Nye dukkeklær

Strikkedukkene har ikke fått så mye oppmerksomhet i det siste. Jeg så for meg da jeg strikket dem at jeg kom til å strikke nye klær til dem jevnt og trutt, men i praksis ble det sånn at jeg heller prioriterte klær til meg selv.

Mitt bidrag til bytteringen

Da jeg researchet dukkene før jeg strikket dem (hørte jeg noen si "nerd"?) ble jeg med i Facebook-gruppa Dokke-makere, og da administratoren der for noen uker siden satte i gang en byttering hev jeg meg på. Det er bra med et spark i baken for å få strikket noe nytt, og det tok ikke mer enn et par dager å lage en liten genser av latvisk garn, fra en genseroppskrift jeg har laget selv.

I bytte fikk jeg dette søte antrekket, en sydd olabukse og en strikket genser. Jeg må si at jeg synes det var jeg som kom best ut av denne byttehandelen.

Eksamenskosebukser

Eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg tilbringer mye (men kanskje ikke nok) tid på lesesalen. Jeg synes alltid veldig synd på meg selv i eksamenstiden, og en av måtene jeg trøster meg selv er å bare gå i deilige koseklær mens jeg leser. Jeans hører ikke hjemme i slutten av semesteret.

Mmm, comfy.

Jeg har tatt meg tid til å sy en ny kosebukse til meg selv, så jeg i alle fall få litt variasjon i leseantrekkene. Disse buksene er sydd etter denne gratisoppskriften som jeg fant via Pinterest. Stoffet kjøpte jeg på loppis, jeg tror det kan ha vært en duk.

Haremsbukser

Oppskriften er lett å følge og rask å sy (denne er sydd på en ettermiddag), men noe har likevel gått galt - buksen min har blitt mye kortere i bena enn den på illustrasjonsbildet . Enten har jeg lest oppskriften feil, eller så har hun som har skrevet oppskriften gitt feil mål. Jeg velger å tro det siste, fordi jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skulle klart å følge oppskriften feil (som sagt, den er veldig enkel).

Skjult splitt

Den eneste endringen jeg gjorde var i splitten på toppen - i originaloppskriften er den åpen, men det ble for avslørende for meg, så jeg sydde en trekantet stoffbit i åpningen.

Jeg har et stykke igjen fra å bli rosablogger. Jeg må slette utrolig mange bilder der jeg skuler ilskt mot kameraet, fordi jeg blir så innmari selvbevisst av å ta bilde av meg selv. Kanskje jeg blir vant til det etterhvert.

Lilla skjortekjole

Jeg har fått meg Pinterest, som har den uheldige bivirkningen at jeg får sett utrolig mange søte barnekjoler sydd av gamle herreskjorter. Det må det jo gå an å få til, tenkte jeg, og kjøpte meg en herreskjorte i størrelse XL på Fretex.

Herreskjorte med nogo attåt

Overdelen er basert på et skjorte-mønster i størrelse 4 år fra et Burda-blad fra 2008 som jeg fant nederst i syskrinet. Resten er sydd på gefülen, som vanlig. Grunnen til at alt sys på gefûlen her hos meg er selvfølgelig at jeg egentlig ikke kan sy etter oppskrift, så da er det tryggere å basere meg på mitt eget hode enn et mønster jeg sannsynligvis kommer til å misforstå.

Peter Pan-krage. Man trenger jo ikke å kunne sy
pene kanter nå man kan avslutte med skråbånd!

Fordi jeg ville ha et ordentlig fullt skjørt kjøpte jeg en meter med mørkelilla bomullsstoff på Panduro for å suplere skjørtet. I tillegg brukte jeg stoffet til å sy en Peter Pan-krage (så slapp jeg å finne en måte å gjøre halskanten pen), og jeg klipte ut skråbånd som jeg brukte til ermene og til bisebånd i sømmen mellom liv og skjørt.

Skåbånd på ermet, bisebånd i overgangen mellom liv og skjørt

Knappestolpen er sydd sammen nederst, for at den ikke skal sprette opp i bruk. Dessuten gikk ikke knappene helt ned til bunnen av skjorten, så de to nederste knappene er bare sydd fast utenpå knappestolpen. De øverste knappene kan åpnes og lukkes, så jeg skulle slippe å sy i glidelås.

