Jakka som ikke ville samarbeide

To av jentene på kullet mitt har misunnelsesverdige røde raglanjakker. De er enkle, korte og har litt 50-tallspreg over seg, og hver gang jeg ser en av dem tenker jeg at jeg må strikke meg en sånn. Da jeg var i Riga og hamstret garn hadde jeg bare to prosjekter i tankene*; Pinnsvin-jakka og en rød raglan-jakke. Da jeg fikk en bok om å strikke gensere fra toppen og ned til jul var det klart for å strikke rød raglan til meg selv.

Først strikket jeg prøvelapp, regnet ut strikkefasthet og valgte størrelse fra boka. Jeg strikket med friskt mot gjennom hele raglanøkningen og et godt stykke ned på bolen før jeg måtte innrømme for meg selv at dette ble alt for stort. Så jeg rekket opp, gikk ned en størrelse, reduserte antall økninger i ryggen og prøvde igjen.

Ryggen på andre forsøk

På neste forsøk ble ermene alt for trange. Først tenkte jeg at det fikk bare gå, men etterhvert ble jeg såpass irritert av det at jeg rekket den opp og strikket dem på nytt med færre økninger. Jeg syntes at jeg fikk alt for mye stoff under ermet, og tenkte at det kanskje ville bli mindre synlig hvis ermet ikke satt så stramt på armen. 

For mye stoff under ermene og i livet

Fordi jakka skulle være kort droppet jeg figurforming i livet og strikket rett frem gjennom bolen. Problemet er at jeg alltid strikker jakkene mine akkurat like lange, og siden denne jakka skulle være kort klarte jeg ikke bestemme meg for når jeg skulle slutte. Så jeg strikket og strikket, og plutselig var bolen blitt like lang som den pleier.

For lang, for vid, for rett i livet

Så da satt jeg der, men en jakke som fortsatt hadde for mye stoff under ermet, som fortsatt var litt for vid over bysten, som var alt for lang og uten figurforming. Og da var jeg så lei at jeg rekket opp hele prosjektet. Nå har jeg fått mønsteret på Damejakka Ellinor av Pinneguri, og siden jeg vet at jeg blir fornøyd når jeg strikker etter hennes mønster så får det røde garnet gå til den i stedet. Og hvis jeg følger godt med kan det til og med være at jeg klarer å stoppe bolestrikkingen i tide til å få en kort rød jakke likevel.

De myke fakta;
Mønster: Basic raglan fra Ann Budd's Top-Down Sweaters
Størrelse: 36
Garn: Latvisk ull
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Red raglan

* Resten av garnet ble kjøpt uten en plan, noe som kanskje forklarer hvorfor det stort sett har blitt liggene i skuffen

----------------------------------------------
Two girls in my class have enviable short retro red cardigans, and I wanted one for myself. This cardi, however, gave me nothing but trouble. It's based on The Knitter's Handy Book of Top-Down Sweaters. The first version got to big. The second version fit all right in the chest put the arms got too tight, and I had too much fabric under the arms. Then I forgot to stop knitting the body in time and got a sweater that was too long and didn't have any shaping. Then I got sick and tired, ripped the whole thing out and started again with a new pattern.

Nye dukkeklær

Strikkedukkene har ikke fått så mye oppmerksomhet i det siste. Jeg så for meg da jeg strikket dem at jeg kom til å strikke nye klær til dem jevnt og trutt, men i praksis ble det sånn at jeg heller prioriterte klær til meg selv.

Mitt bidrag til bytteringen

Da jeg researchet dukkene før jeg strikket dem (hørte jeg noen si "nerd"?) ble jeg med i Facebook-gruppa Dokke-makere, og da administratoren der for noen uker siden satte i gang en byttering hev jeg meg på. Det er bra med et spark i baken for å få strikket noe nytt, og det tok ikke mer enn et par dager å lage en liten genser av latvisk garn, fra en genseroppskrift jeg har laget selv.

I bytte fikk jeg dette søte antrekket, en sydd olabukse og en strikket genser. Jeg må si at jeg synes det var jeg som kom best ut av denne byttehandelen.

Konsis mønsterskriving

Pinneguri skrev et innlegg om Maja-mössan på bloggen sin i juni. Dette gamle mønsteret er på bare 6 setninger, og blir en søt, liten kyse.

Jeg strikket mønsteret i Drops Big Merino og syntes det ble litt tett - det kan godt være kysen hadde blitt finere hvis jeg hadde gått opp til 4.5 mm.

Det tok en dag å strikke (på toget fra Oslo til Bergen), så strikkeprossessen er omtrent like kort som mønsteret.

