Klippe klippe

Jeg ville bruke litt tid på å skrive om klippingen av Loppa. Mange synes det er skummelt å klippe i strikketøyet sitt, særlig uten å bruke symaskin til å sikre kantene, men strikker du i ren ull er det ingen grunn til å være redd for å klippe. Dette finnes utallige tutorials på nettet, og et nesten uendelig antall teknikker når man vil klippe i strikketøy. Grunnen til at man kan klippe uten å sy over kantene først er at ren ull tover seg bittelitt i seg selv, og at strikketøy har vanskelig for å rekke seg opp sidelengs. Prøv selv neste gang du strikker en prøvelapp. Klipp prøvelappen på langs og forsøk å dra i lappen og trådene for å rekke seg opp i den retningen garnet er strikket. Det er ikke så lett.

Klipp-klipp.

Det finnes mange måter å forholde seg til klippekantene på. En metode jeg synes virker veldig kul, men nok aldri kommer til å ha tålmodighet til å prøve, er Knotted steek, der man rekker opp alle klippemaskene, klipper dem og så knyter hver eneste tråd-ende sammen og syr dem inn på baksiden av strikketøyet.

Jeg prøvde meg på knotted steek da jeg strikket prøvelapp til Loppa.
Orket ikke å sy inn endene, da.

Den metoden jeg vanligvis bruker er å hekle to kanter i midten av klippemaskene og klippe mellom dem. Mange syr klippekanten fast på innsiden av jakka, men det pleier jeg ikke å ta meg tid til. Både Pinnsvinjakka, sommerfugljakka og Elinor har løse klippekanter på innsiden av jakka. Alle tre jakkene er godt brukte og det har aldri vært et problem at kantene ikke er sydd fast. Da jeg strikket Papilio til en venninne tok jeg meg tid til å sy inn kantene. Jeg kan ikke si at jeg synes det ble så voldsomt stor forskjell:

Løse kanter                                                        Isydde kanter

Loppa var den første jakken jeg strikket der jeg klippet og sydde på bånd. Bånd kan brukes på forskjellige måter på innsiden av strikkejakker. Kate Davies viser et par eksempler på bloggen sin der båndet er sydd på baksiden av selve knappestolpen for å forsterke den (nederst i innlegget). Jeg foretrekker å forsterke knappestolpen ved å strikke den i dobbelt garn når jeg strikker med det aller tynneste garnet (Supersoft, for eksempel). Begge Papilio-jakkene har knappestolper i dobbelt garn.

Et annet alternativ, og det jeg gjorde på Loppa, er å sy båndet over klippekanten. På den måten reduserer man slitasje på kantene, og innsiden av jakka får en pen finish.

For at båndet, som bare er 1,5 cm bredt, skulle dekke over hele klippekanten lot jeg være å hekle forsterkning langs klippekanten, men klippet uten noen form før støtte (se øverste bilde). Klippekantene ble fortsatt litt for brede, så jeg klippet av en remse på hver side av jakka, og endte opp med et par tynne klippekanter (ca en og en halv maske på hver side).

Restene etter den ene klippekanten, den gjenstående klippekanten, og båndet
som på dette tidspunktet bare er sydd fast langs den ene siden.

Deretter sydde jeg båndet over den lille klippekanten som gjensto. Jeg lærte en viktig lekse mens jeg sydde i bånd. I ettertid virker det helt åpenbart, men jeg tenkte ikke på å passe på at båndene på hver side av jakka er akkurat like lange. Derfor fikk jeg på første forsøk to knappestolper som var helt ulike i lengde. Den ene knappestolpen hadde strukket seg for å tilpasse seg et bånd som var en god del for langt. Jeg klippet av det lengste båndet, klippet det kortere og sydde det fast igjen. Det var en irriterende feil, men i alle fall ikke en type feil man gjør mer enn en gang.

Steeks can be handled in a myriad of different ways. I usually use a crochet steek that I don't sew down after cutting. Picture 3 shows a comparison between a crochet steek that is not sown down (left), and one that is (right). On my Flea cardigan I decided to forgo the crochet edges and cut the steek without any reinforcement. I finished by sewing a ribbon over the steek stitches. To make the ribbon cover the whole steek I trimmed them quite a bit.

