesamvittighet

Jeg varierer litt mellom å ha ett eller flere prosjekter på pinnene, men egentlig er jeg en monogamist. Akkurat nå har jeg likevel tre prosjekter på pinnene, for hver gang jeg har støtt på et problem i ett prosjekt har jeg bare begynt på et nytt.

Først ut var en liten jakke, som mangler 2 cm ribb på det ene ermet, knappestoler og halvparten av en traktor i maskesting, men jeg har gått tom for blått garn. 

Nesten ferdig

Så i stedet for å dra og kjøpe et nøste til (helst så fort som mulig for å øke sjansen for at Husfliden fortsatt har samme innfarging inne), så satte jeg jakka på pause og la opp en genser til meg selv. Etter å ha strikket halve bærestykket har jeg måttet innse at trådene på baksiden er alt, alt, alt for stramme, og at dette ikke er et problem jeg kommer til å klare å blokke bort. 

Bulk-bulk-bulk

Genseren må rekkes opp, men i stedet for å gjøre det la jeg heller opp Loppa. Og i Loppa fant jeg endelig et prosjekt jeg er fornøyd med (foreløpig, i alle fall). Nå som jeg er ferdig med bærestykket satser jeg på at dette blir et avslappende prosjektet, og så får opprekking og garninnkjøp komme og redde de andre prosjektene når motivasjonen tar meg.

Rosalopper - gøyal strikk

Tidligere innlegg:

På pinnene I

På pinnene II

På pinnene III

On the needles I have a guilty knitting conscience. Every time I bump into a problem lately I just switch to a different project. The children's cardigan ran out of yarn with just button bands, half a duplicate stitch tractor and a few cm of one cuff. Next I started a sweater for my self where the floats in the back turned out way too tight, so the whole thing puckers. Now I am knitting Flea - A lady's cardigan, which is thankfully going well.

Innimellomstrikk

Det har vært stille dager på bloggen mens jeg har vært på ferie, hatt semesterstart, og fremfor alt styret med mønsterskriving og teststrikking. Jeg har strikket litt, jeg er blant annet nesten ferdig med min andre Papilio-jakke. Nå er det bare ermene igjen, men det er til gjengjeld den kjedeligste delen.

Det tar tid å strikke jakke med mønster (i alle fall når du først begynner å strikke jakka i feil størrelse og må rekke opp hele og begynne på nytt), men jeg har strikket en liten kyse som innimellom-strikk. Den ble lagt opp på en tur til Salhus Trikotasjefabrikk (anbefales!), på impuls og uten mønster, så jeg endte opp med å legge opp litt få masker, og lua ble litt bitteliten og passer nok best for et prematurt barn.

Lua er strikket fra fronten og bakover, og når jeg skulle begynne på bakhodet delte jeg maskene i tre og strikket over de midterste maskene mens jeg strikket to sammen på hver side hver omgang. Synes det funka bra. En liten stropp ble strikket fra den ene fronten, der skal jeg feste en trykknapp.

De myke fakta;
Mønster: Strikket på slump
Størrelse: Prematur, eller kanskje dukkestørrelse?
Garn: Holst Supersoft
Pinner: 2,5 mm
På ravelry: Preemie bonnet

Jeg prøver noe nytt

Etter restegarnsgenseren var det nok garn igjen til en hel jakke til, så jeg benytter anledningen til å prøvestrikke et mønster jeg har skrevet. I tråd med årets nyttårsforsett håper jeg å publisere mønsteret på sommerfugljakka, som jeg har valgt å kalle Papilio*, i løpet av høsten.

Prøvelapper til både gammel og ny sommerfugljakke

Det har vært morsomt og utfordrende å skulle lage mønster til en voksen-jakke - både må jeg finne ut av utregning for alle slags kroppsdeler i forskjellige størrelser, jeg må også skrive det på en måte som er forståelig for andre. Jeg har laget et førsteutkast som jeg er godt fornøyd med, og er i gang med å rekrutere teststrikkere - ta en titt på denne Ravelry-tråden hvis du er interessert i å prøvestrikke mønsteret med meg!

Begynnelsen på bolen - Det går ikke så fort, men det går.

Jeg trenger ikke to sommefugljakker, så denne havner nok hos en venninne til slutt.

Grunnen til at det ikke går så fort - når man skal gi ut oppskrift må man tilbringe en del tid foran skjermen, og da er det ikke så lett å strikke samtidig,

* Papilio betyr sommerfugl på esperanto. Kriteriene for navnet var at det skulle ha noe med sommerfugler å gjøre, være lett å uttale på de fleste språk, og ikke allerede være navnet til mange mønstre på Ravelry. Etter å ha pratet litt med Wikipedia og Google Translate ble det altså "Papilio".

Restegarnsgenser

Da jeg skulle strikke Ishavs-genser bestilte jeg først feil garn. Jeg synes det er vanskelig å se fargene skikkelig på Holst sine nettsiden og endte med å bestille noe som var alt for lyst. Noe måtte det jo brukes til, så nå er det slått sammen med restene fra sommerfugljakka og de hvite restene til Ishav.

Jeg surfet litt rundt på Ravelry og så etter fine gensere i flere fargetoner. Mange av dem er strikket med dobbelt garn, der man bytter ut først en farge-tråd og så en annen, og mange er strikket i struktur for å gjøre genserne mer helhetlige. Til slutt falt jeg ned på et design med striper og større fargefelt.

Størrelsen er beregnet med største presisjon og nøyaktighet; Jeg tok på med Ishavsgenseren, samlet sammen stoffet i ryggen til bolen så passe bred ut, festet overskuddsstoffet med en sikkerhetsnål, og så telte jeg hvor mange masker som ble til overs og baserte det nye maskeantallet på det. Jeg gjorde det samme med ermene, og dermed var det bare litt regning for å få økningene i bærestykket til å stemme.

Denne genseren er som vanlig strikket med rund sal, for jeg mistet litt raglan-motet av denne jakka.

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk
Garn: Holst Supersoft og Malsen og mor Shetland soft
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Blue Leftover Stripes and Blocks













When planning the Ishav sweater I first ordered yarn in the wrong color. With the wrong colored yarn and the left overs from Papilio I created an ombre block design. I calculated the stitches rather haphazardly, loosely based off of Ishav and then slimmed down.

Vår-jakke

Nå har jeg endelig fått den røde jakka jeg ønsket meg. Med et godt mønster var det ingen sak å lage en genser jeg kunne være fornøyd med.

Det er veldig greit med noen ensfargede jakker, ikke bare jakker med mønsterstrikk (selv om det er fint det også).

Våren har så vidt kommet til Bergen, med hvitveis og hagl. Bildene er tatt i en 20 minutters pause mellom to av dagens hagl-byger.

Nå har jeg altså strikket en sommerjakke, høstjakke, vinterjakke og vårjakke. Vinterjakka var riktignok ikke til meg selv, men jeg har ikke akkurat fryst meg gjennom vinteren av den grunn.




De myke fakta;
Mønster: Damejakka Elinor av Ann Myhre/ Pinneguri
Størrelse: M
Garn: Latvisk ullgarn (minner om Finullgarn)
Pinner: 3.5 mm
Modifikasjoner; Felte kraftig i ryggen, og strikket bol og ermer kortere enn oppskriften
På ravelry: Elinor den røde









After giving up on the uncooperative cardigan I decided to use a proper pattern to get the short red cardi I wanted. I shortened the sleeves and body, and added quite a few decreases in the back, but otherwise I stuck to the pattern. This spring cardigan is the last in line of my series of seasonally inspired cardigans. See also the summer cardi, the autumn cardi and the winter cardi.