De myke fakta;
Mønster: Maja-mössan
Størrelse: 6 mnd?
Garn: Drops Big Merino
Pinner: 4 mm
På ravelry: Maja-mössan

Prøvelapp

Som jeg nevnte for et par uker siden får man mange forespørsler om strikkehjelp når man strikker så mye offentlig som meg. Jeg har overbevist mange venninner om at de må begynne å strikke, eller kanskje mer presist, at de bør begynne igjen - de fleste av dem har strikket et skjerf eller tovede tøfler før.

"Jeg kan hjelpe deg" sier jeg. "Det er ikke så vanskelig å strikke etter mønster, jeg forklarer deg det hvis du står fast!" annonserer jeg selvsikkert. Og så går de av gårde og kjøper et garn fordi de likte fargen, de strikkepinnene som står på bandreolen og så finner de en oppskrift som overhode ikke stemmer med strikkefastheten til garnet.

"Det går bra", trøster jeg. "Strikk en prøvelapp, så kan jeg tilpasse oppskriften til din strikkefasthet".

En liten lapp som skal la meg måle strikkefasthet både i høyden og bredden.

Jeg ser at jeg med fordel kunne gitt litt tydeligere instruksjoner.

Julegodt og treig posting

Jeg har somlet fælt med denne posten, og jula er jo over for lenge siden. Men så lenge vi fortsatt er i januar så har jeg bestemt at dette fortsatt er innafor;

Noe av det beste jeg vet er Butterscoth fudge fra Harrod's i London. Dessverre er jeg ganske skjelden i London, så jeg har bestemt meg for at jeg må prøve å finne ut hvordan man lager det selv. Og jula er jo det perfekte tidspunkt, for da kan man gi fudgen i gave (så slipper man å spise hele selv og bli dobbelt så tykk, en uunngåelig konsekvens av å ikke gi den bort).

Mmmmmmm!

Jeg brukte en oppskrift fra Passion4Vintage, og kjøpte sukkertermometer på Clas Ohlson for at det skulle bli helt riktig. Fudgen ble veldig god, men ikke fullt så smuldrete som idealet. Den ble mer smuldrete etterhvert, så det er mulig at trikset bare er å la den tørke litt.

Ganske smuldrete, men ikke helt nok

Bitene er pakket inn i mellomleggspapir, som er perfekte i størrelsen for litt store fudgebiter. Fudgen ble gitt i gave til foreldre og besteforeldre.

Mellomleggspapir - jeg synes det var både fint og enkelt

Enkel bestillingsstrikk

Jeg har strikket et bittelite Nøstebarn-teppe til en liten gutt. Det måler ca 50x50 cm og veier rundt 70 gram. Det er jo ikke akkurat imponerende mål, men teppet skulle bare fungere som reserve-kosefille. Han har allerede et høyt elsket teppe som han må ha når han skal sove, men trengte et til å ha i barnehagen.

Nøstebarnteppene blir luftige og myke, og jeg tror absolutt at jeg må strikke et sånt hvis jeg selv får barn en gang.

Teppet ble påbegynt med garnrester fra det originale teppet, som ble strikket for 5 år siden. Da jeg gikk tom for garn kjøpte jeg et 50 grams-hespe, men forskjellen mellom disse to ble veldig stor. Det viser seg at Silkeulla til Nøstebarn gulner en god del. Heldigvis er ikke ettåringer kjent som de største strikke-kritikerene, så jeg bekymrer meg ikke så mye for det.

De myke fakta;
Mønster: #1904 Babyteppe fra Nøstebarn
Størrelse: 50*50 cm
Garn: Nøstebarn Silkeull
Pinner: 5.5 mm
På ravelry: Kosefille

Julegaver til en strikker

Jeg er sent ute med de siste jule-innleggene, men det er sånt som skjer når hverdagen treffer igjen.

Rett før jul vant jeg en jule-premie i en konkuranse hos Malsen og mor på Instagram. Jeg fikk denne fine boka, og to nøster deilig Semilla fra BC Garn. Når er jo jula strengt tatt over, men boka har flere basisoppskrifter som kan strikkes hele året i andre farger, og dessuten er det jo greit å ha den strikkede julepynten for neste år i boks.

I tillegg fikk jeg selvfølgelig strikkegaver av familien. Jeg hadde ønsket meg, og ble kjempeglad for å få, denne boken;

The Knitter's Handy Book of Top-Down Sweaters av Ann Budd

Som jeg nevnte i Årskavalkaden har jeg blitt mindre og mindre interessert i å strikke etter andres mønster og mer og mer interessert i å finne på mønstrene selv. Så da er det supert med en bok som viser hvordan det skal gjøres. Denne boken blir nok et godt tilskudd til forsettet om å publisere egne mønstere i år.