Der ser dere, jeg kan sy av andre ting enn jeans!

Solbrilleetui for lyse vårdager

Det har vært fantastisk fint vær i Bergen i det siste, og da er det viktig å bruke solbriller. Dessverre kan jeg ikke sitte ute og se på sola hele dagen, så når jeg må gå inn må solbrillene ha et lurt sted å være.

Det viktigste tilbehøret i sommer
(sammen med solkrem, så klart)

Jeg har brukt dette gratis-mønsteret som jeg fant via Pinterest. Det er grundig forklart, og jeg har gjort nesten akkurat som mønsteret sier, med to unntak; Jeg strøk fliselin på både ytterstoffet og foret før jeg sydde sammen, og jeg byttet ut rutenettet i tutorialen med tynn plast som jeg klippet ut av en plastmappe (du vet, sånn du har løse papirark i).

Matchende knapper

Ytterstoffet er selvfølgelig gamle jeans, innerstoffet er henholdsvis rødt hjertestoff fra Saab tekstil (kjøpt nytt), og gulrutete bomull fra et loppis-dynetrekk. Jeg synes etuiet med rødt for ble finest, først og fremst fordi jeg sydde det sist, og lærte litt av feilene jeg gjorde i det første forsøket.

Godt beskyttet

Knappene er ensomme knapper fra lageret, som har fått et trekk av samme stoff som foret. Jeg brukte denne tutorialen, men jeg sydde knappene fast i stoffet før jeg festet trekket. Alternativet tror jeg ville blitt veldig knotete.

Uhu - et symaskintrekk

Symaskintrekk, med lomme til pedalen

Jeg har sydd trekk til symaskinen min. Jeg brukte (surprise!) gamle jeans. Jeg kan sy med andre stoffer også, altså, jeg lover! Men akkurat til sånt utstyr synes jeg dongeri er så greit. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at det faktum at jeg tvangspreget samler på alle jeans som slutter å passe gjør at jeg har skapet fullt av gamle jeans som må brukes til et eller annet.

Med mappe til manualen, som jeg av og til leser.

Som vanlig har jeg sydd på gefülen, så det finnes ikke noen ordentlig oppskrift, men jeg har samlet litt inspirasjon på Pinterest, i tilfelle noen vil prøve seg på noe lignende.

Buksens baklommer har blitt til oppbevaring for de større symaskindelene

Jeg ble positivt overrasket over hvor enkelt det var å lage ugla. Jeg tegnet av fra et bilde på Pinterest, og brukte stoff fra to Fretex-skjorter. Strøk litt viselin på baksiden og sydde ugla fast for hånd. Det tok litt tid, men jeg syntes egentlig det var lett å få det pent.

UHU!

Redesign-skjørt

Skjørt av gammel skjorte

Utgangspunktet

Nå som jeg har lært litt mer om symaskina mi var det fristende å gi seg i kast med et prosjekt som har ligget og murret i bakhodet en stund.

Utgangspunktet var denne bomullsskjorta som jeg arvet av eksen min. Jeg har lenge tenkt at det må gå an å redesigne den, men jeg har ikke helt funnet ut hvordan. Men så kneppet jeg igjen knappene og trakk den over hofta, og da så jeg det med en gang - det er jo et skjørt!

Første prøving

Skjørtet er sydd helt på gefülen, men her kommer en slags beskrivelse av hva jeg gjorde.

Da jeg prøvde skjorten på fant jeg ut at skjørtet passet fint opp til rett over lommene på brystet. Jeg klippet av ermene utenfor sømmen, og klippet tvers over skjorta, et lite stykke opp på den grønne stripen. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne tatt med mye mer av det grønne, og fått mer sømmon.

Klippet og klar for å sy

Først sydde jeg sammen knappebåndene - to sømmer på hver side, så de ikke skal poppe opp første gang jeg løper til bussen. Uten mønster ble det mye prøving. Jeg festet sikkerhetsnåler i ermeåpningene og prøvde å finne ut hvor stramt skjørtet burde være.