Gavesokker

Jeg har flyttet til den andre siden av Atlanterhavet for en stund, og i den forbindelse var det noen hjelpsomme damer som fortjente en gave. Det har vært nok norske studenter her til at jeg antar at de har fått dosen sin av Freia melkesjokolade, og siden flerfargestrikk er utrolig eksotisk her i San Francisco ble det mønstrede sokker.

Russesokker

Jeg gikk for latmanns-løsningen og valgte meg en oppskrift på pinne 3.5 med etterpå-hæl. Oppskriften Russesokker er hentet fra boka Strikkelyst, men finnes også som gratisoppskrift her.

Jeg strikket to varianter av disse sokkene, men det første ble gitt bort for jeg rakk å ta skikkelige bilder. I den første varianten fulgte jeg oppskriften og strikket to stjerner før jeg strikket hælen, men det gjorde bare at de ble litt for lange og veldig trange øverst på leggen. Versjon nummer to fikk nøye seg med en stjerne før hælen.

Hælfelling

Av en eller annen grunn angir mønsteret at du skal strikke diamant-mønsteret over begge sidene av både hæl og tå. Det synes jeg er toppen av latskap fra designerens side med et mønster som egner seg så godt for felling. Det tok meg 2 minutter å lage et fellediagram som gjorde at bladmønsteret fortsatte ned hele hælen og ut på tåa.

Med unntak av det underlige designvalget likte jeg mønsteret godt. Det er ikke utenkelig at jeg henter det fram neste gang jeg trenger en kjapp gave.


De myke fakta;
Mønster: Russesokker fra boka Strikkelyst
Garn: Mor Aase Superwash
Pinner: 3.5 mm
På ravelry: Gifting socks og More gifting socks.









I have moved across the Atlantic for a while, and have knitted socks for two ladies who helped make the move happen. I chose the lazy way out and used a pattern that is knit on 3.5 mm needles with an afterthought heel. Seeing as colorwork is seen as very exotic here in San Francisco both recipients were suitably impressed. I had to modify the pattern a little, as for some inexplicable reason it's designed so that you use the diamond pattern both over and under the heel and toe. As far as I can tell there is no excuse for not continuing the leaf pattern all the way down.

Internasjonale lopper

Som jeg nevnte da jeg skrev om jakka som ikke ville samarbeide var det meste av Riga-garnet mitt kjøpt uten en plan. Loppa er et resultat av noe av det planløse-garnet, men det måtte suppleres med litt norsk Finull for å få nok farger i bærestrykket.

I kjent stil ligger jeg et stykke bak på trendene, med et Pinneguri-mønster som er halvannet år gammelt.

Jeg lærte av mine feil (og mine mer vellykkede modifiseringer) fra Sinnasaujakka - Loppa er strikket i en størrelse mindre for å ikke bli bulkete i ryggen (jeg flyttet ca 20 masker fra ryggen til ermer og forstykker), og jeg gjentok halsfellingen, selv om jeg valgte å gjøre den litt videre denne gangen.

Jakka er klippet opp uten heklekant, fordi jeg skulle sy på dette søte båndet jeg har kjøpt på Karmin Gaver og Garn i Kristiansand. Knappene er kjøpt på Britex, en stoffbutikk ved Union Square, som kan anbefales hvis du tar deg en tur til San Francico en gang.

Bildene er forøvrig tatt i Chinese Pavilion i Golden Gate Park, en kort rusletur fra huset mitt.

De myke fakta;
Mønster: Damejakka Loppa
Størrelse: S
Garn: Latvisk garn + Finull
Pinner: 3 mm
På ravelry: Pink fleas

International fleas:
This cardigan is knit in the yarn I bought in Riga, and is supplemented with a couple of skeins of  the Norwegian yarn Finullgarn to get enough colors for the yoke. The construction is almost identical to the Angry sheep cardigan, which is the basis for my hedgehog version, so I knew what modifications I needed to make. The buttons are bought at Britex near Union Square in San Francisco (I highly recommend this store), and the pictures are from the Chinese Pavilion in Golden Gate Park.