Årets siste gave er fra meg selv til meg selv; Jeg har kjøpt Kate Davies' nye bok Yokes, og gleder meg til å få masse inspirasjon og forhåpentligvis lære enda mer om både strikkehistorie og genserkonstruksjon.

Strikkelærling

Noe av det morsomste med å strikke så mye og så offentlig som jeg gjør, er at du får gleden av å være mange menneskers "strikkeekspert". Rett som det er får jeg spørsmål om hvordan votter skal felles eller bilder av noens første strikketøy. I jula spurte min eldste lillesøster meg om jeg kunne lære henne å strikke sokker.

Min filosofi når det kommer til å lære å strikke er at det er best å lære ved å lage noe man faktisk har lyst på. Greit at man "skal" eller "bør" begynne med enkle ting, og at hælfelling visstnok er forferdelig vanskelig, men det beste er jo å strikke noe man er motivert for. Lillesøster kunne strikke rett, for hun strikket et halvt skjerf for to år siden. Så jeg minnet henne på hvordan man legger opp, lærte henne å strikke vrangt, forklarte prinsippene bak magic loop og veiledet henne gjennom hælfellingen. Og på bare noen få dager i jula hadde hun produsert to flotte sokker til seg selv!

Hun var ganske stolt, og jeg er om mulig enda stoltere. Tenk at dette er hennes andre strikkeprosjekt noen sinne!

De myke fakta;
Mønster: En blanding av forskjellige dropsmønstere til Fabel
Størrelse: 38
Garn: Fabel, holdt dobbelt
Pinner: 4 mm
Mesterstrikker; Lillesøster

Vinterjakke

Jeg strikket flere jakker i år i fjor, men denne var (til forskjell fra de andre) ikke til meg. Mormor bestilte en sommerfugljakke i sommer, men ettersom jeg ikke syntes det var så fristende å strikke det samme plagget to ganger forhandlet jeg meg fram til noen endringer.

Jakka er strikket med samme grunnoppskrift og samme garn, men på større pinner, uten intarsia langs stolpen og med snøfnugg i stedet for sommerfugler på bærestykket.

Jakka ble lagt opp da den ble bestilt, altså i juni. Den har ikke vært på toppen av prioriteringslista i høst (der har egostrikken vært), men jeg har strikket litt og litt på den. Målet var å bli ferdig i romjula, og det så ut til å gå riktig vei, helt til jeg gikk tom for garn. Heldigvis stilte Pinneguri opp da jeg klagde i min nød på Facebook, og lot meg få et halvt nøste så jakka kunne strikkes ferdig.






















Knappene er kjøpt på Perlehuset.

De myke fakta;
Mønster: Egenmekk, basert på Winter Fantasy Jacket
Størrelse: L
Garn: Shetland Soft fra Malsen og Mor
Pinner: 3 og 3.5 mm
På ravelry: Another blue jacket

My grandmother wanted a cardigan like the butterfly cardigan I knit this summer, but since I find knitting the same thing twice quite boring I negotiated some changes, the most important being that there was no intarsia, and that the yoke is decorated with snowflakes instead of butterflies. I cast on the cardigan in June, but since I prioritized knitting for myself this fall it took 6 months to complete it.

Året som gikk, 2014

Noen fullførte prosjekter fra 2014

Siden bloggen beleilig nok fyller 1 år i dag passer det med en kombinert bursdagspost og årskavalkade. 2014 har vært et godt strikke-nerde-år for meg. Jeg laget strikke-blogg (det blir jo ikke særlig mer nerdete enn det) og begynte å strikke ting jeg hadde funnet på selv. I tillegg har året vært preget av en større egoisme i strikkingen enn tidligere (les; flere plagg til meg selv). Et sånt nerdeår må selvfølgelig avsluttes med litt tallnerding.


Strikkestatistikk;

Sammenlignet med i fjor har jeg strikket mindre i superwash og mer i alpakka. Samlet sett er det likevel disse to fibertypene som kommer best ut også i år.

I år som i fjor kjøper jeg mest garn fra Garnstudio og Sandnes Garn. Jeg er ikke en luksus-strikker når det kommer til garnprodusent. Det mest eksklusive garnet i år var Shetland Soft fra Malsen og mor.

Jeg strikker desidert mest med de tynne pinnene. Kanskje ville jeg hatt litt flere ferdige prosjekter hvis jeg strikka mer på pinne 4 og oppover?