Sikkerhetsnåler - amatørsyerskens beste venn

Til slutt fant jeg riktig fasong, sydde i en glidelås i den ene ermeåpningen og sydde den andre åpningen rett sammen. Så brettet jeg ned det grønne så skjørtet ble bare grått på toppen. Jeg la en tynn strimmel tykt bomullslerret mellom det grønne og grå her for å stive opp denne sømmen litt. Til slutt klippet jeg løs halsknappen og sydde den fast over glidelåsen for å få en litt morsom finish.

Har fortsatt ikke helt dreisen på glidelåssying.

Jeg ble ganske fornøyd, jeg. Dette tok ca 3 timer fra begynnelse til slutt, og jeg brukte bare ting jeg hadde liggende. Og ikke minst frister det til å sy mer av brukte klær og tekstiler - på søndag skal jeg på loppis og prøve å finne stoff til flere prosjekter!

Om bruksanvisninger og tutorials

Sminkepung etter Strikkepikens mønster

Jeg har oppdaget noe fantastisk - alle de føttene som følger med symaskinen, de har faktisk en funksjon! Hvem skulle trodd det? Ikke jeg i alle fall, jeg som har brukt standardfoten til alt.

Og ikke bare har de forskjellige føttene forskjellige funksjoner, men de står atpåtil forklart i bruksanvisningen som følger med symaskina. Hva gir du meg?!*










Jeg synes det kan være så inderlig kjedelig å lese bruksanvisninger, så jeg pleier å bare skumme de første sidene, og så hive meg uti det. Men "tutorials" på internett, med både fargebilder og videoer, det liker jeg. Ikke så rent skjelden følger jeg en Pinterest-lenke, oppdager en fantastisk ting man kan gjøre med kameraet eller symaskinen, og så sjekker jeg bruksanvisningen min og oppdager at akkurat samme triks står forklart (i knusktørre ordelag) der.

Knapper festet med knappefot.
Her kan man også skimte foret.

Etter en surferunde på Pinterest bestemte jeg meg for å lære meg å bruke både glidelåsfoten og knappefoten. Jeg synes det er morsommere å lage noe ordentlig med en gang, så jeg bestemte meg for å prøve meg på Strikkepikens kjempesøte sminkepung.

Min sminkepung er sydd av dongeri fra gamle jeans og foret er fra den samme lakenposen som jeg brukte da jeg sydde pinnemappen min. Jeg sydde ikke inn quiltewatt, både fordi dongeri er ganske stivt i seg selv, og fordi jeg ikke aner hvordan man bruker det. Jeg synes dongeri er helt supert å sy med. Jeg liker det litt røffe preget, samtidig som de ferdig produktene blir veldig robuste.




Nå trenger ikke jeg egentlig en sminkepung, ettersom jeg ikke sminker meg noe særlig. Men pungen har plass til et garnnøste og noen kroker eller pinner, så jeg skal nok finne et bruksområde for den.

Akkurat passe stor til et garnnøste og noen heklekroker. 

* For ikke å snakke om at bruksanvisningen forklarer hvordan man endrer trådstramheten - det viste seg at det var det eneste problemet med symaskinen.

Strikkepinneoppbevaringsmappe

Pinnemappe

Symaskinen min er ødelagt (det er noe rart med undertråden), så jeg syr ikke så mye (jeg sydde ikke så mye før heller - det er en grunn til at symaskinen ikke har vært til reparasjon). Noe av det siste jeg sydde før maskina takket for seg var faktisk strikkerelatert, noe som sier noe om hvor interessert jeg er i sying.

 

Jeg hadde tenkt å lage en form for lukkemekanisme,
men fant at jeg ikke trengte det.

Denne mappen er til oppbevaring av strikkepinner og er sydd av en gammel olabukse, en gammel rødrutede lakenpose og litt annet stoff jeg hadde liggende.

Det er ikke så lett å forklare hvordan jeg gjorde det, mappen er sydd på gefühlen og for over et år siden, men hovedprinsippet er i alle fall at et stoffstykke er festet til et annet stoffstykke med flere vertikale sømmer, noe som lager rom for strømpepinner, rundpinner og heklekroker. Det tok meg en dags konsentrert sying å få til dette, men jeg var veldig fornøyd med resultatet.