Av det som blir ferdig har det skjedd et skift fra i fjor. Mens barneklærne var den største gruppen i fjor har voksenplaggene tatt dem igjen i år. Hadde jeg telt antall strikketimer eller antall meter garn i stedet for antall prosjekter ville nok andelen barneklær vært enda mindre.

Som en direkte konsekvens av at antallet barneklær har sunket har antallet klær som havner rett i gavelageret også gått ned. Antallet plagg som faktisk er i bruk har gått tilsvarende opp, noe jeg klassifiserer som en positiv utvikling.

I fjor registrerte jeg ikke hvor jeg fant oppskriftene jeg brukte, men i år er den største gruppen plagg strikket i mer eller mindre egne design. De fleste er basert på eksisterende mønstere, så derfor kaller jeg dem egenmodifisert, heller enn egen-designet. Den nest største gruppen er oppskrifter jeg har funnet på nettet, stort sett via Ravelry.

Kåringer;

Tall er selvfølgelig ikke alt. Noen prosjekter fortjener litt ekstra, helt spesiell oppmerksomhet. Her kommer årets kåringer;

Vinnerene av årets kåringer

Årets favorittplagg; Lopapeysa. Jeg kunne brukt den hver dag.

Årets bommert; Bunadsokker. Det skal jeg ikke prøve på igjen.

Årets best mottatte; Zerlina-dukken, som er med mottakeren sin på alle barnehagens ha-med-dager.

Årets langdryge; Snøfnugg-jakke til mormor, 6 måneder og 9 dager fra start til slutt, avsluttet en dag før årsskiftet. Jeg har ikke rukket å poste den på bloggen ennå, men den er faktisk ferdig! Edit; Her er jakka.

Årets geniale oppdagelse; Parallellstrikk - det går an å strikke flere ting på en gang. Fra to om gangen i juli, til 4-5 prosjekter i snitt i løpet av høsten.

Favorittdesigner(e); Tror det må bli Arne og Carlos, med både strikkedukker, julekuler og påskeegg.

Årets teknikk; Intarsia/gobelinstrikk i sommerfugljakka. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som likte dette, for sommerfugljakka er også det av mine prosjekter med flest hjerter på Ravelry.

Årets destinasjon; Riga. Å, jeg vil tilbake!


Bloggen;
Bloggen er jo ikke et strikkeprosjekt, men den fortjener også oppmerksomhet på bursdagen sin. Den har 75 innlegg og rundt 17 000 sidevisninger, jeg synes ikke det er så verst for en ett-åring.

Det desidert mest leste innlegget (med dobbelt så mange sidevisninger som nr 2) er faktisk ikke et strikkeplagg, men sirkelskjørtet jeg sydde i sommer. Som nr 2 og 3 kommer høst- og sommer-jakkene mine. Innlegget med flest kommentarer er Lopapeysa.

Bildet som fulgte med den første bloggposten

Jeg setter stor pris på alle som leser bloggen, både dere som kommenterer og dere som bare leser. En spesiell takk til Pludrehanne som postet den aller første kommentaren på bloggen, og Hobbyugla som var den første som inkluderte meg i bloggrollen sin.

Planen for 2014 - hvordan gikk det?
Ved forrige korsvei var planen å strikke mer til barn, og hekle noen flere tepper. Det fikk jeg ikke til (eller bør jeg kanskje heller si at jeg ombestemte meg). Barneklær så en nedgang på 21 prosentpoeng siden i fjor. Jeg har ikke heklet et eneste teppe siden sols(tr)ikkes Sirkel i kvadrat. Men jeg er likevel særdeles fornøyd med strikkeåret 2014!

Planer for 2015
En gang rundt juletider 2013 (altså rett før jeg startet bloggen) bikket jeg over en eller annen grense der folk plutselig ble interessert i å bestille strikkeplagg fra meg. Et av forsettene for neste år er at jeg skal bli flinkere til å si nei når jeg blir spurt om å strikke ting for andre. Jeg blir så glad når de spør, men jeg synes stort sett det er morsomst med prosjekter jeg har begynt på av eget initiativ.

Idealet for neste år.
Bilde fra Pinterest. Jeg har dessverre ikke klart å finne kilden.

Jeg har lyst til å strikke enda mer til meg selv, og kanskje noen flere småplagg - det er jo kjekt å ha litt luer, skjerf og votter, ikke bare jakker og gensere. Og sist men ikke minst; jeg har ambisjoner om å publisere mønstere på noen av tingene jeg har strikket i år. Hvis jeg tør.

Godt nytt år, kjære blogglesere. Vi snakkes i 2015!