Det jeg er mest fornøyd med er nok lommen som er akkurat passe stor til pinnemåleren og noen nåler og pinnestoppere.

Alt i alt er en pinnemappe en nødvendighet for en organiseringsnerd som meg. Det er en fornøyelse å kunne rydde pinnene pent på plass etter bruk og alltid vite hvor de er.

Pinner og kroker i ryddig system.

En praktisk liten lomme

Redningsaksjon, bestemorrute-teppe (med bilderas)

Når nettene blir lange, og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin; "Hvis alle blir liggende her i hiet skal jeg gå bort til finstua og hente noe deilig ull som dere kan varme dere på". Og så dro hun opp til stua, der det lå et varmt og fristende ullteppe over sofaen. Musemor visste at hun ikke ville klare å ta med seg hele teppet, så hun valgte seg ut to ruter på kanten som hun trodde ungende ville like og gnagde dem forsiktig ut. Deretter tok hun en kjapp tur opp på stuebordet for å hente noen peanøtter fra skålen som alltid sto der, og så pilte hun tilbake til hiet sitt. Museungene ble kjempeglade for både teppet og nøttene, og sov godt og varmt hele vinteren. Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute ... for musene.

Lureteppe

Som nevnt tidligere er stemoren og lillesøsteren min arvtakere til mye misunnelsesverdig hjemmeproduksjon. Denne posten handler om det min farmor kaller et "lureteppe", som vi vanligvis kaller bestemorteppe (farmor sier at det kalles lureteppe fordi det er perfekt til å ta seg en liten lur under, men det vet jeg ikke om stemmer). Dessverre har akkurat dette lureteppet hatt besøk av en liten mus som har gnagd litt i to av rutene. Hun har vært hensynsfull og begrenset seg til de to rutene, men det beste hadde jo vært hvis hun ikke hadde tatt noen i det hele tatt.

Her har musemor forsynt seg.

Siden jeg har heklet ett (!) teppe er jeg familiens hekleekspert, så jeg fikk i oppgave å prøve å reparere disse rutene for at ikke ivrige barnehender skal plukke teppet ytterligere fra hverandre. Utfordringene ved å prøve å reparere noe man ikke har laget selv er flere; jeg vet ikke hvilket garn som er brukt (men jeg kan nok trygt anta at det dreier seg om et garn som ikke lenger er i produksjon). Jeg vet ikke hvilken oppskrift som er brukt, og ettersom teppet har tovet seg en del er det ikke så lett å se det sånn helt umiddelbart.

Jeg valgte å bruke Rauma-garn til reparasjonen, både fordi Rauma har et stort utvalg farger, som øker sjansen for å finne noe som passer i teppet, og fordi teppet er strikket i ubehandlet ull. Jeg kjøpte sort Rauma 2 tr. Gammelserie, som er det garnet som ligner mest på det originale. Dessverre fant jeg ingen passende rutefarger i gammelserien, så jeg kjøpte orange Finullgarn til ruten. Ettersom jeg ikke strikker noe særlig med Finull (ennå?) og jeg bare trengte noen få meter ble det litt overkill å kjøpe flere forskjellige farger.

Klipp-klipp. Nå er det ingen vei tilbake!

Jeg begynte med den ruten med mest avgrensede skader. Etter å ha nistirret på både ødelagte og hele ruter konkluderte jeg med at rutene er strikket i grupper av 3 staver, med 3 luftmasker mellom hver stavgruppe. Jeg heklet de to innerste rundene av en bestemorrute i orange, og så kom utfordringen; Å få luftmaskebuene i runde tre til å gå gjennom de svarte stav-gruppene i siste omgang av ruten.

lm-buen og arbeidstråden er
trukket gjennom stavmaskene.

Først måtte jeg selvfølgelig fjerne ruten som var i teppet fra før. Jeg klippet over garnet bare et sted, og så rekket jeg forsiktig opp, samtidig som jeg tredde en hjelpetråd gjennom løkkene for at de ikke skulle rakne.

Nå var hele orginalruten ute og bare den svarte kanten gjensto. Etter å ha heklet den første stavgruppen i runde tre heklet jeg tre luftmasker. Så dro jeg løkken i enden av luftmaskene langt ut, så det ikke skulle rakne, tredde løkken på en nål og dro nåla gjennom den svarte stavgruppen. Så dro jeg arbeidstråden gjennom og begynte på neste stavgruppe (her måtte jeg naturligvis klippe av arbeidstråden ved nøstet for å få den gjennom stavgruppen). Deretter var det bare å gjenta denne prosedyren til hele ruten var festet i svarte stavgrupper.

Sånn ble ruten seendes ut til slutt.

.

Den andre ruten var mer ødelagt, så her måtte jeg også lappe litt i det svarte.

På bildet til høyre har jeg heklet fastmasker
langs den revnede kanten for å stabilisere.

Den innerste ringen har fått en lm-bue i orange Finullgarn.
Den ytterst ringen har en stavgruppe i grønt garn,
fordi hverken gul eller grønn strakk til alene.

Det fine med at jeg hadde rekket den første firkanten så forsiktig opp var at jeg kunne gjenbruke noe av garnet her. Den ytterste runden måtte bli orange i denne ruten også. Etter at jeg hadde heklet den inn på samme måte som rute nummer en gikk jeg over med den svarte tråden og forsterket litt.

Rute nummer to ble med andre ord litt mindre påfallende enn rute nummer en, og med litt bruk og hverdagstoving blir den sikkert nesten ikke mulig å skille fra de andre. Hvis jeg bygger meg opp et lite Finulllager er det ikke utenkelig at jeg rekker opp den ensfargede ruten og gjør den flerfarget ved en senere anledning, men i mellomtiden skal teppet får dra tilbake til eierene sine.

Finito!

Reparasjon av gammel kofte

Stemoren min kommer fra en bondefamilie i Østfold, så hun og lillesøsteren min arver noen hjemmelagde ting som jeg er veldig misunnelig for. En ting lillesøsteren min har arvet er en strikkekofte som var morfaren sin. Hun regner med at den er strikket på 50-tallet en gang, men den har nok ikke vært veldig mye brukt.

Dessverre har ribben i ermene likevel blitt skikkelig slitt og frynsete, og har blitt forsøkt "stoppet" i et garn av feil farge og feil kvalitet. Jeg tilbød meg å strikke nye ribbekanter til genseren, og ville vise fram på bloggen hva jeg gjorde.

Klipp-klipp. Det holder å klippe en tråd.

Denne koften er strikket nedenfra og opp i brunt garn med hvitt mønster. Jeg gjetter at det er strikket på pinne 2.5 eller deromkring. Jeg visste ikke hva slags garn koften var strikket i, og selv om jeg hadde visst det er det usannsynlig at det garnet fortsatt er i produksjon. Derfor prøvde jeg meg litt frem i garnbutikken, og fant at Karisma var det garnet som passet best. Jeg fant ikke noe garn i riktig bruntone, så jeg gikk for off white, omtrent samme farge som mønsteret.

Litt vanskeligere å rekke opp der hun som strikket har økt til to masker.

Først klippet jeg over en tråd nederst langs ribben, og rekket opp den ene tråden til hele ribben var løs. Deretter la jeg de løse maskene over på strikkepinner (dette hadde jeg nok ikke egentlig trengt å gjøre. Når ullgarn har vært i den samme genseren i over 20 år husker det godt hvor det skal ligge selv om maskene rundt forsvinner) mens jeg rekket opp garnet fra ribben og la det i bløt. 


Da garnet var rett og tørt og fint strikket jeg den nye ribben fra toppen og ned. Jeg strikket en ekstra runde med orginalgarnet før jeg begynte på ribben, for å få det nye garnet litt lenger vekk fra mønsteret som liksom skulle være samme fargen. Jeg fant noen seksjoner av orginalgarnet som ikke var slitt, og strikket inn en stripe midt i ribben og felte av i orginalgarnet for kontinuitetens skyld. Sånn ble det seendes ut til slutt, og lillesøster sier hun er fornøyd.

Sluttresultatet